Endrer preoperative rutiner, sparer pasienter for unødvendige stikk

Sammen med anestesioverlege Arthur Halvorsen har hun gått gjennom data fra 92 000 operasjoner utført ved Sørlandet sykehus og koplet dem med Blodbankens data over hvem som har fått blod.

Ut fra disse dataene mener de mange forlikelighetsprøver (Type & Screen) som tas før operasjon, kan droppes.

Disse prøvene tas for å være forberedt dersom det skulle oppstå blødninger, slik at pasienten kan få forlikelig blod ved behov for transfusjon.

Elektive operasjoner

Stine Thorvaldsen Smith viser til at det i fagmiljøene lenge har vært en oppfatning om at det tas for mange forlikelighetsprøver.

– Men det har, som hos de fleste andre norske sykehus, vært basert på erfaring og skjønn. Nå har vi et tallgrunnlag som gjør at vi kan endre retningslinjer basert på fakta fra egne data, sier hun.

Arthur Halvorsen sier at endring i operasjonsteknikker også gjør at mange pasienter ikke har den samme risikoen for blødning som de hadde tidligere.

– Vi har sett på data fra elektive operasjoner, og fortrinnsvis elektive operasjoner som er i grenseland når det gjelder risiko for blødning. Vi har ikke sett på operasjoner der det åpenbart er risiko, som for eksempel aortaoperasjoner, der full forlikelighetsprøve er en selvfølge.

Minimal risiko

Det har vært rutine å kontrollere blodtype og antistoffer to ganger før operasjoner, såkalt Type & Screen. Den siste prøven skal være «fersk», og det vil si at den må være tatt få dager før inngrepet. Men for mange pasienter kan denne ferske prøven kuttes. Risikoen for blødning ved enkelte inngrep er minimal, og om det skulle oppstå en blødning, vil man kunne ta en forlikelighetsprøve der og da.

Stine Thorvaldsen Smith sier rutineendringen er en stor fordel for pasientene.

– Vi har sett hvor mye ekstra bry denne ferske prøven er for mange. Ofte får de en ekstra reise til sykehuset, kort tid før operasjon, kun for denne prøven. Noen har også måttet legges inn ved sykehus en dag ekstra før operasjon. Pasienter er blitt utsatt for unødvendig blodprøvestikk og personell har hatt unødvendige arbeidsoppgaver.

Også for logistikken på operasjonsavdelingen er det en klar gevinst.

– Mange sykepleiere vil kjenne seg igjen i situasjonen der pasienter må holdes tilbake, fordi forlikelighetsprøven ikke er klar, og operasjonsavdelingen ikke vil ta imot pasienten før de har gyldig prøve, påpeker hun.

Halvorsen anslår at Sørlandet sykehus, med de nye rutinene, årlig kan spare 4000 pasienter for unødvendige blodprøver. Det vil si 6000 analyser, fordi 2000 av pasientene trenger verken å ta den første eller den andre forlikelighetsprøven.

Kan kutte begge hos noen

I samråd med kliniske ledere har de utarbeidet en prosedyre som gjelder for alle tre sykehusene i foretaket, med lister over hvilke operasjoner der det er nødvendig å ta forlikelighetsprøver. For en del inngrep er den «ferske» prøven ikke lenger nødvendig. Det gjelder for eksempel laparoskopiske galleoperasjoner.

Et inngrep som å sette inn en kneprotese trenger, med de nye rutinene, ingen rutinemessige forlikelighetsprøver. Arthur Halvorsen viser til utviklingen i operasjonsteknikk.

– For 10 år siden var det vanlig med blødning under disse operasjonene. I dag er situasjonene en annen, sier han.

– Vi så på dataene og spurte oss: Hvor ofte har en pasient som bytter kneprotese hatt behov for transfusjon i forbindelse med operasjon?

Svaret var to av 1600.

– Vi gjorde et dypdykk i dataene og så at dette var to pasienter hvor vi ut fra deres medisinske tilstand og spesielle operasjonsteknikk allerede på forhånd ville forvente større blodtap, og da skal det selvsagt tas prøver.

Han peker på at alle pasienter må behandles individuelt.

– Har pasienten for eksempel kjent blødningstendens, alvorlig nyresvikt eller anemi, bør det tas forlikelighetsprøver. Dette handler om å ikke bare handle på rutine, men om å gjøre individuelle vurderinger. For den store gruppen pasienter som skal ha kneprotese, er det imidlertid ikke nødvendig med forlikelighetsprøver. Vi må plukke ut enkelttilfellene som har behov for dem.

– Overmoden frukt å plukke

Stine Thorvaldsen Smith sier reaksjonene på de nye preoperative rutinene bare har vært positive. Sykehusene har allerede endret praksis.

– Nå tar de utgangspunkt i ny preoperativ rutine med sjekklister når de skal bestille blodprøver.

Nøkkelen er det store datamaterialet vårt, tror hun.

De skal fortsette å ta ut data, for å kvalitetssikre de nye rutinene.

Også Arthur Halvorsen sier reaksjonene bare er positive. Det gjelder alt type personale, både leger, sykepleiere, laboratorie- og merkantilt ansatte.

– Dette er en overmoden frukt å plukke, mener han.

– Vi er allerede blitt kontaktet av andre sykehus som er interessert i vår måte å tilnærme oss hvilke pasienter som trenger forlikelighetsprøver. Det er ingen grunn til å tro at data fra våre sykehus skiller seg ut fra data ved andre norske sykehus.

Tiltaket har vært omtalt på nettsidene til  Helse Sør-Øst.

Les også:

Dråper av liv