Vil få helsestasjoner til å fremme høytlesing

Portrett av Sigrun Feiring fra Foreningen !les.
BOKBAD: – Også ressurssterke familier med mange bøker i bokhylla må bli påminnet om at det er viktig å lese for barna, sier Sigrun Feiring fra Foreningen !les.

Ikke alle små barn blir lest for, men det håper prosjektet Bokstart å få gjort noe med.

– Høytlesing er veldig viktig for kontakten mellom barn og voksen, insisterer Sigrun Feiring fra Foreningen !les.

– Det gir felles erfaringer som knytter bånd, og kan bidra til at barnet utvikler et bedre ordforråd, blant annet fordi voksne finner andre ord i bøkene enn hva de bruker i sitt daglige språk.

Bokstart i 40 land

Feiring er prosjektleder for den norske satsingen Bokstart, som blant annet deler ut gratis bøker og informasjonsmateriell til småbarnsfamilier i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

Bokstart er del av en internasjonal bevegelse for å fremme høytlesning for de aller minste. Det hele startet i England i 1992, og ifølge Foreningen !les, er det per i dag over 40 nasjoner som har etablert slike satsinger.

Målet er å gjøre litteratur tilgjengelig for alle barn i alderen null til tre år, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre til høytlesning.

Gratis konferanse

Enkelte helsestasjoner rundt om i Norge har allerede, uavhengig av Bokstart, etablert samarbeid mellom lokale bibliotek. Det gjelder blant annet i Nord-Trøndelag, Ski, Audnedal, Bergen og Øvre Eiker.

Ofte kjenner ikke initiativtakerne til hverandre, men det kan det nå bli endring på.

Fredag 12. april arrangerer nemlig Bokstart en gratis heldagskonferanse på Sentralen i Oslo for utveksling av erfaringer og formidling av kunnskap om lesing og språkutvikling.

Her oppfordres ikke minst helsesykepleiere med anledning og interesse til å melde seg på. De som ikke har anledning til å komme, kan følge arrangementet på nett, der det vil bli strømmet direkte fra klokken 10.

På programmet står blant annet presentasjon av erfaringer fra land der liknende tilbud er blitt nasjonale satsinger. Konferansedeltakerne vil også få høre om ulike norske prosjekter og oppsummering av forskning.

Og selvsagt blir det høytlesning.

Færre leser for barna

I tillegg til at det kan være hyggelig med en lesestund på fanget, indikerer flere studier at høytlesning kan ha positive effekter for barns språkutvikling og senere leseferdigheter.

Blant annet fant en amerikansk studie fra 2015 klar sammenheng mellom det å lese for barn og aktivitet i de deler av hjernen som er knyttet til språklig utvikling.

Likevel er det ingen selvfølge for alle barn at noen leser for dem, og pilene kan se ut til å peke nedover.

I en svensk studie fra 2013, referert i Aftenposten, fant man for eksempel at andelen foreldre som daglig leste for barna sine, var halvert i løpet av de foregående ti årene. 

Bok uten tekst

Så langt har Foreningen !les hatt gående et pilotprosjekt med Bokstart i tre Oslo-bydeler – Alna, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo – med støtte fra kommunen og Gjensidigestiftelsen.

Her har småbarnsfamilier inne til åttemånederskontroll fått utdelt en informasjonsbrosjyre og boka «Revungen», som er laget spesielt for prosjektet. Boka er uten tekst, slik at alle familier kan bruke den, uansett opprinnelse og norskkunnskaper. Tanken er at de voksne kan snakke med barnet om bildene og situasjonene i boka.

Nå håper Foreningen !les på å utvide satsingen, og 11. april ble det klart at danske Egmont Fonden bevilger 1,3 millioner kroner til Bokstart-prosjektet.

Vil nå alle

– En del helsestasjoner sliter med underbemanning. Hvorfor bør nettopp dette prioriteres blant alle andre oppgaver?

– Dette er ikke ment å være noe helsesykepleiere og andre ansatte bruker ekstra tid på. I utgangspunktet vil det være snakk om å dele ut en gratis bok, samt en brosjyre om lesing og språkutvikling. Det kan for eksempel gjøres på helsekontroller der språk likevel er et tema, sier Feiring.

– Det er selvsagt fint om man bruker litt tid på å informere foreldre om betydningen av høytlesing, men det er ikke vår mening å pålegge nye oppgaver. Vi ønsker bare å understøtte arbeidet som allerede gjøres.

– Hvorfor satse på formidling gjennom helsestasjoner og ikke for eksempel barnehager?

– Fordi vi ønsker å nå alle, også barna som ikke går i barnehage. Undersøkelser viser ellers at sosial bakgrunn kan ha mye å si for hvordan barn gjør det senere i livet. Det å lese for dem er et enkelt og gratis virkemiddel for å gjøre dem bedre rustet til å fungere godt sosialt og gjøre det bedre i skoleløpet.

Les også:

Her er alle Norges mannlige helsesøstre

Montasje med alle norske, mannlige helsesøstre.
SNART HELSESYKEPLEIERE: Norges elleve mannlige helsesøstre har delte meninger om den nye, kjønnsnøytrale tittelen helsesykepleier, som etter alt å dømme blir formelt innført ved årsskiftet.