fbpx Ved bruk av slagambulanse kan pasienter få raskere behandling Hopp til hovedinnhold

Ved bruk av slagambulanse kan pasienter få raskere behandling

Bildet viser et ambulansekjøretøy
RASKERE HJELP: Med slagambulanse utstyrt med CT-skanner kan ambulansepersonellet allerede i bilen diagnostisere hjerneslag. Foto: Sandnes1970/Mostphotos

Det kan være mye å hente ved å bruke ambulanse utstyrt med CT-skanner, såkalt slagambulanse, ifølge en metodevurdering gjort av Folkehelseinstituttet.

Tall fra Helsedirektoratet viser at anslagsvis 12 000 personer rammes av hjerneslag hvert år i Norge. Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsaken i de fleste vestlige land og en viktig årsak til funksjonshemning hos voksne.

Ved mistanke om slag er det viktig å komme til behandling så fort som mulig. For å diagnostisere hjerneslag utføres computertomografi (CT) av hodet. Trombolyse er en blodproppløsende behandling, som er vanlig ved hjerneslag.

– Hovedformålet med slagambulansen er å få avklart så fort som mulig om hjerneslaget skyldes blodpropp eller hjerneblødning, sier seniorrådgiver Sari Susanna Ormstad ved Folkehelseinstituttet.

Kan diagnostisere i bilen

I ambulanse utstyrt med CT-skanner kan ambulansepersonellet allerede i bilen diagnostisere hjerneslag. Dette vil trolig føre til at trombolysebehandling kan gis raskere og bidra til at flere slagpasienter får slik blodproppløsende behandling.

Ormestad forteller at trombolysebehandling, så raskt som mulig, er riktig hjelp ved hjerneslag forårsaket av blodpropp. Dersom hjerneslaget er forårsaket av en hjerneblødning, må trombolyse unngås, fordi det gir blødningsrisiko og kan gi livstruende komplikasjoner.

Det ser ut som pasienter har bedre funksjonalitet tre måneder etter hjerneslaget når de har fått behandling i slagambulanse.

Sari Susanna Ormstad, Folkehelseinstituttet

Funn i metodevurderingen

Metodevurderingen avdekket at tiden fra melding om mistanke om hjerneslag mottatt hos akuttmedisinsk kommunikasjonssentral til behandling med trombolyse ble redusert når pasienten fikk behandling i slagambulansen.

Slagambulanse førte til at flere fikk behandling med trombolyse.

Ormstad mener at bruk av slagambulanse kan gjøre at tiden som går fra mistanke om slag til CT er utført, blir redusert.

 – Det ser ut som pasienter har bedre funksjonalitet tre måneder etter hjerneslaget når de har fått behandling i slagambulanse, men dette resultatet er usikkert, fordi det er basert på en registerstudie, sier Ormstad.

Hun legger til at med CT-skanner i bilen vil ambulansepersonell raskere kunne avgjøre om pasienten skal fraktes til lokalsykehus eller universitetssykehus, som har kompetanse og utstyr til videre behandling.

Storbystudie

– Metodevurderingen var bestilt på oppdrag av Nye Metoder, og de inkluderte studiene fant sted i de to tyske byene Berlin og Homburg, sier Susanna Ormstad.

Forskergruppen ved Folkehelseinstituttet antar at resultatene til en viss grad vil være overførbare til storbyområder i Norge.

Pågående studie

Resultatene fra studiene er nå sendt til Beslutningsforum for nye metoder, og Ormstad håper at saken kommer opp på neste møte i slutten av august.

– Det pågår en studie med bruk av slagambulanse i Østfold som også vil gi resultater etter hvert, sier Ormstad.

Les også:

Flere ringte 113 etter kampanje om hjerneslag

Bildet viser plakaten fra hjerneslagkampanjen "Prate, smile, løfte".
AKUTT HJERNESLAG: Budskapet i kampanjen var å handle raskt og ringe 113 hvis noen hadde vansker med å prate, smile eller løfte. Foto: Helsedirektoratet

Flere sier de har kjennskap til slagsymptomer, og flere ringte 113 ved mistanke om hjerneslag, etter kampanjen «Prate, smile, løfte» fra Helsedirektoratet.

Kampanjen «Prate, smile, løfte» hadde som mål å få flere til å bli oppmerksomme på symptomer på akutt hjerneslag, og at flere skulle ringe 113 ved mistanke om dette. Kampanjen ble gjennomført høsten 2016 og på nyåret i 2017, og den gikk på TV, utendørs og digitalt. Budskapet var å handle raskt og ringe 113 hvis noen hadde vansker med å prate, smile eller løfte.

Materiellet ble også sendt til sykehus, fastlegekontorer og legevakter, samt til ulike foreninger og apotek. Det var Helsedirektoratet som bevilget 10 millioner kroner for å gjennomføre informasjonskampanjen.

Evaluerte effekten av kampanjen

Hild Fjærtoft er førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR).

– Det er første gangen kvalitetsregisteret brukes til å evaluere effekten av en slik kampanje, sier hun.

Det er første gangen kvalitetsregisteret brukes til å evaluere effekten av en slik kampanje.

Hild Fjærtoft, førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR)

Det nasjonale registeret så på antallet pasienter før, under og etter kampanjen. Fjærtoft forteller at de stilte fire hovedspørsmål for å måle effekten:

  • Har kampanjen ført til økt kjennskap til symptomer ved akutt hjerneslag?
  • Er det flere som ringer 113?
  • Er det flere innleggelser og raskere innleggelser?
  • Er det flere som får trombolysebehandling?

Respons analyse gjennomførte en spørreundersøkelse for å besvare det første spørsmålet. Data fra NHR ble benyttet for å finne svar på de tre siste spørsmålene.

– Våre konklusjoner var at kampanjen lyktes i å øke kjennskap til slagsymptomer og øke andelen som ringte 113, opplyser Fjærtoft.

Foto: Helsedirektoratet

En firedel hadde ikke kunnskap om symptomene

Hun forteller at nesten en firedel av de spurte i undersøkelsen ikke hadde kunnskap om symptomer på hjerneslag før kampanjen. Det er naturlig at disse blir hovedmålgruppen for en slik kampanje.

Det var en økning på 20 prosent i antallet som sa at de nå vil ringe, og i andelen som faktisk ringte 113.

Hild Fjærtoft, førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR)

– For denne gruppen var det en økning på 20 prosent i antallet som sa at de nå vil ringe, og i andelen som faktisk ringte 113, sier hun.

– For den gruppen som allerede visste at de skal ringe AMK, var det som forventet ikke store endringer, sier Fjærtoft.

Flere raskere innleggelser

I det totale antallet som faktisk ringte 113 var det en økning fra 75 prosent til 80 prosent etter kampanjen.

– Man så også en klar tendens til at flere pasienter kom inn innen 4 timer etter symptomdebut, sier hun.

Fjærtoft sier målingene viste at også flere pasienter fikk trombolysebehandling, men at det er usikkert om dette kan tilskrives effekten av kampanjen. Andelen pasienter som får denne typen behandling, har nemlig økt betydelig i Norge de siste årene.

Ofte de pårørende som ringer

– Resultatene viste også at det i de fleste tilfeller ikke er pasienten selv som varsler helsetjenesten ved akutt hjerneslag, men de pårørende. Da er det viktig å nå menneskene rundt den potensielle pasienten. Derfor gikk kampanjen bredt ut mot barn og unge også, sier Fjærtoft.