Ringesnoren som ble klippet med vilje: – Uetisk

Pasient- og brukerombudet i Sogn og Fjordane, Lisa Førde Refsnes, har over tid vært bekymret for sykehjemsbeboerne i Naustdal og Vågsøy.

– Selv om det handler om forholdsvis få meldinger, er bildet som tegnes nokså gjennomgående, sier Refsnes.

Siden 2016 har pasientombudet mottatt flere historier fra pasienter og pårørende ved sykehjemmet på Vågsøy. 

– En fellesnevner for alle historiene er mangelfull informasjon, og pasientenes mulighet til medvirkning, sier Refsnes.

Det var Firdaposten som først omtalte sakene (for abonnenter).

Kuttet alarmen

En sykehjemsbeboer fikk ringesnoren klippet av på kvelden og knyttet sammen igjen på morgenen. Praksisen ble forsøkt holdt skjult fra pasienter og pårørende.

– Det som er spesielt i denne saken, er at dette ikke handler om uventet svikt, men noe som er gjort med fullt overlegg, sier Refsnes.

At det i det hele tatt ble oppdaget, var tilfeldig:

Pårørende kom en kveld på uventet besøk til sykehjemsbeboeren. Ytterdøren var låst, men tilfeldigvis var det noen ved døren som slapp de pårørende inn. På denne måten ble ikke nattevaktene varslet.

– Da pårørende kom inn i gangen, forsøkte en ansatt å skynde seg inn på rommet til pasienten før pårørende rakk frem. Ringesnora hadde blitt frakoplet av den ansatte, som ikke rakk å kople på igjen ringesnoren, og opplegget ble avslørt, ifølge Pasient- og brukerombudets årsmelding for 2018.

Den ansatte har tilstått å ha kuttet ringesnoren. Årsaken som ble gitt, var at pasienten brukte ringesnoren for ofte. Pårørende ba ledelsen ved sykehjemmet om å kartlegge omfanget av hvor ofte dette ble gjort, og hvor mange av nattevaktene som var involvert.

Pårørende har fortalt til både ombudet og Fylkesmannen at svaret de fikk var: «vi er ikkje politi» og at sykehjemmet ikke hadde funnet ut av omfanget.

Fylkesmannen har gjort tilsyn

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn i saken og konkluderte:

«Personalet (har) løyst utfordringa med den hyppige bruken av ringeklokka med å ta fra pasienten høve til å tilkalle hjelp. Hendelsene pågikk over tid. Hendelsene med frakopling og avklipping av ringesnora vart ikkje registrerte som avvik eller dokumenterte på anna vis. Problemstillinga var likevel kjent for leiinga.»

Fylkesmannen sier videre at det ikke er forsvarlig å ta fra en pasient muligheten for å tilkalle hjelp. Fylkesmannen ba kommunen om å gå gjennom saken for å lære og bedre sine rutiner.

Manglende informasjon

Selv om Fylkesmannen i sin rapport sier at ringesnora ble frakoplet ved flere anledninger, har sykehjemmet kun erkjent at det skjedde den ene gangen den ansatte ble tatt på fersken. De pårørende har heller ikke fått noe informasjon fra sykehjemmet etter at saken ble avsluttet hos Fylkesmannen.

– Det virker ikke som om sykehjemmet tar inn over seg Fylkesmannens pålegg om å lære av saken. Dersom ledelsen ved sykehjemmet ikke bruker erfaringene i sitt kvalitetsarbeid, er det liten grunn til å tro at endring vil skje, sier Refsnes.

Hun mener slike holdninger er en fare for pasientsikkerheten.

– Pårørende og pasienter orker ikke si ifra dersom det ikke fører til endring. De resignerer, sier hun.

Refnes mener hovedgrunnen til at pasienter og pårørende gir beskjed, er et ønske om å bidra til at det blir bedre for den som kommer etter.

– Måten sykehjemmet har håndtert denne saken på, gir inntrykk av at kommunen ikke tar pasientopplevelsen eller vedtaket fra Fylkesmannen på alvor, sier hun.

Oppfølging av alvorlige symptom

Men dette er ikke den eneste saken sykehjemmet får kritikk for håndteringen av:

En pasient fikk symptom på alvorlig akuttsykdom. Sykehjemmet bad ektefellen om å komme til sykehjemmet, fordi situasjonen var alvorlig.

«Da ektefellen kom dit, var pasienten ukontaktbar og alene på rommet uten at det var mulig å få tak i personalet på avdelingen. Personalet hadde ikke kontaktet lege. Lege ble først kontaktet etter påtrykk fra ektefellen. Pasienten ble da akuttsendt til sykehus», ifølge ombudets årsrapport.

Ambulansepersonalet fortalte de pårørende at ambulanse burde vært kontaktet på et tidligere tidspunkt. Fylkesmannen opprettet tilsynssak etter hendelsen.

Fylkesmannen konkluderte med at sykehjemspersonalets håndtering var et så stort avvik fra god praksis at helsehjelpen pasienten fikk, ikke var faglig forsvarlig.

– Etter at Fylkesmannens rapport var klar, ønsket ektefellen et møte med sykehjemmet og de ansatte som var involvert i saken. Ifølge ektemannen stilte de ansatte spørsmål ved hva et møte skulle være godt for. Men de stilte på møtet, sier Refsnes.

På møtet får ektefellen beskjed av de ansatte om at de er 100 prosent sikker på at de ikke har gjort noe galt. De mener Fylkesmannens vedtak er feil.

– Pårørende har også fortalt at de ansatte ved sykehjemmet mener ambulansepersonellet ikke hadde lov å fortelle pårørende at ambulansen burde blitt tilkalt tidligere.

