Forekomsten av akutte og elektive keisersnitt i Norge er økende.
Derfor ville det vært hensiktsmessig også å inkludere en
beskrivelse av barselomsorgen til kvinner som har født med
keisersnitt for å sikre god oppfølging av denne pasientgruppen. Vi
mener det er behov for gode faglige retningslinjer som beskriver
barselomsorgen etter keisersnitt.
Var mye alene uten tilsyn
Deltakerne beskrev hvor viktig det er at barselpersonalet er
tilgjengelig og gir god omsorg. De erfarte at oppfølgingen var tett
den første dagen for så å avta, og de var mye overlatt til seg
selv. De syntes det var ubehagelig å forstyrre et travelt
barselpersonale, og noen følte at helsepersonellet forventet at de
skulle klare seg selv når partneren reiste hjem.
Kvinnene med tidligere akutt keisersnitt var generelt mer
tilfredse med oppfølgingen de fikk. To av kvinnene hadde gått til
samtale og hadde også en plan for barseloppholdet. Hjälmhult og
Økland (14) fant i sin studie at barselkvinner fikk lite hjelp og
praktisk støtte fra personalet, og at kvinnene ikke følte seg sett
som et individ. Tilsvarende funn beskrives i andre studier
(24–28).
Kvinnene i studien vår fortalte om mange timer uten tilsyn fra
barselpersonalet like etter overføringen fra oppvåkningsavdelingen.
Én deltaker ble attpåtil fortalt at avdelingen var travel, og at
personalet hadde glemt henne.
Thorstensson og medarbeidere (25) beskrev i sin studie at både
kvinner som fødte vaginalt, og kvinner som fødte med keisersnitt,
ble overlatt til seg selv i flere timer uten tilsyn. Dette er
foruroligende med tanke på at kvinner som har gjennomgått
keisersnitt, har større risiko for komplikasjoner. Samtidig er
andelen fødende kvinner med risikofaktorer stigende (29, 30), noe
som generelt stiller høyere krav til barselomsorgen.
Én deltaker i studien vår følte seg stadig sykere under
barseloppholdet, men opplevde at blodtrykket og temperaturen ikke
ble målt. Hun reiste hjem i dårlig form og ble reinnlagt etter noen
dager på grunn av komplikasjoner. Komplikasjoner relatert til
keisersnitt og operative forløsninger er uønskede hendelser som kan
true pasientsikkerheten, spesielt når komplikasjonene ikke oppdages
før hjemreisen og ansvaret for oppfølging blir overlatt til kvinnen
selv og en eventuell partner.
De kliniske retningslinjene til National Institute for Health
and Care Excellence (NICE) oppgir at spreke kvinner tidligst kan
skrives ut et døgn etter keisersnitt, men at de frem til
utskrivning skal observeres på sykehuset med tanke på
komplikasjoner (7). Barselpersonalet må da være tilgjengelig og ha
kunnskap om hva de skal observere.
God hjelp og støtte fra partneren
Studier viser at kvinnens tilfredshet med barseloppholdet øker
når partneren kan være sammen med henne (26). Vår studie
understreker at partneres tilstedeværelse er svært viktig for
kvinner som fødte med keisersnitt. Noen deltakere så ikke for seg
hvordan de skulle ha klart seg på barsel uten partnerens hjelp,
mens andre reiste hjem for å få tilstrekkelig hjelp og
avlastning.
Kvinnenes beskrivelser av hvor viktig det er med hjelp, støtte
og omsorg fra partneren, gir inntrykk av at partnerens
tilstedeværelse har stor betydning. Pasientsikkerhet bør imidlertid
være en del av avdelingskulturen og ikke avhenge av pårørendes
tilstedeværelse. Den praktiske hjelpen en pårørende kan bistå med
til en nyoperert mor, er imidlertid et viktig argument for å
prioritere familierom til disse parene.
Styrker og svakheter ved studien
Alle forfattere er jordmødre med mastergrad eller doktorgrad
samt lang erfaring fra føde- og barselavdeling, inkludert
fagutvikling. En arbeider fortsatt som klinisk jordmor, mens to
arbeider med å utdanne jordmorstudenter. Våre arbeidserfaringer har
påvirket vår forståelse av datamaterialet.
Vi benyttet semistrukturerte intervjuer for å få innsikt i
kvinnenes erfaringer (16) og tverrgående tematisk analyse for å
analysere datamaterialet. Denne metoden var hensiktsmessig og
pragmatisk gitt vårt relativt store datamateriale (16), og
deltakerne fortalte villig om sine barselerfaringer slik at vi fikk
et rikt datamateriale som bidro til å belyse studiens
problemstilling.
Tre kvinner hadde erfaringer med mer enn ett keisersnitt. De
hadde ingen problemer med å skille mellom keisersnittene, men
fortalte om sine erfaringer fra begge operasjonene.
Kvinnene vi rekrutterte, tok kontakt etter å ha sett innlegg på
sosiale medier som jordmorkolleger og andre delte med sine nettverk
på Facebook. Bruk av sosiale medier og snøballmetoden (16), altså
at deltakerne formidlet informasjonen videre til andre aktuelle
kvinner, bidro trolig til at utvalget ble noe ensartet, da alle
informantene var ressurssterke kvinner med høyere utdanning.
På den annen side er det en styrke for studien at både første-
og andregangsfødende kvinner deltok. Inklusjon av flere kvinner med
innvandrerbakgrunn ville styrket studiens eksterne validitet, da
noen grupper innvandrerkvinner har økt risiko for akutt keisersnitt
(30).
Konklusjon
Studien viser at kvinner som har født med akutt keisersnitt,
erfarer at deres fysisk helse etter et akutt keisersnitt ikke blir
ivaretatt. Selv om barselkvinnene ikke følte noe press for å reise
tidlig hjem, erfarte flere at hjelp og støtte fra jordmoren ikke
alltid var tilgjengelig i den grad de trengte det. Noen opplevde
lange perioder uten tilsyn, lite hjelp når partneren reiste hjem,
medisiner som ble glemt, og komplikasjoner som ikke ble
oppdaget.
Det er behov for videre forskning på kvaliteten av
barselomsorgen på norske sykehus og på hvilke konsekvenser
mangelfull oppfølging etter keisersnitt kan ha for moren, barnet og
familien.
Referanser
1.
Folkehelseinstituttet. Keisersnitt utført, standardstatistikk.
Medisinsk fødselsregister, 2017. Tilgjengelig fra:
http://statistikkbank.fhi.no/mfr/ (nedlastet 02.05.2019).
2. Betrán A, Ye
J, Moller A-B, Zhang J, Gülmezoglu A, Torloni M. The increasing
trend in caesarean section rates: global, regional and national
estimates: 1990–2014. PLoS One. 2016;11(2):e0148343. DOI:
10.1371/journal.pone.0148343
3. Venheim MA,
Reinar LM. Barselomsorg. I: Brunstad A, Tegnander E, red.
Jordmorboka. Oslo: Akribe; 2010. s. 535–46.
4. Meld. St. nr.
12. (2008–2009). En gledelig begivenhet: om en sammenhengende
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Oslo: Helse- og
omsorgsdepartement; 2009.
5.
Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for barselomsorgen – Nytt
liv og trygg barseltid for familien. Oslo; 2013.
6. Sjetne IS,
Holmboe O. Brukererfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2016
(PasOpp-rapporter), Folkehelseinstituttet. PasOpp-rapport Desember
2017. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/pasopp/2017/fodsel-og-barsel/brukererfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2016.-nasjonale-resultater.pdf (nedlastet
21.06.2018).
7. NICE –
National Institute for Health and Care Excellence. Care after
caesarean section. 2012. Tilgjengelig fra:
https://pathways.nice.org.uk/pathways/caesarean-section#path=view%3A/pathways/caesarean-section/care-after-caesarean-section.xml&content=view-node%3Anodes-care-of-the-woman (nedlastet
20.06.2018).
8. Declercq JE,
Barger RM, Cabral JH, Evans JS, Kotelchuck JM, Simon JC, et al.
Maternal outcomes associated with planned primary cesarean births
compared with planned vaginal births. Obstetrics & Gynecology.
2007;109(3):669–77.
9. Borders N.
After the afterbirth: a critical review of postpartum health
relative to method of delivery. Journal of Midwifery & Women's
Health. 2006;51(4):242–8.
10. Armson BA. Is planned
cesarean childbirth a safe alternative? CMAJ: Canadian Medical
Association Journal. 2007;176(4):475–6.
11. Petrou S, Kim SW,
McParland P, Boyle EM. Mode of delivery and long-term
health-related quality-of-life outcomes: a prospective
population-based study. Birth. 2016;44(2): 110–9.
12. Barimani M, Oxelmark L,
Johansson SE, Langius-Eklof A, Hylander I. Professional support and
emergency visits during the first 2 weeks postpartum. Scandinavian
Journal of Caring Sciences. 2014;28(1):57–65.
13. Fahey JO, Shenassa E.
Understanding and meeting the needs of women in the postpartum
period: the perinatal maternal health promotion model. Journal of
Midwifery & Women’s Health. 2013;58(6):613–21.
14. Hjälmhult E, Økland T.
Hva barselkvinner er opptatt av den første tiden hjemme med en
nyfødt. Sykepleien Forskning. 2012;7(3):224-30. DOI:
10.4220/sykepleienf.2012.0128
15. Fenwick S, Holloway I,
Alexander J. Achieving normality: The key to status passage to
motherhood after a caesarean section. Midwifery.
2009;25(5):554–63.
16. Malterud K. Kvalitative
forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo:
Universitetsforlaget; 2017.
17. Kvale S, Brinkmann S.
Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal
Akademisk; 2015.
18. WMA, World Medical
Association. Helsinkideklarasjonen 2013. Tilgjengelig fra:
https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/ (Nedlastet
20.06.2018).
19. Helsedirektoratet.
Pasientskader i Norge [internett]. Oslo: Helsedirektoratet;
2012 [oppdatert 29.01.2019, sitert 15.01.2019]. Tilgjengelig
fra:
http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/pasientskader-i-norge.
20. Severinsson IE, Haruna
M, Rönnerhag M, Berggren I. Patient safety, adverse healthcare
events and near-misses in obstetric care – a systematic literature
review. Open Journal of Nursing. 2015;5:1110–22.
21. Sammer CE, Lykens K,
Singh KP, Mains DA, Lackan NA. What is patient safety culture? A
review of the literature. Journal of Nursing Scholarship.
2010;42(2):156–65.
22. Currie L, Richens Y.
Exploring the perceptions of midwifery staff about safety culture.
British Journal of Midwifery. 2009;17(12):783–90.
23. Hillan EM. Issues in the
delivery of midwifery care. Journal of Advanced Nursing.
1992;17(3):274–8.
24. Ellberg L, Högberg U,
Lindh V. ‘We feel like one, they see us as two’: new parents’
discontent with postnatal care. Midwifery. 2010;26(4):463–8.
25. Thorstensson S,
Andersson A, Israelsson S, Ekström A, Wahn EH. To build a bridge
between two worlds: Mothers' experiences of professional support at
the maternity ward. Health Care for Women International.
2016;37(10):1067–81.
26. Barimani M, Vikstrom A.
Successful early postpartum support linked to management,
informational, and relational continuity. Midwifery.
2015;31(8):811–7.
27. Hildingsson IM,
Sandin-Bojö A-K. ‘What is could indeed be better’ – Swedish women’s
perceptions of early postnatal care. Midwifery.
2011;27(5):737–44.
28. Fenwick J, Butt J,
Dhaliwal S, Hauck Y, Schmied V. Western Australian women's
perceptions of the style and quality of midwifery postnatal care in
hospital and at home. Women and Birth. 2010;23(1):10–21.
29. Folkehelseinstituttet.
Fakta om fruktbarhet, fødsealder og helse. Oslo:
Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/fp/gravide-og-fodende-kvinners-helse/fruktbarhet-fodealder-og-helse---fa/ (nedlastet
02.05.2019).
30. Sorbye IK, Daltveit AK,
Sundby J, Stoltenberg C, Vangen S. Caesarean section by immigrants'
length of residence in Norway: a population-based study. European
Journal of Public Health. 2015;25(1):78–84.