Salget av nesespray øker

Medisinhylle på apotek
POLLENEFFEKT: En tidlig pollensesong kan ha bidratt til økt salg av nesespray i år, mener Folkehelseinstituttet.

Salget av reseptfrie legemidler økte i første halvår i år. Særlig gjelder det salget av nesespray mot tett nese ved forkjølelse.

Salget av reseptfrie legemidler, målt i antall doser, økte med seks prosent i første halvår 2019, sammenliknet med samme periode i 2018, viser halvårstallene for salg av reseptfrie legemidler fra Folkehelseinstituttet.

Andelen reseptfrie legemidler som ble solgt i butikk, utgjorde 56 prosent i første halvår i år – det er ett prosentpoeng høyere enn første halvår 2018.

Folkehelseinstituttet tror noe av forklaringen på det økte salget av nesespray var at årets pollensesong startet tidlig og var kraftig.

Mest paracetamol

De første seks månedene i 2019 ble det solgt 3,4 millioner slimhinneavsvellende nesesprayer. Dette er det nest mest kjøpte legemiddelet etter paracetamol i dagligvare, målt i antall pakninger.

Paracetamol er det mest omsatte reseptfrie legemiddelet, målt i antall pakninger. Totalt ble det solgt i underkant av 4,8 millioner reseptfrie pakninger med paracetamol i første halvår. Det tilsvarer i underkant av én reseptfri pakning per innbygger.

Mindre nødprevensjon

Samtidig gikk salget av nødprevensjon ned. Totalt ble det solgt vel 50 000 doser nødprevensjon i første halvår 2019. Det er en nedgang på 11 prosent siden i fjor. Forklaringen på fallet kan være økt bruk av langtidsvirkende prevensjonsmidler, ifølge Folkehelseinstituttet.

Salget av røykeavvenningsmidler som nikotintyggegummi eller plaster økte med 4,7 prosent i første halvår i 2019, sammenliknet med første halvår 2018.

Les også:

Patricia vil gjerne bli AKS-sykepleier. Det kommer ikke til å skje hvis hun må flytte fra Røst

FAST JOBB: – Jeg må kunne ta utdanningen uten å flytte, hvis det skal være aktuelt, sier Patricia Karlsen om den foreslåtte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie. Hun er fast ansatt sykepleier på Røst i Lofoten. 

Den foreslåtte spesialistutdanningen i avansert allmennsykepleie må være desentralisert. Det er budskapet fra Røst kommune.

– Sykepleierne som allerede er i kommunen når de tar videreutdanning, blir ofte værende. Det er gull verdt, sier kommuneoverlegen på Røst, Kjell-Arne Helgebostad.

Sammen med Hanne Skjefstad, som er enhetsleder for helse og omsorg i kommunen, har han levert et høringssvar til regjeringens forslag om en ny master i avansert klinisk allmennsykepleie – en utdanning som skal kunne føre til spesialistgodkjenning av sykepleiere.

– Masteren kunne kommet godt med

Patricia Karlsen er en av fire sykepleiere i øykommunen. Arbeidsdagene er varierte og til tider uforutsigbare. 

– Vi som er sykepleiere her på Røst, må kunne noe om alt, det er sånn det er, sier hun.

Det hadde kommet godt med å ha en master i avansert klinisk sykepleie, mener hun.

– Det hadde vært bra å få øvd opp det kliniske blikket enda mer.

– Ingen planer om å flytte

Karlsen har allerede kikket på innholdet i den foreslåtte nye masteren og synes den ser svært interessant ut.

– Men en forutsetning må være at jeg fortsatt kan bo og jobbe hjemme mens jeg tar den, sier hun.

Karlsen