Utvider satsingen på primærhelseteam

– Piloten har pågått for kort tid til at vi kan slå to streker under svaret og si at dette er strålende. En utvidelse vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å vurdere ordningen.

Det sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, til Sykepleien.

– Vi har ikke fått lavere, men høyere forventninger til primærhelseteam etter oppstarten.

Et nasjonalt pilotprosjekt med primærhelseteam ble startet opp 1. april 2018 i de ni kommunene Rana, Austevoll, Eid, Flora, Hå, Ringsaker, Seljord, Kristiansand og Oslo. I dag deltar 13 legekontorer, med totalt rundt 85 fastleger, i prosjektet.

Utvides og forlenges

Planen var at piloten skulle vare til mars 2021, men nå forlenges ordningen med to år. Samtidig planlegges det å utvide prosjektet med seks til åtte nye fastlegepraksiser. Om det betyr at nye kommuner kommer med, er ennå ikke avklart.

Erlandsen mener det kan være mer fruktbart å utvide innenfor de kommunene som allerede tester ut ordningen, heller enn å «smøre tynt utover».

– Vi tror det er nyttigere at primærhelseteam blir oppfattet som en generell måte å jobbe på, heller enn noe spesielt et enkelt legekontor i kommunen holder på med.

En utvidet fastlegepraksis

Et primærhelseteam består av fastlege, sykepleier og helsesekretær, men det er også ett enkeltteam som har inkludert psykolog og ett har en psykiatrisk sykepleier.

Ordningen beskrives som en utvidet fastlegepraksis og innebærer en annen arbeidsfordeling og organisering av tjenestene enn det som er vanlig i dag.

Målet skal være å yte bedre hjelp til brukere med store og sammensatte behov, brukere med kronisk sykdom, samt personer med rusavhengighet, psykiske lidelser, utviklingshemming og funksjonsnedsettelser.

Sykepleiere skal overta fastlegeoppgaver

Da pilotprosjektet ble lansert i fjor, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie følgende til Sykepleien :

– Ideen er at sykepleieren kan overta oppgaver som fastelegen gjør i dag, men også gi en bedre oppfølging av pasienter som i dag kanskje ikke får så god oppfølging som de har behov for, for å hindre at sykdomsbildet blir mer alvorlig enn det trenger.

Nøyaktig hvilke oppgaver sykepleiere kan overta fra fastleger, er noe man håper skal klargjøres gjennom pilotprosjektet.

Erlandsen trekker frem såroppfølging og oppfølging av personer med psykiske lidelser som eksempler.

– Minst ett av teamene har en psykiatrisk sykepleier med, og de er veldig fornøyde med det, sier hun.

En målsetting er at teamene skal kunne nå personer som burde hatt tettere oppfølging av lege, men som i liten grad oppsøker helsetjenesten.

– Dersom primærhelseteam kan hindre at kroniske lidelser får utvikle seg, er håpet at trykket på helsetjenestene totalt sett blir mindre, sier Erlandsen.

NSF er positive

– Vi er positive til utvidelsen, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun legger til en forutsetning om at  grunnlagsdokumentene vil ligge til grunn, også for utvidelsen, og sier det må komme sterkere føringer på å utvide piloten med spesialsykepleier med avansert, klinisk sykepleiekompetanse.

– Det skulle jeg gjerne lovet, dersom vi allerede hadde en skog av slike spesialsykepleiere å ta av. Det har vi ikke, sier Erlandsen.

Regjeringen har tidligere i år erklært at den ønsker at sykepleiere som tar master i avansert klinisk sykepleie, skal kunne søke om spesialistgodkjenning.

– Disse sykepleierne vil kunne gjøre mer av det pasientene måtte gått til doktor med ellers, og de hører helt klart med i bildet.

Ulik finansiering

Primærhelseteamene testes i dag ut med to ulike finansieringsmodeller – honorarmodellen og driftstilskuddsmodellen (se egen faktaboks). NSF-lederen sier hun ønsker at det blir stimulert til mer robuste forsøk med driftstilskuddsmodellen og en jevnere fordeling mellom finansieringsmodellene.

Erlandsens svar på dette er at legekontorene selv velger hvilken modell de vil prøve ut, men at man vil etterstrebe en balanse for å få erfaringer med begge.

Det ble i både 2018 og 2019 satt av 55 millioner kroner på statsbudsjettet til pilotprosjektet, og utvidelsen skjer innenfor den samme økonomiske rammen.

Gode tilbakemeldinger

Oppstarten skal ifølge de første erfaringsrapportene ha krevd betydelig innsats for å tilrettelegge og utvikle gode arbeidsformer. IKT-utvikling i enkelte av journalsystemene og avstandsoppfølging av pasienter har også vært krevende.

Totalt sett mener Erlandsen at erfaringene så langt er positive:

– Pasienter forteller at de får en helt annen oppfølging enn tidligere. Legene sier sykepleierne avlaster dem, slik at de selv kan bruke mer tid på det de er best på. Sykepleierne gir tilbakemeldinger på at de liker å få nye oppgaver og å jobbe tett i team, sier hun.