Hvordan står det til med mor etter keisersnittet?
Det er slitsomt å ta seg av et nyfødt barn. Det er neppe så mye enklere om mor er nyoperert.
Etter travle vakter på føde- og barselavdelingen kunne jordmor Monica Nilsen Mørch ofte kjenne på et stikk av dårlig samvittighet.
Hun følte det ble for liten tid til barselkvinnene.
– Barsel kan fort bli nedprioritert når det skjer mye på fødestua og du må gå fra situasjon til situasjon, forteller hun.
Fornemmelsen av å ikke ha hatt nok tid til alle nybakte mødre har nå resultert i en masteroppgave. Mørch har, under veiledning fra Bente Dahl, blant annet dybdeintervjuet ti kvinner om deres erfaringer med barselomsorgen etter akutte keisersnitt.
– Jeg har spurt spesifikt om fysisk helse, men her er det jo flytende overganger mellom det psykiske og det somatiske, sier hun.
Ofte har de hoppet over kapittelet om keisersnitt under fødselsforberedelsene. Man håper og tror jo i det lengste at alt skal gå bra.
Mørchs forskningsartikkel «Barselerfaringer etter akutt keisersnitt» ble våren 2019 publisert i Sykepleien Forskning, med veileder Bente Dahl og Eva Sommerseth som medforfattere.
Vet ikke hva som venter
Mørch mener mange ikke vet hva de kan forvente, eller hva de selv trenger etter å ha vært igjennom belastningene med både en fødsel og en operasjon.
– Ofte har de hoppet over kapittelet om keisersnitt under fødselsforberedelsene. Man håper og tror jo i det lengste at alt skal gå bra.
Det er gjerne kvinner som har gjennomgått uplanlagte, akutte keisersnitt, som trenger mest oppfølging på barsel, ifølge Mørch.
Det er derimot, etter hennes erfaring, ikke dem som maser mest.
– Kanskje de rett og slett er for utslitte, spekulerer Mørch.
Før et akutt keisersnitt kan det ha skjedd mye. Forsøk på å gjennomføre en vaginal fødsel kan ha trukket i langdrag. Ofte har kvinnene tilbrakt mange dager på sykehuset uten søvn eller hvile. Kan hende er fødselen blitt igangsatt, noe som gjerne medfører ekstra fysisk belastning.
Til slutt har det hele altså endt i akutt keisersnitt – et kirurgisk inngrep de færreste har forberedt seg på, verken mentalt eller fysisk.
Økt risiko
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister kom 55 059 barn til verden i Norge i fjor. Av disse ble 4672, det vil si 8,5 prosent, forløst ved hjelp av uplanlagte, akutte keisersnitt.
Studier viser at keisersnitt, planlagt eller ikke, kan øke risikoen for visse typer komplikasjoner, både for mor og barn.
Om keisersnittet må utføres akutt, blir det dessuten mindre tid til å forberede den fødende på inngrepet og dets konsekvenser.
Barselkvinnene blir liggende lenge alene og opplever ingen kontinuitet.
Forvirrende med mange jordmødre
Fire temaer utkrystalliserte seg i barselkvinnenes svar:
- erfaringer med å være nyoperert mor
- betydningen av kontinuitet og jordmorens tilstedeværelse
- betydningen av kunnskap og god informasjon
- betydningen av partnerens tilstedeværelse
Selv om kvinnene i studien gjerne beskrev barselpersonalet som positive og tilgjengelige, opplevde flere at den fysiske helsen deres ble dårlig ivaretatt.
Mye av oppfølgingen dreide seg om amming, mens mødrene savnet praktisk informasjon om egen helse, for eksempel håndtering av operasjonssår og bandasjeskift. Flere opplevde at de selv måtte ta ansvar for medisinering mens de var innlagt.
Stadig nye jordmødre var innom rommene deres, fortalte informantene, som kunne oppleve det forvirrende å ikke vite hvem som hadde ansvaret.
– Barselkvinnene blir liggende lenge alene og opplever ingen kontinuitet, sier Mørch.
Valgte å reise hjem
Etter forløsningen kan enkelte være så euforisk opptatt av barnet at de nærmest glemmer seg selv. En av informantene i Mørchs studie skal ha beskrevet hvordan hun kjente seg som en urkvinne og trosset smertene.
For andre var det nærmest motsatt – at egne smerter førte til følelser av hjelpeløshet.
Mørch forteller at en av kvinnene hun intervjuet, valgte å reise hjem etter at partneren hadde dratt.
– Hun følte seg så lite ivaretatt på sykehuset at de tenkte de ville få bedre oppfølging hjemme.
De kvinnene i studien som sa seg mest fornøyd med oppfølgingen i barsel, var de som hadde fått barn ved hjelp av keisersnitt før.
– Jeg vil tro de i større grad visste hva de selv trengte, at de stilte krav og dermed fikk bedre oppfølging, sier Mørch.
Nedprioritering av barsel
Selv har Mørch fartstid fra både rene fødeavdelinger, barselavdelinger, kombinerte avdelinger og observasjonspost.
– Kombinert avdeling har mange fordeler, men som sagt risikerer barselkvinnene fort å bli nedprioritert.
Foruten økt grunnbemanning mener Mørch mye kan bedres gjennom en tydeligere definering av hva som skal observeres hos barselkvinner etter akutt keisersnitt.
Hun tar også til orde for at en jordmor per vakt har et eksplisitt ansvar for å følge opp barselkvinnene, særlig på kombinerte føde- og barselavdelinger.
– Da er det selvsagt også viktig at kvinnene vet hvem denne jordmoren er. Jeg tror det vil kunne skape mye mer trygghet, sier Mørch.
Denne artikkelen står i utgaven «Seksualitet, fødsel og oppvekst», se faktaboks under:
Barselerfaringer etter akutt keisersnitt
Sammendrag
Bakgrunn: I Norge og andre europeiske land er kvinner mindre tilfredse med barselomsorgen enn med svangerskaps- og fødselsomsorgen. Barselomsorgen i Norge er i endring med få liggedøgn på sykehus, også for kvinner som har gjennomgått et keisersnitt.
Hensikt: Å undersøke hvordan kvinner erfarte at deres fysiske helse ble ivaretatt på barselavdelingen etter akutt keisersnitt.
Metode: Kvalitativ studie med et tilgjengelighetsutvalg bestående av ti kvinner som fødte med akutt keisersnitt. Vi foretok semistrukturerte, individuelle intervjuer og analyserte datamaterialet med systematisk tekstkondensering.
Resultat: Analysen resulterte i fire temaer: erfaringer med å være nyoperert mor, opplevelse av kontinuitet og jordmors tilstedeværelse, betydningen av kunnskap og god informasjon samt partnerens tilstedeværelse.
Konklusjon: Studien viser at kvinner som har født med akutt keisersnitt, erfarte at den fysiske helsen kunne bli dårlig ivaretatt på barselavdelingen.
Mange kvinner i Norge starter barseltiden sin som nyoperert mor. I 2017 skjedde 16 prosent av alle fødsler i Norge ved hjelp av keisersnitt, og 65 prosent (5870) av disse var akutte (1). Keisersnittfrekvensen i Norge er likevel blant de laveste i den vestlige delen av verden (2).
Fra 1960-tallet har nybakte mødre i økende grad fått ansvar for barnet på barselavdelingen, samtidig som rutinemessige observasjoner og tiltak er redusert (3). Utviklingen er en konsekvens av synet på fødsel som en normal prosess, men også av helsetjenestens ønske om å prioritere mer alvorlig syke pasienter (4).
Lengden på barseloppholdet i Norge etter en normal fødsel er gjerne to til tre dager, og det er ønskelig med tidlig hjemreise (5). Melding til Stortinget nr. 12, «En gledelig begivenhet», pekte på behovet for systematisk å innhente brukererfaringer og informasjon fra fagpersonell for å få kunnskap om områder av barselomsorgen som bør forbedres (4).
I den nasjonale undersøkelsen «Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen» fra 2016 fant man at kvinner rapporterte om de minst positive pasienterfaringene fra barseloppholdet (6). Hele 19 prosent av kvinnene
