– Au pairer med tuberkulose er i en sårbar situasjon

– De fleste opplevde å få god hjelp fra enten helsepersonell, vertsfamilie eller venner da de ble syke, sier hun. 

– Men au pairene er i en sårbar situasjon fordi visum, nettverk, bosted og alt er knyttet til vertsfamilien og det at au pairen kan løse oppgavene sine hos familien, sier hun.

Det forteller Camilla Rytterager Ingvaldsen, sykepleier, tuberkulosekoordinator i Vestre Viken – og masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Det er i sistnevnte rolle hun har undersøkt hvordan au pairer som får påvist tuberkulose når de kommer til Norge, opplever å bli ivaretatt av helsepersonell og av vertsfamilien. Masteroppgaven leveres ved Universitetet i Oslo i mai.

I forbindelse med en fagdag om tuberkulose arrangert av Folkehelseinstituttet, holdt hun et innlegg om den pågående masteroppgaven.

34 tilfeller

Rundt 2000 au pairer oppholder seg per i dag i Norge, de aller fleste kommer fra Filippinene.

Tall fra UDI viser at av 887 au pairer som kom til Norge i fjor, var 781 fra Filippinene. 

Filippinene står på Folkehelseinstituttets liste over land med særlig høy forekomst av tuberkulose.

I perioden fra 2014 til 2018 ble det registrert 34 tilfeller av aktiv tuberkulose blant au pairer i Norge, de fleste fra Filippinene. I tillegg fikk 74 au pairer forebyggende behandling for latent tuberkulose i denne perioden.

Vil presisere krav om undersøkelse

I Norge har personer som kommer fra land med høy eller særlig høy forekomst av tuberkulose og som skal være i landet i mer enn tre måneder, plikt til å la seg screene for tuberkulose.

I tuberkuloseforskriften står det presisert at personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal jobbe med barn, pleietrengende eller syke har plikt til å la seg undersøke for tuberkulose. Det er arbeidsgivers plikt å tilse at undersøkelsen er utført før tiltredelse. Dette gjelder også personer som er under opplæring eller hospitering i slike stillinger.

Per i dag er ikke au pairer entydig omfattet av forskriften, fordi de er her på kulturutveksling, opplyser Folkehelseinstituttet. Anbefalingen fra Folkehelseinstituttet er at au pairer som skal jobbe med barn, screenes på lik linje med arbeidstakere.

I en endring i smittevernloven som skal behandles i Stortinget 7. juni, foreslås det å presisere at krav om forhåndsundersøkelse også gjelder for dem som kommer til landet for å delta i kulturutveksling, slik som au pairer.

Latent og aktiv

Screeningen inkluderer ifølge Ingvaldsen et røntgen thorax, og en blodprøve. Blodprøven kalles IGRA. Dersom lungerøntgen gir mistanke om tuberkulose, blir det tatt sputumprøver.

– Det er mange i verden som er smittet, så mye som 1 av 4 av verdens befolkning, men kun 5 til 10 prosent av disse vil kunne utvikle sykdom i løpet av livet. Det er forskjell på latent tuberkulose og aktiv tuberkulose, kun det siste smitter, sier Ingvaldsen.

Kulturutveksling

I masteroppgaven har Ingvaldsen dybdeintervjuet fem au pairer som har vært syke med tuberkulose og deres vertsfamilier.

Hun har også snakket med alle de 32 tuberkulosekoordinatorene ved norske sykehus, levert ut spørreundersøkelser til disse, samt hatt samtaler rundt temaet.

Videre har hun snakket med andre helsearbeidere, au pairer og vertsfamilier som har latent syke eller ikke-syke au pairer, og organisasjoner som jobber med denne problemstillingen.

– Au pairene hadde akkurat kommet til Norge, de er her på kulturutveksling. De hadde lite sosialt nettverk og var engstelige for å miste det de hadde. Det er generelt stort stigma rundt sykdommen, og alle au pairer som kommer til Norge, er påvirket av dette i større eller mindre grad, sier hun.

Hovedspørsmålene hun har sett på, er hvilket støtteapparat au pairene opplevde å ha, og hvordan de brukte dette gjennom sykdomsperioden.

Mistet vertsfamilie, fant ny

– Av de fem jeg snakket med, var det to som mistet sin opprinnelige vertsfamilie grunnet sykdommen. De fant nye familier, sier hun.

Begge ble screenet ved ankomst, men smittefrykt hos vertsfamiliene førte til oppsigelse av kontrakten.

– Tross dette er det en av de to som har fortsatt kontakt med sin opprinnelige vertsfamilie. De andre ble godt tatt vare på av vertsfamiliene, og disse sa under intervju at de aldri vurderte å si opp kontrakten de hadde, sier hun.

– Dette er ikke statistikk, men gir et øyeblikksbilde, understreker hun.

Intervjuene er gjort fra høsten 2017 til vinteren 2019. 

Luftsmitte og dråpesmitte

Lungetuberkulose smitter gjennom luften fra den syke personen til en annen. Når en person med tuberkulose i lungene hoster, nyser, snakker, ler eller synger, frigjøres bitte små smitteførende dråper eller aerosoler til luften, ifølge FHI. 

Standard behandling er seks måneder. For multiresistent tuberkulose kan behandlingstiden bli mye lenger, og flere pasienter opplever bivirkninger. Den syke vil bli isolert på sykehus så lenge de er smittsomme, og det er anbefalt med luftveisprøver før isolasjon oppheves, forteller Ingvaldsen. Etter to uker med riktig behandling er de fleste lungetuberkuløse ikke lenger smitteførende, og kan da fortsette behandlingen hjemme hos vertsfamilien.

Camilla Rytterager Ingvaldsen mener de syke au pairene fort havner i en vanskelig situasjon: Vertsfamiliene er både familie og arbeidsgiver.

Alvorlig

– Tuberkulose er en alvorlig og smittsom sykdom – når en au pair blir syk, er det en påkjenning for au pairen, men også for familien, sier Ingvaldsen.

Dette mener hun helsepersonell bør ta større høyde for.

– For vertsfamiliene er det også en vanskelig situasjon. Hvis au pairen har smitteførende tuberkulose, må det gjøres en smitteoppsporing, og ofte må hele familien screenes. Om noen er smittet, må de på forebyggende behandling. Den forebyggende behandlingen varer i rundt tre måneder, sier hun.

Best med fleksibilitet

– Mange blir kvalme og dårlige av behandlingen de får dersom de har blitt syke. Au pairene jeg snakket med, fortalte at det gikk best når de hadde et arbeidsforhold med fleksibilitet i arbeidstid og -oppgaver. Der det var mer rigid med hva som skulle gjøres når, opplevde de det som vanskelig å ta seg tid til å være så syk som man kan bli av behandlingen, sier Ingvaldsen.

Hun oppsummerer slik:

– Rettigheter hos au pairer når de blir syke er noen ganger svake, og kan styrkes.

– Informasjon til vertsfamilier er viktig, selv om de ikke har krav på det. Gi gjerne generell info om tuberkulose.

– Det er viktig med god informasjon om sykdommen til au pairer også under behandling. Vurder tolk. Gjenta informasjon etter oppstart når de er klar for å ta imot informasjonen.

Ullern bydel: – Få syke au pairer

Ifølge informasjon på UDIs hjemmeside, skal vertsfamilien sørge for at den obligatoriske tuberkulosetesten blir tatt med en gang au pairen kommer til Norge.

Kirsti Inderberg er smittevernhelsesykepleier i bydel Ullern i Oslo. Hun jobber for å få alle nyankomne au pairer til å teste seg for tuberkulose så snart som mulig etter ankomst til Norge. 

– I fjor ble 55 au pairer testet for tuberkulose i bydelen. 7 av disse hadde positiv Igra-test, forteller hun.

Igra-testen sier ikke noe om personen er syk av tuberkulose eller ikke, bare at bakterien finnes i kroppen. 

– De som har positive prøver blir fulgt opp. Men ingen av disse 7 au pairene har blitt syke, og de kan trygt jobbe med barn, sier hun, og viser til at de følger flytskjemaet for tuberkulose fra Folkehelseinstituttet. 

Rask røntgen

Inderberg prøver å få de nyankomne inn raskt, for å utelukke aktiv lungetuberkulose.

– Et raskt røntgenbilde er den beste måten å finne ut av det på. Er det ikke noe på røntgenbildet, er det helt greit å begynne å jobbe. Funn på røntgenbilde kan også vise om personen har fått behandling tidligere, det betyr ikke nødvendigvis at personen er syk. Men om det er funn på bildet, undersøker man videre. Er personen syk med lungetuberkulose, blir personen innlagt på sykehus under behandling, sier hun.

– Det er svært sjelden at jeg har vært borti at det skjer, sier Inderberg.

Mye ubegrunnet frykt for tuberkulose

– Mange, også helsepersonell, går med ubegrunnet frykt for tuberkulosesmitte, sier Trude Arnesen, overlege ved avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte ved Folkehelseinstituttet.

Mens sykdommen på verdensbasis er den infeksjonen som tar flest liv, er det svært lite nysmitte i Norge, sier Arnesen. 

I fjor ble det meldt inn 211 tilfeller av aktiv tuberkulose i Norge, en nedgang fra de foregående årene. De fleste av disse er ikke smittet i Norge.

Ikke smittsom etter behandling

– Det er bare ubehandlet, aktiv tuberkulose i lungene som er smittsomt. Tuberkulose i andre organer og latent tuberkulose er ikke smittsomt. Det er mange som ikke har fått med seg det, og det skaper ubegrunnet frykt, sier hun.

Arnesen understreker at det at Folkehelseinstituttet utgir en liste over land med høy eller svært høy forekomst av tuberkulose, ikke må føre til feilslutningen om at mennesker som kommer fra disse landene sannsynligvis er smittet.

– De aller, aller færreste som kommer fra høyforekomstland har smittsom tuberkulose.

– Hvis man bare finner de smittsomme tilfellene raskt og får startet behandlingen, er det ikke noe problem å la denne gruppen jobbe med barn eller pasienter – det er derfor vi har screeningen, sier hun.

– Etter behandling er man ikke lenger smittsom, sier hun.

Anbefaler ikke BCG til helsepersonell

Arnesen sier at det er et poeng at for eksempel au pairer fra Filippinene får tatt en test raskt:

– Vi screener jo en gruppe som i utgangspunktet er friske mennesker, så det er ikke mange tilfeller vi finner. Og ettersom tuberkulose er en langsom sykdom, er det ikke slik at vertsfamilien må kjøre direkte fra flyplassen til nærmeste sted for at au pairen skal få testet seg. Men det er lurt å få tatt lungerøntgen før man begynner å jobbe tett på barna i familien, sier hun. 

I 2008 og 2009 ble ikke BCG lenger gitt til alle barn i Norge, bare til dem som har økt risiko. Forekomsten av tuberkulose har ikke økt etter det.

I Norge er forekomsten av tuberkulose nå blitt så lav så lav at heller ikke alt helsepersonell blir anbefalt BCG-vaksine. I fjor ble anbefalingene endret, slik at det bare er helsepersonell som jobber på sykehus, direkte med pasienter med smittsom lungetuberkulose, eller dyrking av mykobakterier i laboratorium som blir anbefalt å ta vaksinen.

I tillegg anbefales BCG før lengre reiser til land med høy forekomst.