fbpx Slik opplever unge å bli utsatt for tvang Hopp til hovedinnhold
Ny rapport

Slik opplever unge å bli utsatt for tvang

Engstelig barn som gjemmer ansiktet i hendene.

Det finnes barn i Norge som opplever å bli holdt nede, lagt i belter, isolert og tvangsmedisinert. Denne uken fortalte de makthaverne hvordan slikt faktisk oppleves.

Hvordan er det å sitte alene, livredd og sint på gulvet og høre bestemte skritt nærme seg i korridoren nok en gang?

Hvordan er det å bli holdt nede av voksne du stoler på, de som faktisk er satt til å hjelpe deg, når du selv er traumatisert etter fysiske overgrep?

Hvordan er det for et barn i puberteten å bli kroppsvisitert og fotfulgt av en voksen i dusjen og på do?

Hvordan er det å bli utsatt for tvangsmedisinering eller isolering når du lengter etter trøst og kjærlighet?

Mennesker med makt

Mandag 18. februar ble rapporten « Hvis jeg var ditt barn – om tvang i psykisk helsevern » fra Forandringsfabrikken kunnskapssenter lagt frem.

Her har man innhentet synspunkter og råd fra 63 unge i alderen 13 til 21 år, som alle har erfaring fra psykisk helsevern i Norge.

Lanseringen av rapporten fant sted i et rom fylt av mennesker med makt til å endre saker og ting: Helse- og omsorgsdepartementet, Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Barneombudet, Rådet for psykisk helse og Sivilombudsmannen i egen person var representert da seks ungdommer fortalte sterke historier og kom med råd.

Trygge rom

– Alle virker enige om at det bør brukes mindre tvang innen psykisk helsevern, men jeg tror folk må høre det fra vår side om vi skal ha håp om forandring, påpekte en av ungdommene.

– Jeg tror jo egentlig ikke at de voksne gjør det for å være slemme.

De fortalte blant annet om å bli sendt til isolasjonsrom innredet som glattceller, når man er på sitt sinteste og mest sårbare.

Vi vil bli stoppet, men vi må bli stoppet trygt!
Ung bidragsyter til rapporten

De kunne jo selv ønske å være for seg selv i et trygt rom, så hva med å lage skjermingsrom til steder man faktisk ønsker å være? Rom som skaper trygghet og ro, heller enn mer redsel?

– Vi vil bli stoppet, men vi må bli stoppet trygt! Ikke av voksne som læres opp i å bruke fysisk makt på måter som gir nye traumer. Og da må de ha kunnskap fra barn i den opplæringen.

Fakta
Dette sier de unge selv
  • «Noen ganger har det føltes som om de bare brukte tvang fordi de ville ha meg stille og rolig på natten, andre ganger fordi det var for lite folk på jobb.»
  • «Jeg har blitt brukt tvang mot i situasjoner hvor jeg har blitt sint, redd eller lei meg, eller hvis jeg ikke ville høre på det de hadde å si.»
  • «Den psykiske delen med tvangsbruk er grusom. Det føles som at noen gjør overgrep på nytt. Men nå er det enda verre.»
  • «Det trigger vonde ting jeg har opplevd med å bli holdt fast tidligere. Når jeg blir holdt, får jeg en reaksjon som gjør alt mye verre.»
  • «Alle sengeposter burde ha en rutine der det står at ungdommen må få snakke med en voksen som ungdommen er trygg på etter bruk av tvang. Hvis ikke kan mye vondt bli igjen inni oss. Men ungdommen må få velge hvor raskt etter tvangsbruken at dette skal skje.»

Alle sitater er hentet fra rapporten «Hvis jeg var ditt barn – om tvang i psykisk helsevern», Forandringsfabrikken kunnskapssenter 2019

Avstand, frykt og utrygghet

Rapporten tar for seg hvordan ulike former for tvang oppleves, deriblant skjerming, fastholding, tvangsernæring, kroppsvisitering, tvangsmedisinering og kroppsvisitering.

Også trusler om tvang og det å se andre pasienter bli utsatt for tvang, drøftes.

Et hovedbudskap fra ungdommen under lanseringen var at det i dag tys fort til tvangsmidler, og at dette bidrar til mer avstand, frykt og utrygghet mellom ungdommer og personell.

Ifølge psykisk helsevernloven §4–2 skal restriksjoner og tvang «innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig, tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak».

– Tvang skal være siste utvei, men jeg følte at de ga så fort opp. Man må jo heie litt på oss om det skal lykkes! Det nytter ikke om helsepersonellet er like negative som pasienten.

Mister tillit

Aldersgruppen 16 til 18 år ble trukket frem som særlig utsatt, da lovverket her tillater mer inngripende tvangsbruk enn for yngre barn.

Det ble påpekt at tvangsbruk ikke bare skader den som blir direkte utsatt for den.

– Husk at også andre ungdommer på en post kan miste tillit til de voksne, når man observerer at det utøves tvang, påpekte en av de unge.

– Vi skjønner jo at den som blir holdt fast, bare er sint og redd, og vet at vi selv kan bli sinte og redde.

– Jeg hadde tidligere erfart at voksne ville meg vondt og var sykt redd for dem, forteller en annen.

– De som har opplevd overgrep, kan ha lært seg at de bare må ligge stille for å få det overstått. De kan ha samme reaksjon ved tvang. Det føles som overgrepet skjer igjen.

Sterkt og tankevekkende

En av dem som var kommet for å lytte til ungdommene, var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H).

Hun understreket at det er et uttalt mål fra regjeringen at tvangsbruken skal reduseres, og mente rådene i rapporten bør være obligatorisk lesning for alle de gjelder.

Tjenestene må kunne møte brukerne bedre enn det som er tilfelle i dag, og vi har helt klart en jobb å gjøre
Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

– Det er ingenting av det ungdommen her i dag har sagt, som ikke er logisk, sier hun til Sykepleien.

– Tjenestene må kunne møte brukerne bedre enn det som er tilfelle i dag, og vi har helt klart en jobb å gjøre.

– Flere av de unge sa de hadde fått mest hjelp av dem som våget å strekke regelverket, dem som gikk utenfor komfortsonene og ga av seg selv. Trenger vi flere regelbrytere heller enn flere retningslinjer og regler?

– Jeg sier ofte at fagfolk må ta ansvar for både det de gjør og det de ikke gjør, og at det er de som tør å vise følelser som er de virkelig proffe, sier Erlandsen.

– Var det noe av det ungdommene fortalte som overrasket deg?

– Dessverre var det ikke det. Vi har lenge kjent til hva som er praksis, men enkelthistoriene er uansett sterke og tankevekkende. Det disse ungdommene har opplevd, kommer jeg til å ha med meg videre.

Fakta
Tvangslovutvalget
  • I 2016 oppnevnte regjeringen Tvangslovutvalget, som ledes av professor Bjørn Henning Østenstad fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
  • Utvalgets mandat er å foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren.
  • I dag er bestemmelsene spredt utover flere sett av regelverk, noe som gjør det vanskelig for både profesjonelle, pasienter og pårørende å vite hvor grensene går og når reglene brytes.
  • Rapporten fra Tvangslovutvalget er forventet å være klar til sommeren 2019.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse