fbpx Sykehuset Østfold best i landet på forløsning uten rifter Hopp til hovedinnhold

Sykehuset Østfold best i landet på forløsning uten rifter

ØVER: For å bli best i landet på fødselsrifter må de øve. Fra venstre: Seksjonsoverlege Katrine Dønvold Sjøborg, seksjonsleder Anika M. Knutsson og seksjonsoverlege Else Uttgaard. Foto: Sykehuset Østfold

Kun tre av kvinnene som hadde fødselsforløsning ved hjelp av tang eller vakuum på Sykehuset Østfold i fjor, fikk rift i endetarmens lukkemuskel.

I tallene for 2018 fra Medisinsk fødselsregister (Folkehelseinstituttet) som ble publisert i juni, er Sykehuset Østfold best i landet på å unngå fødselsrifter.

Avdelingssjef Nina I. Håland Sørlie ved kvinneklinikken mener at metoden de bruker, har gjort at de har kommet på topp i statistikken.

Rift mot lukkemuskel

Sykehuset Østfold har landets sjette største fødeavdeling, og i fjor ble det født 2780 barn på sykehuset. 263 av fødslene var såkalt operative vaginale fødsler, altså fødsler hvor leger må tilkalles for å forløse barnet ved hjelp av tang eller vakuum, skriver de på sin nettside.

Av de 263 operative vaginale fødslene ble 249 født ved hjelp av vakuum og 17 med tang. Kun tre kvinner, 1,1 prosent, fikk det som på fagspråket kalles perinealruptur grad 3 og 4, som vil si rift mot lukkemuskel i endetarmen.

På andre- og tredjeplass i denne statistikken kom Bodø (1,4 prosent) og Oslo universitetssykehus Rikshospitalet (2,1 prosent). Landsgjennomsnittet er på 4,5 prosent. 

 Vi bruker samme teknikk uavhengig av type forløsning. 

Nina I. Håland Sørlie

Standardisert forløsningsmetoden

– Vi bruker samme teknikk uavhengig av type forløsning. Det vil si at vi bruker de samme grepene og støtter på samme måte, enten barnet fødes på vanlig måte eller hjelpes ut med tang eller vakuum, forklarer Sørlie. Grepet kalles modifisert Ritgens håndgrep, det såkalte finskegrepet.

– Alle jordmødre og leger blir opplært i grepet, forteller hun.

De har jevnlige fagdager hvor de gjennomgår og øver på støtteteknikk i et eget rom på avdelingen, hvor det er lagt til rette for så realistiske øvelser som mulig.

Ved hjelp av dukker simulerer medarbeiderne ulike fødsler og øver på grep og teknikker under forløsning.

Alle nyansatte får opplæring i denne støtteteknikken og øver ellers ved anledning. Fokus er svært viktig.

– Tallene for perinealruptur grad 3 og 4 etter jordmorforløsning ligger på 1,3 prosent på Sykehuset Østfold, mens på landsbasis ligger det på 1,6 prosent. Dette er også gode tall, selv om vi tidligere har ligget litt lavere, sier Sørlie.

Fra venstre: Seksjonsoverlege Katrine Dønvold Sjøborg, seksjonsoverlege Else Uttgaard, seksjonsleder Anika M. Knutsson og avdelingssjef Nina I. Håland Sørlie ved kvinneklinikken i Sykehuset Østfold.

Bunader og barnevogner mot kutt i svangerskapsomsorg ved ABC-enheten

Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og Liv Bjørnstad under demo mot endringer ved ABC-enheten, Ullevål.
«TENK OM VI GJORDE MER AV DET SOM ER BRA!»: Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og fødeklare Liv Bjørnstad var blant dem som hadde møtt opp på Ullevål for å demonstrere mot reduksjon av tilbudet ved ABC-enheten. Foto: Ingvald Bergsagel

Protestbevegelsen Bunadsgeriljaen mobiliserte tirsdag til markering mot det de kaller en snikstenging av ABC-enheten ved Ullevål sykehus i Oslo.

– Du kødder ikke med ABC-enheten. Da får du med Bunadsgeriljaen å gjøre!

Det sier Anja Cecilie Solvik, leder av den såkalte Bunadsgeriljaen, til Sykepleien.

Sammen med et drøyt 150-talls meddemonstranter – noen iført bunad, noen med barnevogn og noen med barn i magen – stilte hun tirsdag formiddag opp utenfor Ullevål sykehus i Oslo for å protestere mot foreslåtte endringer ved ABC-enheten.

– Vi protesterer fordi ABC-enheten er et trygt og ekstremt viktig tilbud, sier Solvik.

Bunadsgeriljaen ble opprettet i mars i forbindelse med at fødeavdelingen i Kristiansund var nedleggingstruet.

Siden har bevegelsen vokst raskt og hatt markeringer mot reduksjon i fødetilbudene en rekke steder rundt om i landet.

Jordmorforbundet reagerer

Oslo universitetssykehus' hjemmeside beskrives ABC-enheten slik:

«ABC-avdelingen er landets mest kjente fødested for naturlige fødsler. Vi tilbyr en helhetlig omsorg med svangerskapskontroller fra cirka uke 24, fødselshjelp og barselomsorg i samme avdeling med samme personale.»

Dagen før tirsdagens markering ble det derimot kjent at klinikkledelsen har fremlagt et forslag om å frata enheten dens oppgaver innen svangerskapsomsorg.

Vi er generelt bekymret for de stadige kuttene vi ser i fødetilbud rundt om i landet.

Hanne Charlotte Schjelderup, leder Jordmorforbundet NSF

Dette vekker sterke reaksjoner, også i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– ABC-enheten vil i så fall miste både stillinger og funksjoner, og det vil vi advare mot, sier leder av Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

– De skal spare kostnader ved å kutte oppfølging i svangerskapet. Da forringes gevinsten man får gjennom kontinuitet i tilbudet.

Unikt tilbud

Schjelderup mener ABC-enheten utgjør et unikt tilbud i norsk sammenheng ved måten de følger kvinner gjennom både svangerskap, fødsel og barseltid.

– De har et fantastisk rykte og er det eneste tilbudet i regionen for kvinner som ønsker naturlig fødsel, sier hun.

– Vi er generelt bekymret for de stadige kuttene vi ser i fødetilbud rundt om i landet, og det er godt dokumentert at kvaliteten går i feil retning.

Fra demo mot endringer ved ABC-enheten, Ullevål
ENGASJERER: Bunadsgeriljaen, som siden oppstarten i mars har samlet over 94 000 følgere på Facebook, kjemper for «nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle i hele landet». Tirsdag mobiliserte de til markering på Ullevål sykehus. Foto: Ingvald Bergsagel

Ivaretatt

En av de fremmøtte var høygravide Liv Bjørnstad, som etter planene skal føde sitt første barn ved ABC-enheten. Termin var forrige onsdag.

– Det er lillegutts første demonstrasjon, forteller hun.

Her på ABC-enheten gjør de noe virkelig bra, og så skal man ødelegge?

Liv Bjørnstad

På magen har hun skrevet «Tenk om vi gjorde mer av det som er bra!»

– Her på ABC-enheten gjør de noe virkelig bra, og så skal man ødelegge?, spør hun retorisk.

– Som gravid er det så utrolig viktig å kjenne seg trygg, velkommen og ivaretatt, og det har jeg følt meg her.

Må gjøre noe

– Ingenting er endelig vedtatt, men vi er i en prosess der vi planlegger tiltak for å redusere arbeidspresset på fødeavdelingen, slik at vi kan oppfylle våre lovpålagte oppgaver om å gi et forsvarlig fødetilbud.

Slik forklarer assisterende avdelingsleder ved fødeavdelingen på kvinneklinikken, Aase Devold Pay, forslaget som nå ligger på bordet.

Svangerskapsomsorg blir i dag ivaretatt i primærhelsetjenesten for de aller fleste gravide kvinner i Norge

Aase Devold Pay

Hun forteller at 30 prosent av de fødende ved klinikken i dag blir indusert eller igangsatt, og at dette er utfordrende i en allerede presset situasjon.

– Vi må se nøye på hvilke oppgaver som skal ivaretas av spesialisthelsetjenesten og hvilke oppgaver som kan ivaretas i primærhelsetjenesten, sier hun.

– Svangerskapsomsorg blir i dag ivaretatt i primærhelsetjenesten for de aller fleste gravide kvinner i Norge.

Pay sier videre at når de ikke får tildelt mer ressurser, må de redusere eller eventuelt fjerne oppgaver som kan utføres på et lavere omsorgsnivå, altså i primærhelsetjenesten.

Også endring i Ullevål-team

På møtet mandag skal klinikkledelsen også ha fremlagt et forslag om å redusere bemanningen fra tre til to i Ullevål-team.

Denne tverrfaglige enheten har som oppgave å samarbeide med gravide med ulike problemer innen blant annet rus og psykiatri.

– Denne fulle stillingshjemmelen er foreslått flyttet over til våre andre fødeenheter for å ivareta det økende antallet induksjoner, sier Pay.

Hun sier de nå vi gå i dialog med tillitsvalgte og ansatte for å forsøke å komme til en løsning alle parter kan enes om.