Landets yngste ordfører (21) har en plan for å sikre de eldste

Portett av ung mann med indisk bakgrunn, smilende i dress foran grønn buss
FLOM OG ELDRE: Det er ingen motsetning i å være ung og opptatt av klimatilpasninger og å være opptatt av eldre, sier Sokndals nye ordfører Jonas Andersen Sayed (21).

Blir det flom, rammes sykehjemmet. Men landets yngste ordfører har flere planer for eldreomsorgen enn å bygge flomsikring.

Sokndal forbereder seg på en 200-årsflom. Går elven Sokna over sine bredder, kan vannet fylle første etasje i de fleste bygningene i kommunesenteret Hauge. Her er det rådhus, butikker, skole – og sykehjem.

– Flomsikring er det mest prekære, sier Jonas Andersen Sayed.

Kommunens nye ordfører er 21 år og naturlig fremtidsrettet. Som de fleste andre unge politikere er han opptatt av at klimaet blir våtere og mindre regjerlig.

Jonas Andersen Sayed (KrF) er ifølge NRK den yngste som noensinne har blitt ordfører i Norge.

Hvordan vil han forholde seg de eldste?

Høy eldreandel

– Det er et gode i seg selv å få bo i bygda man vokste opp i. Folk her er glade i bygda si, sier Jonas Andersen Sayed.   

Slik begynner han når han blir spurt om kommunen er et godt sted for de eldste. Ambisjonene er mer konkrete. De handler blant annet om å styrke hjemmetjenesten og om å satse mer på velferdsteknologi, noe kommunen var tidlig ute med å ta i bruk.

– Vi venter oss en stor økning i pleietrengende fra 2025 og utover, sier Sayed, som på sikt også ser et økt behov for institusjonsplasser.

Sokndal har en eldreandel litt over landsgjennomsnittet. 17,2 prosent av befolkningen er 67 år eller eldre, mot 15,1 på landsbasis. Pleietrengende eldre bor i dag enten hjemme eller på Solbu, et sykehjem med 3 avdelinger og 36 rom med plass til inntil 42 senger.

Heltidsstillinger 

– Kanskje har vi litt mer å gå på når det gjelder tilbud om enerom og dagtilbud for alle typer eldre, sier Frank Toks, avtroppende varaordfører fra Arbeiderpartiet.

Han beskriver eldreomsorgen som god, i en presset kommuneøkonomi.

– Hva vil du utfordre den nye ordføreren på?

– Det må bli å sørge for flere hele pleiestillinger, slik at unge nyutdannede ikke stikker av gårde til nabokommunene, sier Toks. 

Sayed er enig i at heltidsstillinger er viktig.

– Dette må vi finne en løsning på. Vi er jo en utkantkommune og må sørge for å opprettholde innbyggertallet.

Han tror også det skal la seg gjøre å utvide dagtilbudet ved sykehjemmet til flere dager i uken.

Bestemor på 95

Jonas Andersen Sayed ser ingen motsetning i å være ung og opptatt av både klimautfordringer, tilflytting og eldre.

– Jeg har jo et engasjement for eldreomsorg. Jeg har en bestemor på 95 i kommunen og ønsker at hun skal få en god alderdom.

Å si at det mangler folk i eldreomsorgen, er en sannhet med modifikasjoner

Bildet viser helsepersonell som triller eldre.
FELTARBEID I OMSORGSTJENESTEN: Hvordan kan det ha seg at det norske deltidssystemet er så fastlåst? Og hvorfor så mange små deltidsstillinger? spør forskerne.

I forbindelse med kommunevalget har politiske partier vært på banen med sine løfter om en trygg og verdig eldreomsorg. For å innfri slike løfter, er man avhengig av helsepersonell som er stabile og årvåkne, skriver forskerne.

Eldre blir lovet høyt kvalifisert helsepersonell og en mer fargerik hverdag – lekker mat, sosiale aktiviteter, trening og pub. Gjennom vår forskning – fra eldreomsorgen – vet vi at det å innfri slike løfter i stor grad beror på at det finnes stabile og årvåkne ansatte som kjenner menneskene de hjelper og som ser hva den enkelte ønsker og trenger.

Dessverre er stabilitet og nærvær en stor utfordring på mange arbeidsplasser – ikke bare på grunn av sykefravær, tidlig pensjonering og høy vikarbruk. Men også fordi man har gjort seg avhengig av mange små deltidsstillinger.

Jakten på ekstravakter

Gjennom feltarbeider i omsorgstjenesten blir vi ofte overrasket over en konstant utskifting av personale. Det er stadig nye ansikter å se.

Paradokset oppi det hele er at flere av dem som kommer og går er utdannet helsefagarbeidere. De trives i yrket og ønsker å ha det som et fulltids levebrød. Likevel avspises de med en liten deltidsstilling. Lærlinger og nyutdannede helsefagarbeidere føler seg lurt ut i en usikker tilværelse der de må «jakte på ekstravakter» – og hele tiden være nær telefonen, tilgjengelig og parat til å steppe inn når det trengs....

Les også: