Ett selvmord hvert 40. sekund – WHO krever tiltak

Anonymisert bilde av kvinne som ser ut i tåkelandskap
FOREBYGGING: 10. september markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging.

Nesten 800 000 personer tar sitt eget liv hvert eneste år. Det er flere enn antallet som blir drept i krig og som følge av kriminelle handlinger.

I en fersk rapport fastslår Verdens helseorganisasjon (WHO) at selvmordsraten har gått noe ned i perioden fra 2010 til 2016, men antallet dødsfall er likevel stabilt, ettersom verdens befolkning har økt.

FN-organisasjonen mener det må gjøres mer for å forebygge tragediene.

– Til tross for framgang dør det én person hvert 40. sekund som følge av selvmord, sier WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som understreker at hvert eneste selvmord er en tragedie for familie, venner og kolleger.

Selvmordsraten for verden som helhet lå i 2016 på 10,5 per 100 000 mennesker. 2016 er det hittil siste året med tilgjengelige tall.

WHOs rapport blir offentliggjort i forbindelse med at det tirsdag er FNs verdensdag for selvmordsforebygging.

Guyana og Russland

Forekomsten av selvmord varierer sterkt fra land til land.

Noen steder er raten mindre enn halvparten så stor som det globale snittet, mens i Guyana, som topper statistikken, er det registrert 30 selvmord per 100 000 innbyggere.

På plass nummer to ligger Russland, der det er registrert 26,5 selvmord per 100 000 innbyggere.

Høyt på listen ligger også Litauen, Lesotho, Uganda, Sri Lanka, Sør-Korea, India og Japan, samt USA, der det ble registrert 13,7 selvmord per 100 000 personer.

Flest menn

I nesten alle land er det flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv. Kun fem land skiller seg ut: Bangladesh, Kina, Lesotho, Marokko og Myanmar.

Og unge mennesker er spesielt utsatt. Blant ungdom mellom 15 og 29 år er selvmord den nest viktigste dødsårsaken etter trafikkulykker.

Det amerikanske kontinentet er den eneste regionen der antall selvmord øker. I løpet av seks år har antallet økt med 6 prosent.

I Norge begår mellom 500 og 600 personer selvmord hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Tiltak

WHO oppfordrer til kamp og globalt samarbeid for å redusere disse tallene – fordi selvmordsforebygging nytter. Noen av de mest effektive tiltakene er å trene helsearbeidere i å oppdage og behandle psykiske lidelser, drive våpenkontroll, omtale selvmord varsomt og ansvarsfullt i mediene, og sørge for at personer med selvmordstanker får støtte og oppfølging fra mennesker rundt dem.

Her er WHOs råd om selvmordsforebygging til helsepersonell i primærhelsetjenesten.

Det vil også ha forebyggende effekt dersom nasjonale myndigheter implementerer handlingsplaner for selvmordsforebygging. I WHOs handlingsplan for mental helse 2013–2020 forpliktet medlemslandene seg til å samarbeide internasjonalt for å redusere selvmordstallene med ti prosent innen 2020.

Selvmordsscener i film

Verdensdagen for selvmordsforebygging skal blant annet markeres med en ny brosjyre, myntet på filmbransjen.

Den skal gi tips om hvordan man kan unngå å vise selvmordsscener som kan få mennesker med psykiske problemer til å ta sitt eget liv ved at de kopierer scenene de har sett.

Les også:

Helsesykepleiere: Det må ikke bli lettere for ungdom å få tak i cannabis

Bildet viser Camilla Rørtveit.
MERKER IKKE: – Problemene begynner gjerne før man selv merker dem, sier helsesykepleier Camilla Rørtveit ved Ullern videregående skole i Oslo.

Hasj er dårlig medisin mot psykiske problemer, mener helsesykepleiere som frykter at aksepten går for langt. Flere unge ser cannabis som et positivt tilskudd i en stressende skolehverdag.

«Legalize it» har vært et slagord for Unge Venstre i valgkampen. Med ordene som skriver seg tilbake til reggaeartisten Peter Tosh, har ungdomspolitikerne slått et slag for en kontrollert legalisering av cannabis, delvis støttet av moderpartiet.

Det har falt i dårlig jord hos mange. Både KrF og Høyre har uttalt at de ikke vil sitte i en regjering som legaliserer hasj. Ved Breivang videregående skole i Tromsø