Beroliger gravide som bruker angst- og sovemedisin

Gravid kvinne med piller
MEDISINRÅD: Gravide med kroniske lidelser som angst, kan ha behov for medisinene sine i svangerskapet. Det er viktig at kvinnen og legen diskuterer risiko og nytte av medisinbruk.

En ny undersøkelse viser at barna til kvinner som brukte legemidler mot angst og søvnvansker i svangerskapet har fått minimale skader.

Postdoktor Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo har nå lagt nå fram en stor undersøkelse om gravide kvinners bruk av legemidler, skriver Titan.UiO.no på sine nettsider.

Undersøkelsen omfatter data om 36 000 gravide kvinner, samt medisinbruken og barna deres.

Beroligende resultat

Lupattelli og kollegene ville vite om kvinner trygt kan bruke angstdempende medisiner og sovemedisiner under svangerskapet.

– Vi forsket på alle benzodiazepiner (diazepam, oxazepam, alprazolam, nitrazepam, midazolam, flunitrazepam, og clonazepam) og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem), forteller Lupattelli til Sykepleien.

Undersøkelsen ble utført på barna til mødre som hadde brukt medikamentene. Forskerne undersøkte om barna hadde økt forekomst av ADHD-symptomer, eller reduserte motoriske evner og kommunikasjonsevner, fem år etter fødselen. Forskerne undersøkte også når i svangerskapet, og hvor lenge, de gravide kvinnene hadde brukt de aktuelle legemidlene.

Resultat var beroligende. Gravide kan bruke legemidlene i lave doser og i korte perioder uten å bekymre seg.

Små utslag

– Vi fant av barna som ble eksponert for benzodiazepiner/z-hypnotika under siste del av svangerskapet, hadde litt høyere problemer med grovmotorikken og kommunikasjonsevnen sammenliknet med barna som ikke var eksponert under svangerskapet, sier Lupattelli.

Likevel er risikoforskjellen blant disse to gruppene av barna liten, hvilket betyr at dette ikke har en stor klinisk betydning.

– Før vi kan si 100 prosent sikkert at medikamentene er trygge, trenger vi flere studier som kan bekrefte resultatene vi fant, påpeker hun.

Gi kunnskap om medisinbruk

Rundt 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og cirka 600 av dem får bruk for medisiner mot for eksempel angst, depresjoner eller søvnproblemer under svangerskapet, skriver Titan.

Når et nytt legemiddel skal godkjennes, er gravide kvinner som regel ekskludert fra de kliniske studiene som gjennomføres.

– Jeg synes at kvinner må være informert om risiko og nytte av medisinbruk under svangerskapet. Vi ønsker ikke å skremme gravide med at alle legemidler er skadelige. I stedet ønsker vi at kvinner kan ta informerte beslutninger om behandling under graviditeten, sier Lupattelli.

– Kvinner med kroniske lidelser som angst kan ha behov for medisinene sine i svangerskapet, og derfor er det viktig at kvinnen og legen diskuterer risiko og nytte av medisinbruk i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

Les også:

Dette sier sykepleierne om å dele ut vanedannende medisiner

Bildet viser medisinen Xanor

«Vi kan ikke sitte og holde i hånden i flere timer, dessverre.» Her er sykepleiernes svar om vanedannende angst- og sovemedisiner.

I Sykepleiens undersøkelse svarer en av tre av dem som svarte på undersøkelsen at de månedlig eller oftere har delt ut vanedannende medisiner på grunn av tidsnød eller ressursmangel, når de mener andre tiltak hadde vært mer hensiktsmessige.

Over 200 svar

Svarene under er hentet fra fritekstfeltet som var åpent under dette spørsmålet i Sykepleiens spørreundersøkelse:

«Har det hendt at du, på grunn av tidsnød eller ressursmangel, har gitt pasienter angst- og sovemedisiner selv om du har ment at det ville være bedre for pasienten om han/hun ble fulgt opp på en annen måte?»

Enkelte tekster er noe redigert av hensyn til lesbarhet.

En av sykepleierne forklarer det slik:

«Når pasientene allerede er avhengige og står på medikamentet ved behov er det vanskelig å holde tilbake administrasjonen. Det kan til nød utsettes med noen timer. Det er vanskelig for dem å tolerere ubehaget de står i under avrusningen og de er vant til å døyve ubehaget med rusmidler.

Ofte er det pasientenes manglende vilje til å utholde ubehag det kommer an på, andre ganger at

Les også: