To nye tilfeller av meslinger i Norge – 18 hittil i år

Bildet er en illustrasjon av meslinger som spres fra kropp til kropp
MESLINGER SPRER SEG: Antallet meslingtilfeller har skutt i været i Europa, og sykdommen vokser i Albania, Tsjekkia, Hellas og Storbritannia. De har dermed mistet statusen som meslingfrie land.

Det er registrert to nye meslingtilfeller i Norge, begge i Rogaland i august. Så langt i år er 18 smittetilfeller registrert, mot tolv i hele 2018 her til lands.

På samme tid i fjor var det registrert ti meslingtilfeller. En nærmest dobling av antall registrerte tilfeller i Norge hittil i år ser ut til å følge en europeisk tendens. Tallene for Norge er imidlertid fremdeles lave, og Folkehelseinstituttet (FHI) er ikke spesielt bekymret.

Reising forårsaker norske tilfeller

– Norge er blant de landene i Europa der meslinger ikke klarer å spre seg, til tross for at sykdommen er veldig smittsom. På grunn av reising vil vi få tilfeller i Norge når det er utbrudd i Europa og andre steder. De som blir syke, har ofte vært på reise. Av og til kan også noen få andre bli smittet, sier overlege Øystein Riise ved Folkehelseinstituttets avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer til NTB.

Hovedårsaken til at vi ikke behøver å være veldig bekymret, er at vi har god vaksinasjonsdekning i Norge. Nordmenn er også svært positive til vaksiner, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) plasserte vaksinemotstand øverst på sin liste over ti globale helsetrusler i 2019.

Norsk utvikling

Selv i grupper med høy vaksinasjonsdekning og høy beskyttelse forekommer det tilfeller og utbrudd av meslinger. Smitte meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved FHI.

De 18 registrerte tilfellene så langt i Norge i år er det tredje høyeste de siste 20 åra. I hele fjor var det tolv tilfeller, også det relativt mange, mens det i 2017 bare var ett. Ingen ble registrert i 2016.

Åtte av tilfellene i år er registrert i Oslo, fire i Rogaland, inkludert de to siste i august, mens det er registrert ett tilfelle i hvert av fylkene Akershus, Østfold, Aust-Agder og Hedmark. To av tilfellene er registrert som uten fylkestilhørighet.

Av de 18 er ti smittet i utlandet, sju i Norge, mens smittested ennå er ukjent for ett av de siste tilfellene i Rogaland.

Sterk støtte

Norge har ikke hatt landsomfattende epidemier av meslinger siden 1980-tallet.

– Dette er fordi Norge har høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, påpeker Riise.

Den globale undersøkelsen The Wellcome Global Monitor kartla i fjor hva 140.000 mennesker fra over 140 land tenker og føler om forskning, vitenskap og store endringer i helsevesenet.

Norge ligger øverst i Europa-toppen når det gjelder å støtte vaksinering, med hele 97 prosent som er svært enige i at det er viktig å vaksinere barn. 93 prosent mener vaksiner er effektive.

Riise påpeker at ikke alle vaksinasjoner i Norge er registrert, slik at den reelle vaksinasjonsdekningen er høyere enn i offisiell statistikk. Likevel er det fremdeles noen som ikke vaksinerer seg og barna.

– Det er viktig med fortsatt høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet slik at meslinger ikke kan spre seg i befolkningen, sier han.

Les også:

Påminnelser får flere til å ta vaksiner

Illustrasjonen viser en hånd som holder et postkort med påskriften "Vi koser oss i sola. Herlig hotell. Husk vaksine!".
HUSK VAKSINE: Flest vaksinepåminnelser i den omtalte forskningen ble gitt som brev eller postkort.

Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekten av påminnelser til pasienter eller pårørende om å ta vaksine sammenliknet med ingen aktive tiltak. Påminnelser var oftest gitt som brev eller postkort.

Resultatene viser at påminnelser

  • fører til at flere barn får ordinær barnevaksine (stor tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere barn får influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til at flere voksne tar ordinær vaksine (liten tillit til resultatet)
  • trolig fører til at flere voksne tar influensavaksine (middels tillit til resultatet)
  • fører til at flere ungdommer tar ordinær vaksine (stor tillit til resultatet)