Sykehuset Østfold best i landet på forløsning uten rifter

ØVER: For å bli best i landet på fødselsrifter må de øve. Fra venstre: Seksjonsoverlege Katrine Dønvold Sjøborg, seksjonsleder Anika M. Knutsson og seksjonsoverlege Else Uttgaard.

Kun tre av kvinnene som hadde fødselsforløsning ved hjelp av tang eller vakuum på Sykehuset Østfold i fjor, fikk rift i endetarmens lukkemuskel.

I tallene for 2018 fra Medisinsk fødselsregister (Folkehelseinstituttet) som ble publisert i juni, er Sykehuset Østfold best i landet på å unngå fødselsrifter.

Avdelingssjef Nina I. Håland Sørlie ved kvinneklinikken mener at metoden de bruker, har gjort at de har kommet på topp i statistikken.

Rift mot lukkemuskel

Sykehuset Østfold har landets sjette største fødeavdeling, og i fjor ble det født 2780 barn på sykehuset. 263 av fødslene var såkalt operative vaginale fødsler, altså fødsler hvor leger må tilkalles for å forløse barnet ved hjelp av tang eller vakuum, skriver de på sin nettside.

Av de 263 operative vaginale fødslene ble 249 født ved hjelp av vakuum og 17 med tang. Kun tre kvinner, 1,1 prosent, fikk det som på fagspråket kalles perinealruptur grad 3 og 4, som vil si rift mot lukkemuskel i endetarmen.

På andre- og tredjeplass i denne statistikken kom Bodø (1,4 prosent) og Oslo universitetssykehus Rikshospitalet (2,1 prosent). Landsgjennomsnittet er på 4,5 prosent. 

Standardisert forløsningsmetoden

– Vi bruker samme teknikk uavhengig av type forløsning. Det vil si at vi bruker de samme grepene og støtter på samme måte, enten barnet fødes på vanlig måte eller hjelpes ut med tang eller vakuum, forklarer Sørlie. Grepet kalles modifisert Ritgens håndgrep, det såkalte finskegrepet.

– Alle jordmødre og leger blir opplært i grepet, forteller hun.

De har jevnlige fagdager hvor de gjennomgår og øver på støtteteknikk i et eget rom på avdelingen, hvor det er lagt til rette for så realistiske øvelser som mulig.

Ved hjelp av dukker simulerer medarbeiderne ulike fødsler og øver på grep og teknikker under forløsning.

Alle nyansatte får opplæring i denne støtteteknikken og øver ellers ved anledning. Fokus er svært viktig.

– Tallene for perinealruptur grad 3 og 4 etter jordmorforløsning ligger på 1,3 prosent på Sykehuset Østfold, mens på landsbasis ligger det på 1,6 prosent. Dette er også gode tall, selv om vi tidligere har ligget litt lavere, sier Sørlie.

Fra venstre: Seksjonsoverlege Katrine Dønvold Sjøborg, seksjonsoverlege Else Uttgaard, seksjonsleder Anika M. Knutsson og avdelingssjef Nina I. Håland Sørlie ved kvinneklinikken i Sykehuset Østfold.

Bunader og barnevogner mot kutt i svangerskapsomsorg ved ABC-enheten

Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og Liv Bjørnstad under demo mot endringer ved ABC-enheten, Ullevål.
«TENK OM VI GJORDE MER AV DET SOM ER BRA!»: Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og fødeklare Liv Bjørnstad var blant dem som hadde møtt opp på Ullevål for å demonstrere mot reduksjon av tilbudet ved ABC-enheten.

Protestbevegelsen Bunadsgeriljaen mobiliserte tirsdag til markering mot det de kaller en snikstenging av ABC-enheten ved Ullevål sykehus i Oslo.

– Du kødder ikke med ABC-enheten. Da får du med Bunadsgeriljaen å gjøre!

Det sier Anja Cecilie Solvik, leder av den såkalte Bunadsgeriljaen, til Sykepleien.

Sammen med et drøyt 150-talls meddemonstranter – noen iført bunad, noen med barnevogn og noen med barn i magen – stilte hun tirsdag formiddag opp utenfor Ullevål sykehus i Oslo for å protestere mot foreslåtte endringer ved ABC-enheten.

– Vi protesterer fordi ABC-enheten er et trygt og ekstremt viktig tilbud, sier Solvik.

Bunadsgeriljaen ble opprettet i mars i forbindelse med at fødeavdelingen i Kristiansund var nedleggingstruet.

Siden har bevegelsen vokst raskt og hatt markeringer mot reduksjon i fødetilbudene en rekke steder rundt om i landet.

Jordmorforbundet reagerer

Oslo universitetssykehus’ hjemmeside beskrives ABC-enheten slik:

«ABC-avdelingen er landets mest kjente

Les også: