fbpx 149 flere sykepleierårsverk i Oslos hjemmetjeneste Hopp til hovedinnhold

149 flere sykepleierårsverk i Oslos hjemmetjeneste

Bildet viser hjemmesykepleier Marte Mauseth og bruker Marit Berntzen
BLIR FLERE: Hjemmesykepleierne i Oslo har fått flere kolleger å spille på, men er 149 flere for hele byen nok? Her fikser Marte Mauseth bandasjen på foten til Marit Berntzen i bydel Gamle Oslo i 2017. Foto: Eivor Hofstad

Oslo kommune er midt i en satsing på hjemmetjenesten som foreløpig har resultert i 149 flere sykepleierårsverk. Line Orlund i NSF Oslo er glad for dette, men ikke fornøyd likevel.

Byrådet i Oslo ønsker å øke antall årsverk i hjemmetjenesten fra 2016 og ut 2019 med 500. Satsingen gjelder primært innbyggere over 67 år.

– Vi er opptatt av at eldre skal få være sjef i eget liv og kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Med flere medarbeidere får eldre denne muligheten. De vil møte kjente fjes og få tettere oppfølging, sier byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Det siste kan det være behov for, siden kommunerevisjonen nylig har undersøkt bemanningssituasjonen for hjemmetjenestene i Oslo kommune. Ifølge Dagsavisen ble det funnet at brukere som får besøk to ganger om dagen, i snitt får 24 forskjellige personer på hjemmebesøk i løpet av en måned.

Andelen besøk av personer uten formell helsekompetanse er 24 prosent, mens andelen besøk av sykepleier er 28 prosent.

Kostet 450 millioner

Byrådet har bevilget cirka 450 millioner kroner for at alle de 500 årsverkene skal finansieres.

Budsjettet i bydelene er økt med 62 millioner kroner for 2019 for å få de siste 75 årsverkene på plass innen utgangen av året.

Under halvparten av midlene har vært øremerket til henholdsvis «aktivitetstid», rehabiliteringsteam og dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Resten har bydelene fått som såkalte frie midler på toppen av budsjettene.

– Vi følger dem tett, og sier ifra hvis vi synes noen bydeler ikke er flinke nok til å rekruttere, sier Dahl.

Aktivitetstid

Aktivitetstid er én gratis ekstra time i uken fra hjemmetjenesten for de over 67 år som allerede får hjemmetjenester. De kan selv bestemme hvordan de vil bruke denne timen, og kan samle den opp over flere uker, slik at det for eksempel kan bli en tur på butikken, konsert, teater eller andre hverdagslige aktiviteter i nærmiljøet.

149 flere sykepleierårsverk

Midlene har så langt ført til en økning for sykepleierne på 27 prosent og for helsefagarbeiderne på 16 prosent.

– Det tilsvarer 149 flere årsverk for sykepleiere og 95 flere for helsefagarbeidere, sier byråden.

Det er kun faste stillinger som telles med.

Bildet viser Tone Tellevik Dahl
GIR IKKE NØYAKTIG TALL: Byråd Tone Tellevik Dahl svarer ikke direkte på hvor mange av de 500 årsverkene som har gått til assistenter uten formell kompetanse. Foto: Sturlason

– Hvilke yrkesgrupper tilhører de andre 244 årsverkene?

– Ergoterapeuter og fysioterapeuter har økt med rundt 70 prosent. I tillegg er det ansatt miljøarbeidere, vernepleiere med flere, ramser Dahl opp.

– Enn assistenter uten formell kompetanse?

– Bydelene har prioritert kompetanse med de friske midlene og fått et voldsomt kompetanseløft med denne satsingen. Men vi har ikke ansatt alle ennå.

– Den største gruppen er kanskje assistenter uten formell kompetanse?

– Vi ser at ufaglærte er redusert med 28 prosent siden 2016. Vi har dermed fått en kraftig økning i kompetansen i teamene. Foreløpig er sykepleiere den gruppen som har fått den største økningen i årsverk, mens fysioterapeuter og ergoterapeuter har størst vekst prosentvis.

NSF ser et større behov

Fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo, Line Orlund, forteller at de har samarbeidet med kommunen om flere årsverk.

– Vi er glade for at det er en vekst i sykepleierstillinger. Men det er et større behov, fordi det har både vært en vekst i oppgavene og i kompleksiteten av disse, sier hun.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
VIL IDENTIFISERE SYKEPLEIERBEHOVET: – Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan, sier Line Orlund, fylkesleder for Oslo NSF. Arkivfoto: Marit Fonn

Fylkeslederen hevder mange av de nye årsverkene er brukt til å etablere ordningen med aktivitetstid for eldre.

– Dette er det ikke sykepleiere som dekker opp, sier Orlund.

Dahl opplyser at det kan det være, siden det er den enkelte bydel og bruker i samarbeid som bestemmer hvilket behov brukerne har.

– Hvor mange sykepleierstillinger må komme før NSF Oslo er godt fornøyd?

– Behovet er stort, vi snakker om flere hundre hvis vi ser på hele Oslo kommune. Fornøyd blir jeg ikke før Oslo kommune inviterer oss til å utarbeide en rekrutteringsplan der vi både identifiserer behov for sykepleiere og legger en plan for hvilke tiltak kommunen må iverksette for å klare å rekruttere dem, sier Orlund.

– Dette løftet er helt nødvendig

Byrådet har lagt ned 432 sykehjemsplasser siden 1. januar 2016. Siden byrådsskiftet i 2015 er det også flere som får hjemmesykepleie. Flere får også hverdagsrehabilitering og tjenester for å kunne mestre egen hverdag.

– Med mindre sykehjemsplasser og flere som får tjenester hjemme blir det vel et større press på hjemmetjenesten. Er 149 nye årsverk blant sykepleierne nok, Tone Tellevik Dahl?

– Det er vanskelig å vite hva som er riktig tall. Sykepleierne representerer den medisinskfaglige kompetansen som er nødvendig for å vurdere den enkeltes situasjon raskt og godt når man for eksempel utskrives fra sykehus eller kommer hjem fra helsehus. Utskrivningspraksisen til sykehusene og samhandlingsreformen har satt press på kommunehelsetjenesten. Da trenger vi flere, dyktige sykepleiere, akkurat slik NSF selv sier. Det blir flere eldre, og vi lever lenger med ulike sykdommer. Derfor vil nok veksten i antall helsepersonell bare øke i årene fremover. Så dette løftet er helt nødvendig, sier byråden.

Hun forteller at ikke alle politikerne er enige i det.

– En representant fra Høyre sa på forrige bystyremøte at vi ikke trengte alle de 500 årsverkene. Jeg mener vi trenger dem. Vi er midt i både en kompetansereform og en kapasitetsreform, sier hun.

Ber NSF fremsnakke kommunen

– Vil du ta Orlund på ordet og invitere NSF til å utarbeide rekrutteringsplan sammen med dere?

– Byrådet har tatt grep, og vi setter til høsten i gang kull nummer to for kvalifisering av sykepleiere utdannet utenfor EØS/EU, et tiltak NSF i Oslo har gitt oss mye ros for. Videre har vi et samarbeid om rekruttering på utdanningssteder, og vi har oppfordret NSF til å fremsnakke kommunen som en god arbeidsgiver. Vi samarbeider mer enn gjerne om flere måter vi sammen kan øke rekrutteringen, både til utdanningen og til våre stillinger.

Sykepleierne takker nei til fulle stillinger

I tillegg har byrådet avsatt 2 millioner kroner i 2019 og tilsvarende for 2020 til et prosjekt om heltidskultur.

– Er det noe Oslo-sykepleierne kommer til å merke noe til?

– Jeg håper det. Sykepleierne selv sier at de ikke har et deltidsproblem, men jeg vet at mange sykepleiere ikke jobber 100 prosent. Jeg håper de nå vil si ja til 100 prosent, ikke bare jobbe 80 prosent og shoppe ekstravakter.

– Det er vel en del ufrivillig deltid også?

– Blant sykepleiere har jeg ikke hørt det. Uansett så skal alle virksomheter nå ha en heltidssamtale med alle i deltidsstillinger, slik at vi får kartlagt ufrivillig eller valgt deltid.

Dahl forteller at hun har blitt forundret når de har utlyst 100-prosentstillinger og kontrakten skal skrives.

– Da har det i flere tilfeller skjedd at sykepleierne sier de ønsker en lavere prosent. Vårt ønske om flere i heltid blir da ikke realisert, fordi innstilt kandidat likevel ikke vil.

Nedgang i private sykehjemsplasser til tross for borgerlig regjering

Bildet viser Sylvi Listhaug
PEKER PÅ OSLO: Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug mener nedleggelsen av sykehjemsplasser i Oslo har gått verst ut over de private plassene. Det er feil, viser tallene fra Oslo. Foto: Elin Eine Worren/Fremskrittspartiet

Vi har en borgerlig regjering. Likevel har antallet private sykehjemsplasser i Norge gått ned med over 11 prosent på tre år. Eldreministeren forklarer det med Oslo, men blir avvist av byrådet.

Av de nær 40 000 sykehjemsplassene (39 572) i Norge i 2018 var knapt 10 prosent private plasser. Det er en nedgang fra 2017 til 2018 på 5,1 prosent.

Sammenlikner vi med tallene fra 2015, blir nedgangen enda større: 11,5 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rene plassantall vil det si at i 2015 var det 4397 private sykehjemsplasser, mens i 2018 var disse redusert til 3883. Det vil si 514 færre plasser.

Hva kan det skyldes? Årsaken er neppe at det er en nedgang på sykehjemsplasser generelt, fordi denne nedgangen har bare vært på 0,3 prosent, ifølge SSB.

Skifter til kommunale plasser

Dag Ragnvald Abrahamsen jobber ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk ved SSB.

– Akkurat hva som er hovedårsaken til nedgangen, tør jeg ikke å si på stående fot. I tillegg til nedgang som følge av skifte av private til kommunale plasser, blir enkelte sykehjem lagt ned, fordi de blir ansett å ikke kunne tilby den standarden som kreves, for eksempel brukertilpasset enerom med eget bad og wc, sier han.

Dessuten ser SSB at også mange aldershjem blir nedlagt. Disse har ofte privat eier.

– Vi har dessverre ikke mulighet til å gå nærmere inn på enkeltkommuner og ‑institusjoner nå for å kunne forklare eksakt hvilke av de ovenstående og eventuelt andre årsaker som har størst betydning for de endringene vi nå ser, sier Abrahamsen.

Listhaug peker på Oslo

Vi spør Helse- og omsorgsdepartementet om noen der kan forklare hva nedgangen i private sykehjemsplasser skyldes, og får svar på e-post fra eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).

Hun skriver først at hun synes det er trist med nedgang i private sykehjemsplasser, fordi det reduserer mangfoldet av tilbud og reduserer eldres mulighet til å velge noe annet enn det kommunen leverer.

Byrådet har lagt ned over 400 sykehjemsplasser siden de kom til makta, og verst har det gått ut over private sykehjemsplasser.

Sylvi Listhaug

Så peker hun på Oslo når hun skal forklare nedgangen:

«En av de største reduksjonene i private plasser ser vi i Oslo. Her har Ap, SV, MDG og Rødt lagt ned 146 sykehjemsplasser siden i fjor, av disse er 70 private. Byrådet har lagt ned over 400 sykehjemsplasser siden de kom til makta og verst har det gått utover private sykehjemsplasser», skriver hun.

– Endringene i Oslo kommune i 2019 er ikke er fanget opp av statistikken, og ved eierskifte vil det i tillegg ofte kunne være litt etterslep, minner Dag Abrahamsen i SSB om.

Listhaug fortsetter på e-post:

«Sosialistisk ideologi om at det offentlige skal styre mest mulig, er viktigere for disse partiene enn brukerne av tjenester og deres mulighet til å velge. Dette til tross for at brukerundersøkelsene viser at de eldre er fornøyde med tilbudet de får på de private sykehjemmene.»

– Ministeren må begynne å snakke sant

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune.

– Nå må ministeren begynne å snakke sant. Det stemmer ikke at det er flest private sykehjemsplasser vi har redusert. Det er faktisk de kommunale, med 54 prosent. 17 prosent av de nedlagte plassene er private, kommersielle, mens 29 prosent er private, ideelle, sier byråden i Oslo.

I reine tall vil det si at Oslo byråd siden 1. januar 2016 har lagt ned 232 kommunale, 126 private, ideelle og 74 private, kommersielle sykehjemsplasser. Totalt 432.

Bildet viser Tone Tellevik Dahl
MIDLERTIDIG: Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl, bekrefter at de har lagt ned totalt over 400 sykehjemsplasser siden de tok over. Hun forsikrer at det er en midlertidig nedleggelse, og at de skal åpne 13 nye sykehjem de neste fire årene. Foto: Sturlason

Midlertidig nedlagt for oppussing

– Hvorfor har dere lagt ned så mange?

– De er bare midlertidig lagt ned, fordi det var på høy tid med en fornying av bygningsmassene etter at det borgerlige styret hadde neglisjert dem over så mange år. Vi pusser opp og vedlikeholder.

I 2040 vil antallet eldre ha økt med 50 000, og det vil bli en dobling av antallet innbyggere over 80 år.

– Jobben med å forberede oss på dette må gjøres nå. De neste fire årene planlegger vi å åpne 13 nye sykehjem. Det tilsvarer ett nytt sykehjemsrom om dagen, sier Dahl.

Regner man 365 x 4, blir det 1460 nye sykehjemsrom de neste fire år.

– Kan ikke legge all skyld på Oslo

– Men er du enig i at den nasjonale nedgangen i andelen private sykehjemsplasser kan skyldes Oslo?

– Listhaug kan ikke legge all skyld på Oslo. Oslo har faktisk det mest mangfoldige tilbudet i eldreomsorgen i landet. Det virker som om ministeren har allergi mot alt som er offentlig, mens vi ønsker samarbeid med både det offentlige og det private, sier Dahl.

Hun hevder Oslo fortsatt er den kommunen i landet med desidert størst innslag av private driftere på sykehjem.

– Snittet i norske kommuner er 10 prosent av plassene. I Oslo var det cirka 50 prosent da vi overtok, og det er like under 50 prosent i dag, sier hun.

Åpent for kommersielle i brukervalgsordningen

– Dere vil jo ikke ha sykehjemsplasser drevet av private kommersielle virksomheter, det er vel kun private ideelle dere godtar?

– Innenfor brukervalg i hjemmetjenesten er det fortsatt åpent for kommersielle. Det har ikke vært mulig for de ideelle å komme seg inn på det markedet, på grunn av kontraktene det forrige byrådet hadde inngått.

– Men nå har dere hatt makten siden 2015?

– Kontraktene gikk ikke ut før i år. Akkurat nå lyser vi ut konkurransegrunnlaget for neste avtaleperiode innen brukervalgsordningen for praktisk bistand og hjemmesykepleie. Her vil både ideelle og kommersielle aktører kunne legge inn anbud, sier Tone Tellevik Dahl.