Slik vil hun få ned sykefraværet i sykehus og sykehjem

Portrett av Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H)
HAR TRUA: Anniken Hauglie vil prøve noe nytt for å få ned sykefraværet. Om bransjeprogrammene har ønsket effekt, får vi imidlertid ikke svar på før i 2021 eller 2022.

Sykefraværet i sykehus utgjorde i fjor 1 283 000 dagsverk. I sykehjem utgjorde sykefraværet 943 714 dagsverk. Nå skal partene i arbeidslivet prøve noe nytt for å få ned fraværet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har vært tydelig på at hun vil ha ned sykefraværet. Det er bakgrunnen for at det nå er laget et bransjeprogram til IA- avtalen. Sju bransjer som har et vesentlig høyere sykefravær enn andre bransjer, er plukket ut.

Tanken er å lage målrettede tiltak som skal få ned fraværet. De sju bransjene som er plukket ut er: Sykehus, sykehjem, barnehager, petroleumsnæringen, næringsmiddelindustrien, passasjertransport og bygge- og anleggsnæringen.

Unio er klare

Unio er positive til bransjeprogrammene og skal delta med representanter i tre av dem: Sykehus, sykehjem og barnehager. Norsk Sykepleierforbund vil delta i arbeidsgruppene som skal jobbe med sykehus og sykehjem.

– Vi er klare, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Bransjene er utpekt av de tre partene i arbeidslivet: Arbeidsgivere, arbeidstakere og Staten. Innsatsen skal evalueres underveis, og i 2021 eller 2022 blir det klart om tiltakene har hatt noen effekt.

– Det blir veldig spennende å se. Men jeg har trua, sier Anniken Hauglie til NTB.

Ulike utfordringer

Siden oppstarten i 2001 har IA-avtalen bidratt til å redusere sykefraværet med 12,9 prosent. Men målet om 20 prosent er fortsatt et godt stykke unna.

– Denne gangen ønsker vi å prøve noe nytt, sier Hauglie til NTB og utdyper:

– Men ulike sektorer har ulike utfordringer. Sykehussektoren kan ha andre årsaker til fravær enn næringsmiddelindustrien, og dette må møtes med ulike virkemidler, tilpasset arbeidsplassen, sier Hauglie.

Høyt fravær

– Utgangspunktet er at man skal gå inn på hver arbeidsplass og se hva som trengs der. Gjennom å gå spesifikt inn i bransje for bransje kan vi treffe mye bedre med virkemidlene. Men om det er økt bemanning eller bedre tilrettelegging som skal til, er opp til partene å bestemme, sier Hauglie til NTB.

Målet er et kutt i fraværet på 10 prosent, målt mot 2018.

– Fruktkurver og trening på arbeidsplassen er hyggelig nok, men det har ingen innvirkning på sykefraværet. Dersom vi skal skape et bedre arbeidsmiljø, må vi satse mer på det som har direkte betydning for selve jobben, slår arbeidsministeren fast.

Bakgrunnen for bransjeprogram i sykehus

Sykehustjenester sysselsetter om lag 115 000 personer og har et høyere sykefravær enn arbeidslivet for øvrig. Sykehus er i tillegg en svært kompleks virksomhet, med nærmere hundre yrkeskategorier. Ifølge rapporten «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019-2022», vil det å redusere sykefravær og frafall av ansatte ha betydning både for samfunnet, for den enkelte arbeidstakeren, for kvaliteten på arbeidet og for virksomhetens behov for kompetanse.

Nesten 1,3 millioner tapte årsverk

Ansatte på sykehus har et legemeldt sykefravær på seks prosent. Det er 22 prosent over gjennomsnittet for alle sysselsatte. Langtidsfravær over 16 dager, er på 5,1 prosent. Rundt 30 prosent av dem som har langtidsfravær, sier det helt eller delvis skyldes jobben. I 2018 utgjorde sykefraværet i sykehus om lag 1 283 000 tapte dagsverk. Størrelsen på sektoren og det høye sykefraværet kan bety at selv en moderat reduksjon i sykefraværet i sykehussektoren vil kunne merkes på den samlede nasjonale sykefraværsstatistikken.

(Teksten fortsetter under tabellen. Tabellen er ikke responsiv. For å se den i sin helhet, må du lese saken på desktop.)

Figur 1: Arbeidsmiljøfaktorer, helseutfall og sykefravær for dem som arbeider innen sykehustjenester, sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesgrupper. Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko (RR) med gjennomsnitt = 1.

