80 prosent av brukerne av hjemmesykepleien i Bergen er fornøyde

Hilde Heggelien
GODT NYTT: Kun fire prosent sier de er misfornøyde med hjemmesykepleien i Bergen. Det er etatsdirektør Hilde Heggelien glad for å høre. 

De aller fleste brukerne av hjemmesykepleien i Bergen er fornøyde med tjenesten de får. Aldersgruppen 67–79 år er mest fornøyd med hjemmesykepleien, mens aldersgruppen 18–49 år er minst fornøyd.

Bergen kommune gjennomførte i januar og februar 2019 en spørreundersøkelse for alle brukere av hjemmesykepleie i kommunen. Til sammen ble 4617 personer invitert til å delta i undersøkelsen. Nå har 1917 av dem sagt sin mening om tjenesten. Det gjør at dette er den største undersøkelsen som er gjort i hjemmesykepleien i Bergen.

Dommen fra brukerne er i hovedsak positiv. 42 prosent av brukerne er alt i alt svært fornøyde med hjemmesykepleien, mens 45 prosent sier de er fornøyde.

– At over 80 prosent sier de er fornøyde med tjenestene de får av hjemmesykepleien, både når det gjelder hvordan de ansatte oppfører seg og kvaliteten på jobben de gjør, er godt å høre, sier etatsdirektør i Bergen kommune, Hilde Heggelien.

Fortsette med det som er bra

– Hvordan skal dere bruke undersøkelsen?

– Vi skal fortsette å gjøre det brukerne sier de er fornøyde med, sier Heggelien.

Kun fire prosent sier de er misfornøyde med tjenesten i undersøkelsen.

– På de områdene hvor brukerne er misfornøyde, må vi gå dypere inn i materialet og se hva vi kan gjøre. Noen områder er kjente: som for eksempel at brukerne ønsker at det er de samme pleierne som kommer hjem til dem, sier hun.

Heggelien mener de kan bli bedre på dette ved å informere brukerne bedre om hvem som er deres primærkontakt og gjøre dem mer tilgjengelige.

– Et annet område som vi lett kan gjøre noe med, er at pleierne blir flinkere til å vise brukerne sine identitetskort. Alle har dem med seg, men ofte tenker pleierne at «pasienten er godt kjent med meg». Sånn er det nok ikke, sier hun.

Yngre brukere har andre krav

I undersøkelsen kommer det frem at de yngre brukerne er mer misfornøyd med tjenestene enn de eldre.

– Overrasker det?

– Egentlig ikke. Yngre brukere har ofte andre behov enn eldre. Det kan også være at yngre har andre forventninger enn den eldre generasjonen, som er takknemlige for det de får. De yngre har for eksempel større krav til å komme seg ut på aktiviteter utenfor hjemmet, og er kanskje derfor mer opptatt av forutsigbare tidspunkt for når hjemmesykepleien kommer. Dette er et område vi skal se nærmere på, og se om vi kan finne noen løsninger for, sier Heggelien.

Etatsdirektøren sier hun gleder seg til å ta undersøkelsen med seg ut til enhetene, så den kan bli brukt i det daglige arbeidet.

– Det skal gjøres sammen med brukerne, brukerorganisasjoner og pårørende, sier hun.

Undersøkelsen kort oppsummert

Funnene i rapporten viser blant annet at:

  • Aldersgruppen 67–79 år er mest fornøyd med hjemmesykepleien, mens aldersgruppen 18–49 år er minst fornøyd.
  • Åsane og Fyllingsdalen er de to bydelene hvor brukerne alt i alt sier seg mest fornøyd.
  • Det er viktigere for brukere som har hjemmesykepleie flere ganger om dagen, at det stort sett er de samme ansatte som kommer enn for brukere som har hjemmesykepleie mer sjelden. Samtidig er det brukerne som har hjemmesykepleie flere ganger om dagen, som i størst grad opplever at de kjenner den ansatte som kommer.
  • Over 80 prosent av brukerne mener at de ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte, og godt over 90 prosent er enige i at de ansatte både behandler dem med respekt og vennlighet.
  • 49 prosent av brukerne i undersøkelsen har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til personlig stell. Over 80 prosent av disse er fornøyde.
  • 47 prosent av brukerne har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til å ta medisiner. Her er 90 prosent av de spurte fornøyde.
  • 26 prosent av brukerne har svart at de får hjelp av hjemmesykepleien til mat og måltider. Også her er brukerne godt fornøyde, selv om den samlede andelen i dette tilfellet er i underkant av 80 prosent.
  • De fleste får kontakt med sykepleien over telefon når de har behov for dette. De fleste mener også at hjemmesykepleien følger dem opp dersom det oppstår en forandring i deres helsetilstand.
  • De fleste brukerne ikke kjenner til at de kan kontakte hjemmesykepleien via helsenorge.no. Videre ser vi at det er en del brukere som ikke vet hva som står i vedtaket, eller som vet at de kan klage på dette.

Hva er faglig forsvarlig hjemmesykepleie?

Sammendrag

Bakgrunn: I dag er minstenormen for hva som er nødvendige og forsvarlige sykepleietjenester uklar. Særlig innen hjemmesykepleie synes det å være stor avstand mellom hva som er pasientenes behov for tjenester og de tjenestene pasientene faktisk får ivaretatt.

Hensikt: hensikten med artikkelen er å klargjøres innholdet i begrepet om sykepleiefaglige forsvarlige pleie- og omsorgstjenester.

Metode: Basert på funn fra en tidligere studie om sykepleiernes prioriteringer i hjemmesykepleien og pasientenes opplevelse av tjenesten presenteres tre krav til hva vi mener akseptable sykepleietjenester må kunne tilfredsstille: 1. Pasientene skal få hjelp til å få dekket grunnleggende behov. 2. Tildelte tjenester skal ivaretas i tilstrekkelig grad og i tråd med faglige normer. 3. Pasientens behov skal ivaretas slik at grunnleggende verdier i samhandlingen mellom sykepleier og pasient ikke krenkes.

Resultater: De tre kravene beskrives og diskuteres i forhold til relevant forskning på området. Kravene er kriterier på individnivå og begrunnes i sykepleiefaglige normer, verdier og kunnskaper samt hjemmesykepleiens hensikt og ansvar. 

Konklusjon: Forsvarlighetskravet til akseptable sykepleietjenester må være i tråd med sykepleiefagets grunnlag og hensikten med tjenesten. Sykepleierne har et eget ansvar for å innholdsbestemme hva som er forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp i hjemmesykepleien.

Sykepleierne i hjemmesykepleien skal ivareta pasientenes behov for pleie- og omsorgstjenester på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte (1-3). Det er imidlertid uklart hva som anses som minstenormen for nødvendige og forsvarlige pleie- og omsorgstjenester (4-6). Det mangler en grundig diskusjon av hvilke pleie- og omsorgstjenester som skal inngå i det offentliges tilbud, og hva som skal anses som en faglig akseptabel minstenorm (7-10). Hensikten med denne artikkelen er å avklare hva det vil si at tjenestene i hjemmesykepleien skal være faglig forsvarlig og at hjelpen som ytes skal være omsorgsfull.

Kravene til forsvarlige tjenester som presenteres i det følgende handler om kriterier i relasjonen mellom sykepleier og pasient. Kriteriene bygger på faglige normer i tråd med sykepleiens grunnlag og hjemmesykepleiens hensikt og ansvar.

Tre krav

Det første forsvarlighetskravet vi vil skissere innholdsbestemmer hvilke pleie- og omsorgstjenester sykepleierne i hjemmesykepleien skal ivareta. I det andre kravet klargjør vi hva omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp innebærer i forhold til disse tjenestene. Det tredje forsvarlighetskravet handler om hvordan