fbpx Lønnsoppgjøret: Håper på enighet, men er klare for streik Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2019: Håper på enighet, men er klare for streik

Tre hovedtillitsvalgte som er tatt ut i streik
KLAR TIL KAMP: De tre NSF-hovedtillitsvalgte Marthe Røyne-Helgesen fra Bærum (t.v.), Kristine Katrud Ask fra Drammen og Christin Helén Skogen fra Rælingen (t.h.) er klare for streik. Foto: Privat

Blir ikke KS og Unio enige innen midnatt, tas 200 sykepleiere ut i streik. Sykepleien har snakket med tre av dem.

Meklingsfristen i kommunesektoren er natt til fredag. Selv om Unio håper på en løsning, er rundt 200 sykepleiere og flere tusen lærere klare til streik fra klokka 06.00 fredag morgen.

Årsaken til bruddet i forhandlingene er at lærerne som har lengst utdanning, fikk et dårligere tilbud enn andre arbeidstakere.

NSF fikk på sin side et historisk godt lønnstilbud fra KS.

Her kan du se oversikten over hvor de 198 sykepleierne som kan tas ut i streik jobber.

Her kan du se listen over samtlige 7000 Unio-medlemmer som tas ut i streik.

To tatt ut i Rælingen

I Rælingen kommune er NSF-hovedtillitsvalgt Christin Helén Skogen klar til streik.

– Vi er to sykepleiere som er tatt ut: en helsesykepleier på videregående skole og meg, sier Skogen.

Hun er i tillegg nestleder i det lokale konfliktberedskapsutvalget. Det betyr at hun har ansvar for det praktiske arbeidet under streiken. Hun skal også sørge for at samarbeidet med det sentrale konfliktberedskapsutvalget går så knirkefritt som mulig.

– Sammen er vi sterke

– Hva tenker du om at sykepleierne kan bli kastet ut i en streik etter et historisk godt oppgjør?

–  Jeg tenker at vi er en del av Unio. Når Utdanningsforbundet ikke fikk et tilbud de kunne godta, må vi være solidariske. Sammen er vi sterke, slår hun fast.

Skogen har fått en del spørsmål fra sykepleiere som er fornøyd med lønnstilbudet KS ga sykepleierne, og som synes det er rart at de kan bli tatt ut i streik.

– Jeg forklarer at det er en konsekvens av at flere forbund er samlet i en hovedorganisasjon. Det er også slik at de fleste som er tatt ut i en eventuell streik, er lærere, men at vi må være med og markere at vi støtter deres krav. De fleste har forståelse for det. Neste gang kan det være vi som trenger støtte fra lærerne, legger hun til.

– Jeg tror ikke det blir søvn på meg i natt

– Er du spent på om det blir streik?

– Ja, det er jeg. Det beste hadde vært om de blir enige, men vi er absolutt klare for streik.

Skogen er klar over at meklingen kan fortsette ut over natten.

– Jeg tror ikke det blir søvn på meg i natt, sier hun og ler litt over telefonen.

Blir det streik får hun melding fra Unio sentralt klokka 06.00 fredag.

– Da møtes alle som er tatt ut i Rælingen opp på et leid lokale klokka 09.00. Vi kommer til å gi de streikende litt informasjon før vi deler ut streikeutstyr og gjør oss klar til å holde streikemarkeringer utenfor skoler og noen butikker, sier hun.

Ni tatt ut i Drammen

I Drammen kommune er hovedtillitsvalgt, Kristine Katrud Ask, en av tre sykepleiere som er tatt ut i streik.

– I tillegg er seks tatt ut i Buskerud fylkeskommune. De jobber alle som lærere i videregående skole, sier hun.

Ask er nestleder i konfliktberedskapsutvalget i Drammen. Selv om hun håper meklingen vil føre frem, er streikeviljen på topp.

– Vi er godt forberedt, slår hun fast.

Ask kommer også til å følge med på meklingen utover kvelden og natta.

– Men noen timer på øyet, det må jeg ha, sier hun.

Stoler ikke på magefølelsen

Dersom det blir streik, holdes det to oppstartsmøter.

– Det er ganske mange lærere som er tatt ut i Drammen kommune og i Buskerud fylke, derfor må vi dele oppstartsmøtet i to bolker, sier hun.

I tillegg blir det dialogmøter med arbeidsgiver hver dag under konflikten.

– Hva sier magefølelsen? Blir det streik?

– Ha-ha. Magefølelsen stoler jeg ikke på. Men jeg er spent og kommer til å følge nøye med, sier Ask.

Ni i Bærum

Totalt er ni sykepleiere i Bærum tatt ut i det første streikeuttaket til Unio: Tre i kommunen og seks i Akershus fylkeskommune.

– Blir det streik i morgen, møter alle de vel 500 som er tatt ut i streik opp i Rykkinnhallen klokka 09.30 i morgen tidlig, sier Marthe Røyne-Helgesen torsdag.

Også hun er hovedtillitsvalgt i NSF og sitter i det lokale konfliktberedskapsutvalget.

– Er du spent på om det blir streik?

– Det er klart jeg er spent. Vi har lagt ned mye arbeid og er godt forberedt – nå får det bli som det blir, sier Røyne-Helgesen.

– Er dere så godt forberedt at du nesten ønsker det blir streik?

– Absolutt ikke. Det tror jeg ingen ønsker, sier hun.

– Vi må stå sammen

Også i Bærum er det sykepleiere som setter spørsmålstegn med hvorfor sykepleierne skal streike for lærerne.

– Det har jeg forståelse for. Spesielt etter fjorårets lønnsoppgjør hvor mange var misfornøyde. Når de i år synes tilbudet fra KS var godt, er det ikke rart at de lurer, sier hun og legger til:

– Men vi må stå sammen. Neste gang kan det være vi som trenger støtte, sier hun.

Også Røyne-Helgesen kommer til å følge med på meklingen utover kvelden.

– Når kaster du inn håndkleet?

– Jeg har en baby som våkner om natta og skal ha mat – så jeg er nok av de første som får med seg om det blir streik, sier hun.

Innspurt i Staten

Også i staten gjør Unio-medlemmer seg klar til streik. Meklingsfristen er også her midnatt 23. mai. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har rundt 1200 medlemmer i det statlige tariffområdet, og det er varslet at 55 sykepleiere tas ut i streik fra klokka 06.00 24. mai om partene ikke blir enige. Totalt har Unio varslet streikeuttak for 1000 medlemmer. De aller fleste er lærere.

Streikeuttaket i staten

Total oversikt over arbeidsplasser som rammes dersom det blir streik i staten:

  • Fylkesmannen i Nordland
  • Nav Nordland
  • Nord Universitet
  • Nordland politidistrikt
  • Skatt nord, avdeling Bodø
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt
  • Oslo politidistrikt
  • Oslomet – storbyuniversitetet
  • Universitetet i Oslo
  • Forsvarets fellestjenester
  • Høgskulen på Vestlandet i Bergen
  • Skatt vest, avdeling Bergen
  • Universitetet i Bergen
  • Vest politidistrikt

Taust

Når det er mekling får ikke partene som forhandler, lov til å uttale seg om det som skjer under meklingen. Det er derfor ikke mulig å få noen kommentarer fra verken Unio eller KS før resultatet av meklingen er et faktum.

Les også:

Lønnsoppgjøret 2019: NSF fikk historisk godt tilbud

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
TILBUD: Har du ti års ansiennitet, og tjener 447 000 kroner i grunnlønn, ville du vært en av dem som prosentvis ville økt mest i lønn dersom Unio hadde akseptert lønnstilbudet fra KS, sier Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

KS' lønnstilbud til sykepleierne var historisk bra, men lærerne fikk et tilbud de ikke kunne godta. Dermed ble det nei – og mekling.

Natt til 1. mai ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Unio, som representerer sykepleierne, og KS, som er arbeidsgiverorganisasjonen til kommunene.

Årsaken til bruddet var at lærerne i Unio sa nei til lønnstilbudet fra KS.

12 prosent lønnsøkning for de dårligst betalte

KS' lønnstilbud garanterer sykepleiere med ti års ansiennitet en minsteinntekt på 500 000 kroner.