Verdier større enn 1 tilsvarer en økt risiko, og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR = 2 dobbel risiko 

Bakgrunn bransjeprogram i sykehjem

Av hensyn til et pågående forskningsprosjektet i hjemmetjenesten begrenses bransjeprogrammet for helse- og omsorgstjenester til å gjelde sykehjem.

Sykehjemsbransjen er en stor bransje med om lag 77 000 ansatte, fordelt på 955 institusjoner. Bransjen har et høyere sykefravær enn arbeidslivet for øvrig. Forekomsten av helseplager er relativ høy i denne sektoren og arbeidsmiljøutfordringene er sammensatte.

Nesten 1 million tapte dagsverk

Det er høyt sykefravær og lav avgangsalder blant de ansatte i sykehjem. Det legemeldte sykefraværet er på åtte prosent. Det er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. Langtidsfravær over 16 dager er på 6,9 prosent. 35 prosent av de ansatte sier at fraværet helt eller delvis skyldes jobben. Det er imidlertid store variasjoner i sektoren. Ifølge rapporten «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019-2022», indikerer det at potensial for å forebygge og redusere fravær og frafall, er stort. Totalt antall tapte dagsverk blant ansatte på sykehjem i 2018 var 943 714.

(Tabellen under er ikke responsiv. For å se den i sin helhet, må du lese saken på desktop)

Figur 2: Arbeidsfaktorer, helseutfall og sykefravær for sysselsatte innen pleie-/ og omsorg i institusjon, sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesgrupper. Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko (RR) med gjennomsnitt = 1.

Verdier større enn 1 tilsvarer en økt risiko, og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR = 2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko. Hvis tallverdi ikke er oppgitt, betyr det at verdien er sensurert på grunn av for få respondenter i datautvalget.

Skiftarbeid og sykefravær blant sykepleiere

Sammendrag

Bakgrunn: Helse- og sosialtjenesten har det høyeste sykefraværet i Norge. Årsakene er sammensatte, og blant annet relatert til jobbtilfredshet og livsstilsfaktorer. Det finnes så vidt vi vet ingen norske studier som har undersøkt om skiftordninger kan påvirke sykefraværet.

Hensikt: Målet for denne studien var å undersøke sammenhengen mellom forskjellige skiftordninger og selvrapportert sykefravær, etter justering for jobbtilfredshet og livsstilsfaktorer.

Metode: Denne artikkelen er basert på tverrsnittsdata fra 1464 sykepleiere, hentet fra en større norsk spørreskjemaundersøkelse om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH).Vi undersøkte forskjeller mellom sykepleiere i fast dagskift, fast nattskift og treskiftturnus med hensyn til sykefravær, jobbtilfredshet, alder, antall år som sykepleier, kroppsmasseindeks (KMI), barn hjemme, samt alkohol- og røykevaner.

Resultater: Det ble ikke påvist forskjeller i forekomst av sykefravær (ja/nei) det siste året når vi sammenliknet sykepleiere som gikk bare dagskift, bare nattskift eller treskift-turnus, men antall dager med sykefravær var høyere blant kvinnelige sykepleiere i treskift-turnus enn i de to andre gruppene (khikvadrattest, p= 0,02). Sammenhengen er fremdeles signifikant etter justering for jobbtilfredshet og livsstilsfaktorer i en logistisk regresjonsanalyse.

Konklusjon: Denne studien viser en sammenheng mellom å gå treskiftturnus og antall sykefraværsdager blant kvinnelige sykepleiere.

Bakgrunn

Helsearbeidere har et høyt sykefravær sammenliknet med mange andre yrkesgrupper. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var sykefraværet i helse- og sosialtjenesten i 2011 9,4 prosent, mens sykefraværet samlet i alle næringer var 6,7 prosent. Fraværet blant kvinner i helse- og sosialtjenesten i 2011 var 10,1 prosent, for menn 6,4 prosent. Årsakene til sykefravær er sammensatte og sykefravær avhenger både direkte av helseproblemer og hvordan enkeltpersoner forholder seg til sine helseproblemer (1).

En stor andel helsepersonell er sykepleiere. Det er i dag omtrent 87 000 yrkesaktive sykepleiere i Norge (2). Arbeidsinnsats fra denne yrkesgruppen trengs 24 timer i døgnet i mange institusjoner. Det er vanlig at deres vaktordninger deles inn i dag-, kvelds- eller nattskift. Enten kombineres disse skiftene i en turnusordning der sykepleiere roterer mellom ulike skift, eller sykepleierne kan ha permanente skiftordninger, for eksempel bare dagskift eller bare nattskift. Det er gjort flere studier som undersøker effekten av skiftordninger på fysisk og mental helse (3–5). Noen studier involverer sykepleiere og har for eksempel vist en økt risiko for