– Den pårørende fikk ingen unnskyldning. En av de ansatte sa direkte til ektefellen at hun ikke hadde noe å be om unnskyldning for.

– Med det som bakteppe, er det lite trolig at den påpekte svikten har hatt noen læringseffekt for sykehjemmet, sier Refsnes.

Dobbeltrom

En annen pasient skulle flytte permanent til sykehjemmet.

– Pasienten var tildelt plass på dobbeltrom på grunn av kapasitetsproblemer, forteller Refsnes.

Pasienten og pårørende hadde ikke fått beskjed om dette på forhånd. De fikk så vite at det kunne gå et år før pasienten fikk enerom. I denne venteperioden skulle pasienten dele rom med korttidspasienter.

– Selv om pasienten var tildelt permanent plass, kalte kommunen det konsekvent for et korttidsopphold, forteller Refsnes og legger til:

– Selv om kommunen har kapasitetsproblemer, kan de ikke underrapportere dobbeltromsproblematikk ved å kalle langtidspasienter for korttidspasienter.

Etter at Refsnes hadde er et møte med kommunen, har de lovet å rydde opp.

– Selv om sakene vi trekker frem her er alvorlige, er det viktig å være oppmerksom på at en rapport fra oss ikke gir et fullstendig bilde av driften av sykehjemmet, sier pasient- og brukerombud Lisa Førde Refsnes.

Kommunen lover å rydde opp

Kommunalsjef i Vågsøy kommune, Jeanette Jensen, har det siste døgnet fått mange henvendelser fra journalister etter at ombudets årsrapport ble lagt ut. 

– Dette er for så vidt ikke nye saker for oss. Fylkesmannen har avsluttet sakene, og vi har fulgt opp påleggene – men vi må helt klart bli flinkere, sier Jensen.

Hun legger seg flat overfor pasienter og pårørende som har hatt dårlige opplevelser ved sykehjemmet.

– Det skal ikke være slik. Pårørende og pasienter skal føle seg som en samarbeidspartner. Vi har jobbet med dette, og vi skal fortsette med det. Vi har fremdeles en vei å gå. Det er ikke godt nok i dag, innrømmer hun.

Kommunalsjefen sier de nå blant annet skal jobbe systematisk med kompetanseheving av ansatte, kommunikasjon og medvirkning.

Innfallet pårørende til nytt møte

Ifølge årsrapporten hevder sykehjemmet at snoren kun ble klippet en gang, mens Fylkesmannen i sin rapport skriver at dette skjedde flere ganger.

– Innrømmer dere nå at det skjedde flere ganger?

– Det er vanskelig for meg å si. Jeg var ikke der. Men mest sannsynlig så har det kanskje det, sier Jensen.

Kommunalsjefen har hatt møter med virksomhetslederen ved sykehjemmet, og de kommer nå til å kalle pårørende inn til nye møter.

– Jeg skal være med på møtene. Vi må få til en god dialog med de pårørende. Vi skal gå igjennom sakene på nytt og se hva vi kan gjøre bedre. Vi må lære, sier kommunalsjefen.

Hun legger til at kommunen har innført alt som trengs av systemer, prosedyrer og retningslinjer. På systemnivå er alt på plass, lover hun.

– Men det hjelper ikke hvis ikke de ansatte følger dem. Vi skal jobbe for å få til det, sier hun.

Tøft for de ansatte

Hele Norge har fått med seg saken om ringeklokken som ble klippet.

– Det er uetisk og ikke greit, sier Jensen.

– Jeg kan ikke annet enn å be om unnskyldning. Men … det er viktig å huske på at jeg også skal ta meg av de ansatte.

Jensen sier at de ansatte gjennom denne saken føler de er uthengt. Hun har derfor hatt et møte med de tillitsvalgte og skal sende ut et skriv til alle ansatte i løpet av dagen for å informere om hva det er som har skjedd.

– Det er viktig å minne om at vi har mange flinke ansatte som gjør en kjempejobb.

– Men dersom pårørendes fortellinger i årsrapporten stemmer, så tyder det på at noen ansatte ikke har opptrådt etter boka. Er du enig i det?

– Ja. helt klart. Men det jobber vi nå med, lover hun.

Håper det blir bedre

NSFs fylkesleder i Sogn og Fjordane, Oddgeir Lunde, har ikke kjennskap til saksinnholdet før nå, men sier til Sykepleien at de har opplevd andre utfordringer med Vågsøy kommune. Etter det Lunde kjenner til, er Vågsøy den kommunen som har størst utfordringer når det gjelder å ta imot pasienter fra Helse Førde. 

– Omfanget av ferdigbehandlede pasienter i Helse Førde som venter på plass i Vågsøy kommune, har i 2018 vært for høyt, sier han.

Lunde sier videre at både Vågsøy og Naustdal kommune straks må rydde opp i forholdene som beskrives som faglig uforsvarlig.

– Helsepersonell som gjør slike handlinger, handler faglig uforsvarlig. Ledere som tillater slik praksis, handler også faglig og administrativt uforsvarlig. Det er brudd på både lov og forskrift. Det skal ikke være slik i norsk helsevesen, sier fylkeslederen.

Lunde mener det er avgjørende at pasienter og pårørende skal kjenne seg trygge og ha tillit til at helsevesenet tar vare på dem på en kompetent og omsorgsfull måte.

– Politikerne i Vågsøy har ansvaret for at det er nok ressurser til å drifte sykehjemmet faglig forsvarlig.

Sykepleien har forsøkt å få kommentarer på saken fra Fylkesmannen, men det har så langt ikke latt seg gjøre.