– Maksimalt tillegg for en sykepleier og andre høyskolegrupper med ti års ansiennitet ville vært på mer enn 53 000 kroner, et tillegg på nesten 12 prosent. Nå risikerer faktisk sykepleierne å bli kastet ut i en streik mot dette resultatet. Det er ikke lett å forstå, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding like etter at bruddet ble klart.

Les mer om dette her: Brudd i KS

Historisk lønnstilbud

Men er NSFs leder Eli Gunhild By enig i at KS' lønnstilbud er så godt som Gangsø fremstiller det?

– Er det et historisk bra lønnstilbud?

– Ja, det er det, konstaterer By.

– Det har vært litt forvirring rundt påstanden om at KS tilbud vil gi en lønnsøkning på 12 prosent til sykepleierne?

– I KS har vi noe som heter garantilønn. I tilbudet vi fikk fra KS, ville sykepleierne med ti års ansiennitet som ligger lavest i forhold til denne garantilønnsoversikten, få en lønnsøkning på 53 000 kroner. Det er kun de som ligger lavest som ville økt lønnen med 12 prosent, forklarer By. 

Har du ti års ansiennitet, og tjener 447 000 kroner i grunnlønn, ville du vært en av dem som prosentvis ville økt mest i lønn.

– For andre som tjener for eksempel 470 000 kroner i grunnlønn, ville den prosentvise lønnsøkningen blitt mindre, sier By.

Du kan lese detaljene om KS' lønnstilbud i protokollen her.

Klar melding fra kommunene

– Vi hadde klare føringer fra våre medlemmer. Kommunene har vært krystallklare på at sykepleierne skulle løftes i årets oppgjør, det er der kommunene opplever de største utfordringene med å rekruttere og beholde helt avgjørende kompetanse. Vi har strukket oss så langt som overhodet mulig og funnet gode løsninger innenfor rammen av oppgjøret i privat sektor, sa Gangsø i pressemeldingen KS sendte ut.

Lærere versus sykepleiere

Lærere med lang utdanning fikk ikke et godt nok lønnstilbud fra KS. Det er hovedårsaken til at det ble brudd i forhandlingene.

– Vi stemte for KS sitt forslag, Utdanningsforbundet stemte mot. De fikk flertall i forhandlingsutvalget. Da blir det brudd. Sånn er reglene, sier Eli Gunhild By.

I Sykepleiens kommentarfelt på Facebook er det flere som mener lærerne har for stor makt i Unio og synes det er vanskelig å akseptere at NSF må si nei til et godt lønnstilbud. Noe som igjen kan sende dem ut i en streik 24. mai.

– Hva kan du si til disse sykepleierne?

– NSF har selv valgt å være medlem av Unio-fellesskapet. Vi kan spillereglene og forholder oss til dem. I en hovedsammenslutning som Unio må alle gi og ta. Sånn fungerer de demokratiske spillereglene, sier hun.

By legger til at NSF ikke har noen planer om å melde seg ut av Unio.

Skjermdump av Facebook-kommentarer fra Sykepleiens side
DISKUSJON: Her er et lite utdrag kommentarer fra Sykepleiens Facebook-side etter at saken om brudd i KS ble publisert. Foto: Skjermdump

Splitt og hersk

Unios forhandlingsleder i KS, Steffen Handal, mener KS prøver å så splid mellom Unios medlemsforbund.

‒ Det hadde vært mulig å finne en akseptabel løsning for alle, sier Handal i en pressemelding som kom etter bruddet.

Da Unios forbund skulle stemme over KS' lønnstilbud, var det sju stemmer for å godta forslaget, inkludert NSF. Utdanningsforbundet og Forskerforbundet, med sine ni stemmer, stemte mot KS' lønnstilbud. Dermed ble det brudd.

Nå må NSFs forbundsleder Eli Gunhild By, sammen med sitt forhandlingsteam, gjøre seg klar til mekling – og en eventuell streik 24. mai.

– Er det sannsynlig at KS vil øke lønnsrammen, slik at en eventuell lønnsøkning for lærere vil komme i tillegg til tilbudet som er gitt?

– Det får vi svar på når meklingen er i gang, sier By.

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

  • Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

  • Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 


Mellomoppgjør 

  • Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

  • Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

  • Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

  • Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

  • Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF