Kommuneansatte tjener mer enn sykehusansatte i Trondheim

bildet viser Ingrid Berg Selfjord
EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE: – Flere kommuner bør gjøre som Trondheim og ikke la de lokale tilleggene «spises opp» av det sentrale tillegget, sier Ingrid Berg Selfjord, NSFs hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune.

Sykepleiere med kun grunnutdanning nærmer seg nå en grunnlønn på 600 000 kroner i Trondheim kommune. Det er mer enn tilsvarende sykehusansatte har.

Da Unio, hovedorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund (NSF), tidligere i år halet i land årets lønnsoppgjør med KS, sto jubelen i taket. Endelig gjorde KS som Spekter og ga etter for NSFs lønnsløft-krav på 500 000 kroner som minste garantilønn til sykepleiere med ti års ansiennitet.

Men avtalen innebar også en åpning for at de lokale tilleggene kunne «spises opp», i den forstand at de sentrale hevingene av garantibeløpet helt eller delvis vil kunne utlikne lokale tillegg som er gitt tidligere.

– Et unntak

– Det er første gang på lenge at det ikke er avtalt sentralt at de lokale lønnstilleggene skal komme i tillegg til de nye garantilønnsnivåene. Vi valgte å gjøre et unntak i år for å få til det historiske løftet til 500 000 kroner, sier Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i NSF.

– Dette er en åpning flere kommuner har valgt å benytte seg av, men Trondheim har ikke gjort det, sier Ingrid Berg Selfjord, hovedtillitsvalgt for NSF i Trondheim kommune.

35 millioner til økte lønninger

Der har kommunen tvert imot bestemt at de lokale tilleggene skal ligge på toppen av det sentrale tillegget. Konsekvensen er at de kommuneansatte nå tjener like godt eller mer enn de som er ansatt på St. Olavs hospital, med unntak for diverse ulempetillegg, som fremdeles ligger høyere hos de sykehusansatte.

Lønnsøkningen for 2019 ble så høy at overskridelsene på budsjettet var på 35 millioner kroner. Det hele måtte godkjennes i formannskapet.

– Hvordan har du klart å få til dette resultatet, Selfjord?

– Det er ganske enkelt rådmannen sjøl som har gjort det, så dette er ikke noe jeg kan ta på meg æren for. Men bak ligger selvfølgelig et årelangt mas fra NSF og andre aktører om at sykepleiere må prioriteres. Dessuten har vi et lønnssystem som er verdt å ta vare på. Lønnsavstanden til St. Olavs har blitt et økende problem for kommunen i takt med økende sykepleiermangel, sier hun.

Fagstige og horisontal beløpsgrense

– Hvordan har dere klart å få lønnen såpass mye opp fra minstesatsene i KS?

– Tariffen ligger i bunnen med 500 000 kroner for en sykepleier med ti års ansiennitet. Oppå der kommer de lokale tilleggene. For Trondheim sin del er det blant annet 10 000 kroner som alltid ligger over garantilønnen fra KS. I tillegg har vi en fagstige, som vi har hatt i minst ti år, forklarer Selfjord.

Fagstigen har fem trinn fra 0 til 4, og avhengig av erfaring og formell utdanning, blir de ansatte plassert inn her. De fleste sykepleiere med grunnutdanning og lang erfaring kommer inn på trinn 1, som vil si 15 000 kroner ekstra i året.

– I tillegg har vi i vårt lokale lønnssystem noe vi kaller horisontal beløpsgrense. Det brukes for å rekruttere, beholde og gi uttelling for kompetanse som kommunen trenger. Avhengig av hvor lang erfaring og hvor mye tilleggskompetanse man har, kan man få opptil 50 000 kroner her, sier Selfjord.

– Da er vi oppe på 575 000 kroner, bare i grunnlønn?

– Vi har også andre lokale ordninger som for eksempel tillegg for nattsykepleier og mentor i mentorordningen for nyansatte. Da nærmer vi oss 600 000 for en sykepleier med grunnutdanning, og da er vi absolutt der at vi konkurrerer med St. Olavs hospital, sier Selfjord.

– Da er de forbi de sykehusansatte. Det er ingen av dem som tjener så mye, supplerer Bratseth.

– Eksempel til etterfølgelse

Selfjord sier hun ser et raseri i sosiale medier nå, blant enkelte medlemmer i andre kommuner som opplever å få sine lokale tillegg spist opp av det sentrale tillegget.

– Mange retter sin aggresjon mot NSF som godtok denne muligheten i de sentrale forhandlingene, men jeg mener vi må dytte ansvaret på kommunene. Nå må de vise at de tar vare på gode ordninger med lokal lønn slik at de setter seg bedre i stand til å lykkes med rekruttering, sier Selfjord.

NSF har sendt ut informasjon til lokale tillitsvalgte som forklarer hvordan de kan jobbe for å beholde lokale tillegg.

– Det er fortsatt mange tillitsvalgte som jobber for å få med lokale tillegg. Vår anbefaling er at en stiller krav til arbeidsgiver om å beholde tidligere gitte tillegg slik det er beskrevet i brevet til tillitsvalgte, sier Solveig Kopperstad Bratseth.

– Jeg synes det Trondheim kommune har gjort, er et eksempel til etterfølgelse, sier Ingrid Berg Selfjord.

Les også:

Slik forhandler du deg til bedre lønn: – Snakk om lønna di med kollegene

Bildet viser Lars Petter Eriksen
BRUK SYKEPLEIERMANGELEN: – Sykepleiermangelen er en gyllen anledning for alle sykepleiere til å forhandle seg til bedre lønn ved å synliggjøre sin kompetanse og markedsverdi, er det tydelige rådet fra NSF og jurist Lars Petter Eriksen.

– At man ikke skal snakke om hva man får i lønn, er arbeidsgivers beste virkemiddel til å holde lønningene nede, sier jurist Lars Petter Eriksen i Norsk Sykepleierforbund.

– Individuelle lønnsforhandlinger skal supplere den kollektive lønnsdannelsen, ikke erstatte den. Men alle monner drar. Hvis flere tusen sykepleiere gjør noe selv for å få høyere lønn, blir gapet mindre til for eksempel 500 000-kroners-målet i sykepleierløftet, sier jurist og rådgiver Lars Petter Eriksen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Han ser at mange sykepleiere ikke har oppdaget mulighetene de selv har til å forhandle seg til bedre lønn gjennom individuelle lønnsforhandlinger.

– Dette tror jeg sykepleiere deler med for eksempel lærere og andre yrkesgrupper som har et stort innslag av sentral lønnsdannelse. Lønn er liksom bare noe forbundsleder skal ordne, sier Eriksen.

Les også: Her jobber sykepleiere som har millionlønn

35 prosent har forhandlet egen lønn

I Sykepleiens lønnsundersøkelse fra i år kommer det frem at blant 2462 sykepleiere er det kun 35 prosent som noen gang har forhandlet egne lønnsbetingelser med arbeidsgiver. 63 prosent har aldri gjort det.

– Det er gjerne slik at i grupper med sterk kollektiv lønnsdannelse er det en fare

Les også: