fbpx Redd Barna reagerer på at Nestlé sponset helsesykepleierkongressen Hopp til hovedinnhold

Redd Barna reagerer på at Nestlé sponset helsesykepleierkongressen

Bildet viser Lisa Brodshaug i redd Barna
STØRRE BEVISSTHET: – Redd Barna etterlyser en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, sier Lisa Brodshaug, seniorrådgiver hos Redd Barna. Foto: Eivor Hofstad / Redd Barna

Redd Barna reagerer på at Nestlé var til stede som utstiller på helsesykepleierkongressen. Etisk betenkelig og i verste fall brudd på WHOs internasjonale retningslinjer, mener de.

Helsesykepleierne har akkurat hatt sin fire dager lange kongress i Bodø. I pausene kunne deltakerne vandre mellom ulike utstillere som hadde betalt for å ha stands på kongressen.

Tre av disse sponsorene var fra produsenter av morsmelkerstatning, Nestlé, Hipp og Nutricia. Av bilder som Redd Barna har mottatt, kommer det frem at Nestlé var til stede med produkter som Redd Barna mener kan være brudd med WHOs internasjonale retningslinjer for markedsføring.

– Jeg har ikke sett bilder fra de andre to produsentene sine stands, og kan derfor ikke uttale meg om dem, sier Lisa Brodshaug, seniorrådgiver hos Redd Barna.

– Tøyer strikken langt

– Ifølge artikkel 5.1 i WHOs retningslinjer skal det ikke reklameres for produkter som helt eller delvis kan erstatte morsmelk, for den generelle befolkningen. Det vi ser fra Bodø er å tøye strikken langt. Det er i beste fall etisk betenkelig og i verste fall brudd på WHOs internasjonale retningslinjer, sier Lisa Brodshaug.

Både WHOs retningslinjer og norsk regelverk åpner for reklame for morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger til helsepersonell, men da må det begrenses til vitenskapelige publikasjoner og kun inneholde opplysninger av vitenskapelig og faktisk karakter.

– Kan man ikke si at reklamen/informasjonen i Bodø gjør det?

– Dette ser vi er et punkt som selskapene ofte tolker veldig kreativt. Jeg mener vi ser eksempel på det på helsesykepleierkongressen, sier Brodshaug.

Leder for Landsgruppen av helsesøstre (LaH)
INFORMASJON: – Det er viktig å understreke at det ikke har vært snakk om reklame til befolkningen, men informasjon til helsesykepleiere, sier avtroppende leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo. Foto: Camilla Moe Røisland

Reagerer på fire ting

Lisa Brodshaug ramser opp fire ting hun reagerer på i bildematerialet Redd Barna har fått tilsendt:

– Jeg ser blant annet en brosjyre hvor det står «Et faktablad produsert av Nestlé barnemat for distribusjon av helsepersonell». Jeg mener det ikke kan tolkes på noen annen måte enn av den skal videredistribueres av helsepersonell til de som trenger informasjon om amming, altså gravide og nybakte mødre. På prinsipielt grunnlag mener jeg at en slik publikasjon bør komme fra norske helsemyndigheter, ikke fra en kommersiell aktør som åpenbart har en egeninteresse, samme hvor mye de sier at de støtter amming.

bildet viser brosjyre
BROSJYRE: «Et faktablad produsert av Nestlé Barnemat for distribusjon av helsepersonell», står det på denne brosjyren. Lisa Brodshaug mener slikt skal komme fra offentlige aktører, ikke private. Foto: Redd Barna

– Vi merker oss at Nestlé var til stede med produktet NAN 1, ment for nyfødte. Dette er et produkt som omfattes av norsk lovgivning på området som sier at det ikke er lov å reklamere for morsmelkerstatningsprodukter ment for barn 0–12 måneder, sier Brodshaug.

– Vi ser bilder av babyer og mor/baby som kan være i strid med bestemmelsene som gjelder for presentasjon av produktet og omgivelsene det presenteres i.

– Vi vet ikke om de deler ut vareprøver, men vi ser poser/goodiebags avbildet ved Nestlé-standen. Om de inneholder vareprøver for morsmelkerstatningsprodukter, er det ulovlig, sier hun.

bildet viser standen til Nestlé på helsesykepleierkongressen
BABYBILDER: Bilder av babyer og mor/baby kan være i strid med bestemmelsene som gjelder for presentasjon av produktet og omgivelsene det presenteres i, mener Lisa Brodshaug i Redd Barna.

– Amming under press

Redd Barna har lenge dokumentert hvordan morsmelkerstatningsindustrien opererer i lavinntektsland. Aggressiv markedsføring der får alvorligere konsekvenser på grunn av for eksempel lavt utdanningsnivå, dårlige leseferdigheter og dårlig hygiene.

– I tillegg til de helsemessige utfordringene rundt flaskemating, har vi også nå i større grad begynt å se på problematikken rundt sponsing og tilstedeværelse på helsearenaer. Vi så nylig i Myanmar mange eksempler på at industrien står klare til å «kapre» nyutdannede ernæringsfysiologer for å bli ambassadører for deres produkter, sier Brodshaug.

Hun hevder de ser tendensen også i Norge.

– Amming er under press også her, og når jordmødre bruker ordet produktnavnet NAN om morsmelkerstatning, sier det noe om at merkevarebyggingen til Nestlé er svært vellykket. En studie av sponsing i helsefagmiljøet viser at dette er svært utbredt også i USA og Europa.

Etterlyser egne retningslinjer for morsmelkerstatningsselskaper

– Men det er jo ikke alle som kan amme. Bør ikke helsepersonell vite hvilke produkter som finnes på markedet, og som kanskje kan hjelpe disse?

– Jo, og det finnes gode muligheter for å få nøytral informasjon om dette. Nestlés stand har et sterkt preg av reklame, de kommer tett på helsearbeiderne som åpner opp for påvirkning. Det er godt mulig selskapene rent juridisk kan argumentere for å være innenfor regelverket. Vi mener likevel arrangøren bør stille seg spørsmålet om dette er etisk innafor, og om dette er en praksis de ønsker å ha i sin organisasjon, sier Brodshaug.

Hun vil oppfordre Sykepleierforbundet til eksplisitt å omtale og henvise til morsmelkerstatningsindustrien i forbundets  retningslinjer for samhandling med kommersielle aktører.

– De har sitt eget lovverk, både internasjonalt og nasjonalt, sier Brodshaug.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, kan ikke love Brodshaug det.

– Det er ikke noe vi har tatt stilling til nå, men vi må alltid vurdere om våre retningslinjer trenger revideringer hvis nye problemstillinger oppstår, sier hun.

Savner større bevissthet

Brodshaug i Redd Barna har akkurat kommet hjem fra Vietnam og Myanmar, hvor hun hevder at sponsing og markedsføring i helsemiljøet er svært utbredt.

– Paradoksalt nok har Norge en svakere lovgivning enn disse landene, men vi har likevel tenkt at det står bedre til her. Vi synes derfor det er oppsiktsvekkende å se at akkurat det samme skjer her hjemme, sier hun.

Brodshaug sikter til at helsesykepleierkongressen ble sponset av morsmelkerstatningsindustrien.

– Markedsføring av morsmelkerstatning reduserer amming. Vi vet så mye om helsegevinstene av amming at vi bør være forsiktig med å la produsentene få innpass på arenaer hvor det burde være nøytral informasjon framfor betalt reklame. Redd Barna etterlyser en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, sier hun.

– Reklame må ikke foreligge på helsestasjonen

Leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av helsesykepleiere, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er enig i noe av bekymringen som skisseres om ammefrekvens.

– Meg bekjent handler ikke dette om at mødre har fått informasjon om at morsmelkserstatning er like bra som amming fra helsepersonell. Tidlig utskriving fra sykehus og varierende tilbud om støtte de første dagene, er en mer sannsynlig årsak, sier hun.

Forskning som i 2014 ble publisert i Sykepleien, viser at norske kvinner opplever det som er stort nederlag hvis de må gi opp ammingen.

– Vi har klare faglige retningslinjer for hva som er helsemyndighetenes anbefaling om amming, og jeg forutsetter at helsesykepleiere følger disse. Informasjon til helsesykepleiere om morsmelkerstatning er noe annet enn befolkningsinformasjon om temaet. Vi har vært tydelige på at reklame for produkter fra bestemte firmaer ikke bør foreligge på helsestasjonen. Dette gjelder produkter av alle slag, understreker helsesykepleierlederen.

Trygg på at helsesykepleiere ikke fremmer morsmelkerstatning

Waldum-Grevbo føler seg trygg på at helsesykepleiere ikke bidrar til å fremme morsmelkerstatning som et likeverdig eller bedre alternativ enn amming.

– Men det er viktig å ha kjennskap til bruken av det for dem som av en eller annen grunn trenger dette til sine barn. Da kan dialog med de ulike produsentene være et nyttig supplement. Dialogen rundt på de ulike stands inneholder også kritiske spørsmål fra helsesykepleierne, sier hun.

Waldum-Grevbo legger til at prisen for standleie ligger åpent på nettsiden deres.

– En stor del av prisen går til hotellene som krever store summer for å benytte lokalene. Utover dette er overskuddet fra standleien avgjørende for at faggrupper skal kunne arrangere faglige arrangementer med en pris deltakerne kan betale, sier hun.

Landsgruppen av helsesykepleiere er NSFs største faggruppe med nær 4000 medlemmer. Årlig støtte til faggruppens drift fra NSF er 160 000 kroner.

– Dette beløpet dekker ikke engang vedtektsfestede oppgaver som gjennomføring av minst seks styremøter i året. Vi får inn ekstra kontingent fra våre medlemmer for å kunne lønne 1,6 stilling i faggruppen, opplyser helsesykepleierlederen.

Nestlé tilbakeviser kritikken

Axel Heiberg-Andersen, kommunikasjonssjef i Nestlé Norge, svarer slik på kritikken fra Redd Barna:

– Nestlé mener at morsmelk er det beste for barnet og følger derfor som et minimum WHO-koden som er implementert av nasjonale myndigheter, også i Norge. Alle Nestlé-ansatte får opplæring i WHO-koden, også de som jobber med sensitive produkter og møter helsepersonell. Konferansen i Bodø var kun for helsepersonell, og for å gjøre disse i best mulig stand til å gi gode råd til nybakte foreldre, har vi lov til å gi helsepersonellet informasjon om produktene våre.

Til de fire punktene Redd Barna reagerte på, sier Heiberg-Andersen dette:

– Brosjyren Redd Barna henviser til, inneholder kun informasjon om amming basert på Helsedirektoratets anbefalinger. Det er korrekt at vi hadde NAN 1 på standen – for å informere helsepersonellet til stede om bruken av dette produktet. Når det gjelder bildebruken på våre produkter, brosjyrer og annet materiale, er vi svært opptatt av at disse skal være innenfor gjeldende retningslinjer. Goodiebagene som ble delt ut, inneholdt ikke prøver på morsmelkerstatning. Barnehelse er et tema som er svært viktig for oss som selskap, og vi vil invitere Redd Barna til dialog på dette temaet.

 

Les også:

Sykepleierstudenter vil presse Oljefondet

Bildet viser tre sykepleierstudenter fra 1. klasse ved Lovisenberg diakonale høgskole
SIGNERER: Silje Gaarder (fra venstre), Ingvild Elgmork og Leona Wagner blir med på underskriftskampanjen for å påvirke Oljefondet, etter å ha sett Redd Barnas dokumentar. Foto: Eivor Hofstad

Morsmelkerstatning markedsføres med kyniske metoder i fattige land, hevder Redd Barna. – Vi ante ikke at Oljefondet hadde interesser i den industrien, sier disse sykepleierstudentene.

Mens Norge har fått fart på ammingen, går det motsatt vei i enkelte fattige land. 823 000 småbarn dør årlig fordi de ikke ammes, ifølge det medisinske tidsskriftet Lancet. Det er mange. Flere enn alle barn i Norge opp til 12 år. I tillegg er det anslått at 20 000 kvinner kunne unngått kreftdød ved å amme barna sine.

Norge tjener på salg av morsmelkerstatning

Det vi kanskje ikke tenker over til daglig, er at Norge tjener store penger på at mødre velger å kjøpe morsmelkerstatning fremfor å amme, gjennom Oljefondets investeringer i denne industrien. Det ønsker Redd Barna i Norge å gjøre noe med, og har laget en kampanje som pågår i disse dager.

Dette er Oljefondet

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, er godt for over åtte tusen milliarder kroner. Det er Norges Bank Investment Management som har i oppgave å plassere de statlige pengene slik at våre etterkommere også skal kunne nyte godt av avkastningen, som vil fortsette en stund etter at oljen har tatt slutt.

Rapport fra Storbritannia

Kampanjen består av en norskprodusert dokumentarfilm og en underskriftskampanje som krever at Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, stiller krav til disse selskapene, og ber dem operere i tråd med internasjonalt anerkjente regler for markedsføring av morsmelkerstatning. Det vil si Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer som kom i 1981.

Noen land, som for eksempel India, har tatt disse retningslinjene inn i loven, mens andre land ikke har gjort det. Redd Barna i Storbritannia slapp i februar rapporten «Don’t push it», som dokumenterer hvordan selskaper som produserer og selger morsmelkerstatninger systematisk bryter WHO sine retningslinjer for markedsføring.

Bildet viser Sous May Smass med sønnen Arafat
DYRT PULVER: Sous May Smass fra Kambodsja forteller i filmen at hun ikke har råd til å sende de andre barna på skole fordi hun må kjøpe morsmelkerstatning til minstemann Arafat på sju måneder. Foto: Hacienda Film

Bruker skittent vann og utstyr

– Morsmelkerstatning er flott for dem som av ulike grunner ikke kan ammes, men i noen land ser vi at mødre påvirkes av aggressiv markedsføring til å velge morsmelkerstatning selv om det ikke er nødvendig, sier Lisa Brodshaug som er seniorrådgiver i Redd Barna.

Dette fører til tap av liv, fordi mangel på amming svekker immunforsvaret og flaskemating med skittent vann og utstyr øker infeksjonsrisikoen. Barn som ikke ammes i fattige land, har fem ganger så høy risiko for å dø av diaré, og ni ganger så høy risiko for å dø av lungebetennelse som barn som ammes, hevder Redd Barna.

Bildet viser Lisa Brodshaug fra redd Barna
SPILTE GRAVID: Lisa Brodshaug i Redd Barna var med til Kambodsja under filmingen. Hun gikk inn med skjult kamera på en klinikk og sa hun var gravid. Da ble hun anbefalt såkalt mammamelk som er nok et produkt fra produsentene bak morsmelkerstatning. Foto: Eivor Hofstad

Det glemte temaet for vår tid

Redd Barna har funnet eksempler på markedsføring der selskapene hevder at pulveret gir bedre immunforsvar og IQ, private helseklinikker sponses for å anbefale produktene til gravide og nybakte mødre og for å dele ut gratisprøver. I butikkene lokkes det med premier som trehjulssykler og hoppeslott hvis man kjøper x antall av morsmelkerstatningene. Alt dette bryter med WHO-retningslinjene.

«Dette er det glemte temaet for vår tid, et problem de fleste trodde hadde forsvunnet med Nestlé-boikotten på 1970 og 1980-tallet», står det i den engelske rapporten.

Den norske dokumentarfilmen viser mye av det samme i Kambodsja. Landet hadde i 2010 en ammerate på 75 prosent, men den sank med 11 prosent på fire år etter dette.

– Helsepersonell smøres

I filmen sier helsepersonell at de samarbeider med selskapene og får massevis av produktprøver som de gravide og nybakte mødrene bare kan forsyne seg med.

Bildet viser opptak fra helseklinikk med skjult kamera
SKJULT KAMERA: Redd Barna/Hacienda Film har brukt skjult kamera for å dokumentere bruddene på WHOs retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. Foto: Hacienda Film

– Dere sier også at helsepersonell smøres, uten å vise noen dokumentasjon på det i filmen. Hvor har dere det fra?

– Det er flere eksempler på det i rapporten fra Redd Barna som kom i februar. Der har de for eksempel intervjuet 140 helsepersonell på helseklinikker og sykehus i Chile. Av dem som hadde fått besøk av representanter for selskaper som selger morsmelkerstatning, rapporterte 59 prosent at de fikk reklamemateriell, 75 prosent fikk melkeprøver og 45 prosent fikk gaver, alt er brudd på WHO-reglene, sier Brodshaug.

Oljefondet nest størst i Nestlé

– Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen og tre ganger raskere enn den globale økonomien. Det har femdoblet seg på de siste 20 årene. Dette er derfor en lukrativ investering for det norske oljefondet, sier Brodshaug.

Redd Barna har gransket de seks største selskapene i morsmelkerstatnings-industrien og funnet brudd med WHOs retningslinjer for markedsføring hos alle: Nestlé, Abbott, KraftHeinz, Danone, RB (Mead Johnson) og Friesland Campina.  

Oljefondet har investert i alle, unntatt Friesland Campina.

– Oljefondet er den nest største investoren i Nestlé, etter Apple, sier Brodshaug.

Bildet viser Saron Chem
VIKTIG PULVER: Saron Chhem oppsøkte en klinikk for å ta ultralyd da hun var gravid. Der fikk hun en gratis pose med morsmelkerstatning og de ansatte fortalte henne hvor viktig det var å bruke dette pulveret. Foto: Hacienda Film

Sykepleierstudenter på filmvisning

Nå håper Redd Barna på hjelp fra den norske befolkning, deriblant oppvakte sykepleierstudenter. I forrige uke inviterte de ulike grupper helsefagstudenter til filmvisning om temaet i Oslo.

– De har deler av dette på pensum og vet om betydningen av amming. Derfor kan de være med som engasjerte borgere og påvirke oljefondet, sier Brodshaug.

Sykepleien traff tre sykepleierstudenter på premièrevisningen av filmen. De går første året av sykepleierutdanningen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Fikk «boikott Nestlé» inn med morsmelka

– Jeg er overrasket over at det fortsatt er et så stort problem. Jeg hadde ikke forventet at barna døde av å bruke det fordi de ikke hadde lært om sterilisering og sånn, sier Leona Wagner.

Ingvild Engmork og Silje Gaarder nikker.

– Vi hører lite om dette i mediene. Vi har aldri hørt om at Oljefondet var inne i dette, sier de.

– Hva kan dere gjøre med det, da?

– Vi kan informere våre venner. Siden vi er sykepleierstudenter hører de på oss når det gjelder helse, sier Wagner.

– Vi skal i hvert fall skrive under på kampanjen, sier alle tre.

– Jeg har fått «boikott Nestlé» inn med morsmelka fra sykepleiermammaen min, så jeg vil fortsette med det, sier Leona Wagner.

Det samme vil Engmork. Men Gaarder vil tenke seg om litt først.

– Jeg hørte først om dette i dag og kan ikke garantere at jeg aldri vil kjøpe noe fra disse selskapene, sier hun.

– Oljefondet er konstruktive og lydhøre

– Vi har en god dialog med Oljefondet allerede. De er konstruktive og lydhøre, sier Lisa Brodshaug.

Hun har tro på at situasjonen kan bedres, særlig siden Oljefondet har barns rettigheter som et av sine tre fokusområder.

– De kan ikke bare trykke på en knapp, og å trekke seg ut er heller ikke løsningen. Da vil selskapene bare fortsette sin uetiske praksis, sier Brodshaug.

Hun har mer tro på at Oljefondet må presses til å til å utøve et aktivt eierskap og derigjennom påvirke selskapene.

– De kan få til et bransjeinitiativ hvor morsmelkerstatningsselskapene setter seg rundt bordet og kommer frem til felles kjøreregler. Men da må selskapene anerkjenne retningslinjene til WHO.

Svar fra Oljefond og industri

Oljefondet har fått muligheter til å uttale seg i filmen, men valgte å gi et skriftlig svar.

Her er fire av selskapenes svar til den engelske rapporten.