fbpx Får ikke tak i sykepleiere – stenger avdeling Hopp til hovedinnhold

Får ikke tak i sykepleiere – stenger avdeling

Bildet viser sykepleier som legger opp legemidler ved Os sykehjem 2013
VIKARER: Sykehjemsavdelingen har slitt med rekruttering av personell siden oppstarten, og det har vært mye bruk av vikarer. Foto: Eivor Hofstad

– Uforsvarlig å opprettholde avdelingen uten kvalifisert personell, sier helse- og omsorgssjef Cathrine Pedersen i Kongsvinger kommune.

Et halvt år etter at Kongsvinger kommune åpnet en sykehjemsavdeling i nabokommunen Eidskog, stenges den.

Det skriver avisen Glåmdalen [krever innlogging].

– Uten nødvendig fagpersonell vil det være uforsvarlig å opprettholde driften, sier helse- og omsorgssjef Cathrine Pedersen til avisen.

Stengningen er midlertidig.

Skulle ha fire sykepleiere

Sykehjemsavdelingen ble åpnet i januar.

Det skulle da være tolv stillinger og plass til ti beboere. Blant annet skulle det være fire sykepleiere ved avdelingen.

Avdelingen ble ifølge Glåmdalen opprettet som et toårig prosjekt i påvente av ny demensavdeling, som skal stå klar om halvannet år. 

Ingen søkere til natt-stilling

– Vi fikk ikke nok søkere. På stillingen som sykepleier på natt hadde vi ingen søkere. Dette til tross for at vi utlyste store stillingsbrøker. Vi har måttet basere mye av driften på innleie fra vikarbyrå, sier Pedersen til Sykepleien.

Det har også vært færre brukere enn forventet ved avdelingen:

– Avdelingen har ikke vært i stand til å ta imot flere brukere fordi det har fordret tett sykepleieroppfølging. Vi har derfor gjort løpende vurderinger på hva det har vært forsvarlig å gjøre av inntak, forklarer Pedersen.

Avdelingen var også sommerstengt en uke i juni, fordi de ikke fikk tak i nok sykepleiere. 

– Krevende

Hun påpeker at sykepleiermangelen er krevende for kommunehelsetjenesten, særlig i distriktene. 

– Årsaken til rekrutteringsutfordringene er sammensatt. Denne avdelingen er lokalisert for seg selv i en nabokommune, og man blir stående litt alene i rollen. På de andre sykehjemmene med flere avdelinger, oppstår et faglig fellesskap hvor man kan drøfte og vurdere sammen, sier hun.

Hun sier det også er behov for å se på arbeidstidsordninger, slik at man er attraktiv som arbeidsgiver.

– I tillegg er det også lengre reisevei til Eidskog, sier hun.

– Må løfte problemstillingen

Pedersen mener det er behov for å løfte sykepleiermangelen til nasjonalt nivå, samtidig som kommunene også må bli dyktigere til å legge til rette for at flere skal utdanne seg. 

– Kommunen samarbeider med sykepleierutdanningen i Kongsvinger, men det er likevel ikke nok, mener hun.

Sykepleiermangel direkte årsak til stenging

Pedersen er selv utdannet sykepleier, og overtok som helse- og omsorgssjef i Kongsvinger for et halvt år siden. 

Hun sier det er satt i gang et arbeid for å organisere tjenestene annerledes.

– Mer rehabilitering i hjemmet er et mål. På sikt ville vi antakeligvis ikke hatt bruk for disse ti plassene på denne avdelingen. Men den direkte årsaken til at avdelingen nå stenges, er at det ikke har vært mulig å skaffe nok personale, og da spesielt sykepleiere.

Ifølge Glåmdalen er det mye som tyder på at det toårige prosjektet nå avvikles for godt.

– Med tiltaket vi har satt i gang for å organisere tjenestene annerledes, har vi hatt god tilgang på korttidsplasser gjennom sommeren, redusert kjøp av eksterne plasser, og har kun ett overliggerdøgn på sykehus, sier Pedersen.

Får annet tilbud

Det er ifølge Pedersen tatt grep for å sikre faglig forsvarlighet og trygghet både for brukere og helsepersonell ved stengingen av avdelingen.

– De ansatte får et annet tilbud i kommunen, og det får brukerne også, sier hun. 

De ansatte jobber nå på korttidsavdelingen på Roverud. 

– Dersom stengingen blir varig, blir det dialog og prosess etter vanlige rutiner for å finne gode løsninger sammen, sier hun.

Pedersen vil på ny orientere formannskapet i kommunen om saken 21. august.

Informert

Mona Trøhagen er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Kongsvinger kommune. Hun overtok vervet i mai.

– Selv om jeg ikke har vært med i oppstartsfasen, kjenner jeg til rekrutteringsproblemene ved den aktuelle sykehjemsavdelingen, sier hun.

Hun påpeker at avdelingen også måtte stenge tidligere i sommer, fordi det ikke var nok personale til å dekke vaktene.

Til den manglende interessen fra mulige søkere sier hun:

– Det ble utlyst store stillinger, og det er bra. Samtidig var det langvakter hver tredje helg, og man kan stille seg spørsmålet om hvor fristende det har vært for potensielle søkere.

Trøhaugen sier at etter den informasjonen hun har fått, har grepene som har blitt tatt etter stengingen fungert greit. 

– Hjemmesykepleien har blant annet blitt oppbemannet for å ta seg av hjemmeboende brukere som har økt behov, sier hun.

Les også: Bent Høie: Sykepleiermangelen haster mest

Her jobber sykepleiere som har millionlønn

Bildet viser Ullevål sykehus
BIKKER MILLIONEN: «Arne» er en av de best betalte sykepleierne i Norge med en årslønn på 1 076 804 kroner i 2018. Foto: Anders Bayer / Oslo universitetssykehus

Ved Oslo universitetssykehus jobber landets tre best betalte sykepleiere. Alle har en årslønn på over en million kroner.

Sykepleien kontaktet alle helseforetakene for å høre hva de best betalte sykepleierne ute i klinikken ved helseforetakene tjener.

Lønnen til offentlig ansatte er noe alle har krav på innsyn i, og nesten alle helseforetakene sendte derfor over årslønnen til de best betalte sykepleierne etter forespørsel fra Sykepleien. Lønnen inkluderer faste variable tillegg og særtillegg, men overtid er ikke med.

Ingen av sykepleierne som ble kontaktet, ønsket å bli intervjuet om sin lønn. Frykt for negative reaksjoner fra kolleger var den viktigste årsaken. Selv om flere sa de var stolte over at de tjente bra, mente mange at lønnen de fikk, ikke var all verden ut fra ansvaret de har, arbeidsbelastning og ubekvem arbeidstid.

LES:  Kvinnelige sykepleiere tjener som oftest mindre enn sine partnere

Over en million, uten overtid

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) finner vi altså de tre best betalte sykepleierne ved norske sykehus. Den best betalte tjente 1 088 097 kroner, nummer to tjente 1 076 804 kroner og den tredje best betalte sykepleieren tjente 1 005 280 kroner i 2018.

Sykepleien har snakket med en av dem for å få noen tips som kanskje andre kan dra nytte av. Årslønnen til sykepleieren vi snakket med, var ifølge OUS 1 076 804 kroner i 2018. Han ønsker, som de andre, å være anonym, og blir her omtalt som «Arne».

– Hva har du gjort for å tjene så bra?

– Først og fremst har jeg jobbet en stund som sykepleier før jeg tok en videreutdanning. Etter noen år ble jeg gruppeleder med lønnskompensasjon og hadde det i noen år. Jeg har hatt flere lederstillinger – avdelingsleder, seksjonsleder og enhetsleder på laveste nivå, forteller Arne.

Alle lederstillingene han har hatt, har vært med lønnskompensasjon.

– Jeg hadde så et år som avdelingsleder ved et annet sykehus før jeg gikk tilbake til Oslo universitetssykehus (OUS). Igjen tok jeg lederjobber som ga meg lønnskompensasjon, sier han og legger til:

– Blir du spurt om å ta på deg lederoppgaver, kan det være en nyttig brekkstang for å forhandle opp lønn. Grip sjansen, råder Arne.

Gikk over til fast nattevakt

Rokeringer ved OUS førte til at Arne valgte å gå bort fra lederstillingen og tilbake i turnus på dag og kveld.

– Da jeg gikk tilbake til klinikken, beholdt jeg alle tilleggene fra lederjobbene. Etter en stund i turnus har jeg valgt å gå over til ren nattstilling, sier han.

I de årene Arne jobbet i dagstillinger, så han at sykepleiere i turnus tjente bedre på grunn av tilleggene og overskudd til å jobbe overtid.

Noen er flinkere enn andre til å stille krav. Kvinnene er faktisk ofte flinkere enn mennene til det.

«Arne»

– Det er alle tilleggene jeg har med meg fra andre stillinger, pluss natt-, kveld- og helgetilleggene jeg nå får, som gjør at jeg bikker en million kroner i årslønn, sier han.

Nattilleggene utgjør nesten 300 000 kroner av årslønnen til Arne, som tror at de sykepleierne som kommer i generasjonen under, vil kunne tjene mer enn ham.

– Er du villig til å jobbe ubekvemt, er det langt lettere å få en brukbar lønn, sier han.

Nattillegg «booster» lønna

Å være flink til å stille lønnskrav er et annet viktig punkt.

– Da jeg var leder, fikk jeg innblikk i hva sykepleierne tjente. Noen er flinkere enn andre til å stille krav. Kvinnene er faktisk ofte flinkere enn mennene til det, mener Arne.

Han har selv full ansiennitet og begynner å snuse på pensjonsalder.

– Synes du selv du tjener godt?

– Ja, jeg gjør jo det. Men jeg synes ikke grunnlønnen min er spesielt høy. Den er på litt under 700 000 kroner. Med nesten 40 år i yrket og en spesialutdanning er ikke det all verden, sier han.

– Sykepleiere som tar lederoppgaver, er flinke til å forhandle frem tillegg for oppgaver, og de som er villige til å jobbe fast natt, vil sannsynligvis alltid tjene brukbart. Jobber du overtid i tillegg, monner det litt, sier han.

Også Arne jobber noe overtid i løpet av året. Det gjør at lønnen hans blir litt høyere enn den lønnen Sykepleien har fått oppgitt fra OUS.

– Hvorfor vil du være anonym?

– Det er belastende overfor kolleger. Vi er jo et team, alle gjør det samme, så det føles litt ubehagelig at jeg tjener mer enn andre, sier han.

Lav grunnlønn

Nesten samtlige helseforetak Sykepleien fikk lønnstall fra, understreket at de best betalte sykepleierne som jobber ute på post, tjener bra på grunn av tilleggene. De har ikke nødvendigvis høyere grunnlønn enn sine kolleger. 

I Sykepleiens oversikt er det som nevnt grunnlønn pluss avtalte tillegg som er tatt med. Det kan derfor være sykepleiere som tjener langt mer enn i vår oversikt, dersom de jobber mye overtid.

– Skulle bare mangle

De best betalte sykepleierne i Sykepleiens oversikt tjener fra litt over 600 000 til litt over millionen. Alle jobber 100 prosent stilling og har en eller flere spesialutdanninger. NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, er ikke ubetinget imponert. 

– Viser ikke dette at det er mulig å tjene bra som sykepleier?

– Det er flott at noen har klart det og tjener bra. Men at den best betalte sykepleieren med en eller flere videreutdanninger tjener 600 000 kroner, vil jeg ikke akkurat kalle en god lønn. Tvert imot: Jeg vil heller si at det skulle bare mangle, sier By.

LES: 40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Eli Gunhild By, NSF-leder, på presseskonferanse om lockout
NATURLIG: – Å klage på lønn ligger kanskje litt i menneskets natur, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

At tre sykepleiere tjener over en million, viser at noen har fått det til. Det mener By er bra.

– Men det skulle vært mange flere av dem.

LES: Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Menneskets natur

– Vil sykepleiere noen gang bli fornøyd med lønna de får?

– Å klage på lønn ligger kanskje litt i menneskets natur, sier hun og forteller en historie fra sine første lønnsforhandlinger som tillitsvalgt:

– Jeg hadde høye forventninger. Det var litt som å komme inn i en godtebutikk omringet av alt godteriet jeg kunne ønske meg. Så begynner forhandlingene og du får bare velge ett godteri. Du går ut døren og skal være fornøyd med det ene du har fått etter å ha sett alt som finnes. Det er vanskelig. Det er naturlig å bli skuffet.

Som forbundsleder har hun fått kjenne på det. 

– Det er sjelden vi får skryt. Det er lettere å fokusere på det vi ikke klarte å forhandle frem, enn det vi fikk gjennomslag for.

– Men etter at vi klarte å nå målet om 500 000 kroner i grunnlønn for sykepleiere med ti års ansiennitet i Spekter, har jeg faktisk fått noen positive meldinger, legger hun til.

Ny jobb? Husk å forhandle lønn

Eli Gunhild By er klar på at det er når du skifter jobb, at det er lettest å øke lønna.

– Vær tydelig på hvilken kompetanse du har, og ikke vær redd for å si hva du mener den er verdt. Du skal aldri være redd for å stille lønnskrav. Vær tydelig, modig og stolt.

de best betalte sykepleierne i foretakene