«I trygge hender» er blitt verdenskjent

bildet viser Elin Lunde Pettersen
ÅRETS HELSESYKEPLEIER: Helsesykepleier i Levanger, Elin Lunde Pettersen, ledet arbeidet med å lage verktøyet «I trygge hender». For det ble hun nylig hedret som årets helsesykepleier.

NSFs Landsgruppe av helsesykepleiere laget en infopakke som helsesykepleiere kan bruke når de skal snakke med foreldre om vold mot de minste barna. Nå er filmen oversatt til tre språk og verktøyet er blitt verdenskjent.

Leder av Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsgruppe for helsesykepleiere (LAH), Kristin Waldum-Grevbo, mener helsesykepleiere kan gjøre mer for å forebygge og avverge vold mot barn enn det som blir gjort i dag.

– Derfor håper jeg at vårt opplegg «I trygge hender» bidrar til å bevisstgjøre både foreldre og helsesykepleiere, sier hun.

Animasjonsfilm og veiledningshefte

Da LAH fikk 1 million kroner i gave fra Frimurerlosjen i 2016, utlyste de prosjektet i 2017. Det endte med at en arbeidsgruppe med tre helsesykepleiere og en psykologspesialist gjorde jobben på et år. Verktøyet ble lansert i september 2018.

Det består av en animasjonsfilm og veiledningshefte som helsesykepleier på helsestasjonen skal bruke i dialog med foreldrene under konsultasjonen på helsestasjonen. Målet er å forebygge, avdekke og avverge vold mot barn under ett år.

Bildet viser tegning av baby
HEFTE: Veiledningsheftet er ment til bruk for helsesykepleierne når de skal ha dialog med de nybakte foreldrene.

Årets helsesykepleier

Elin Lunde Pettersen, helsesykepleier fra Levanger, ledet arbeidsgruppen. Hun ble hedret for innsatsen med å bli kåret til årets helsesykepleier på helsesykepleierkongressen i Bodø som var i september.

– Arbeidsgruppen hadde en tett dialog med lokalgruppene og styret til LAH og samarbeidet med andre faggrupper som jordmor, barnevern og politi. Det ble studiebesøk, mange møter og mye jobb, også på kveldene og fritiden, til tross for at jeg ble frikjøpt 20 prosent for å jobbe med dette. Men det har vært et spennende arbeid, sier Elin Lunde Pettersen.

De satt bort det tekniske arbeidet med å lage animasjonsfilmen til et firma i Oslo.

– Vi skjønte fort at vi ikke bare måtte ha en finger med der, men hele hånda. Manuskriptet til filmen var først til en 43 minutter lang film. Men vi klarte faktisk å korte det ned til sju minutter, sier Pettersen.

– Hva var det viktigste for dere å få med av informasjon?

– Vi ville ha god info om hjernens utvikling. Og så vet vi at det kan være forebyggende å snakke om vold og hvilke konsekvenser det kan ha for barnet. Underveis skjønte vi at også dette med sinne og vanskelige følelser måtte med.

Anbefalt av Helsedirektoratet

Verktøyet er nå i bruk i flere kommuner og ligger som en anbefaling på Helsedirektoratets retningslinje for helsestasjon 0-5 år.

– Hvorfor har dere ikke brukt gaven fra Frimurerlosjen på dere selv som faggruppe, istedenfor å lage opplysningsmateriell som burde komme fra det offentlige?

– Jeg mener det å utvikle et godt, faglig produkt til bruk for helsesykepleiere var den beste måten å utnytte disse pengene på, sier LAH-leder Kristin Waldum-Grevbo og utdyper:

– Det kommer våre medlemmer til gode, og det viktigste er at forhåpentligvis vil det bidra til at vi i større grad forebygger og avverger vold mot barn. Dette har vært et satsningsområde for styret vårt i alle årene jeg har vært leder.

God evaluering

I juni i år ble opplegget evaluert gjennom en questback-undersøkelse. 693 av de cirka 1780 som jobber på helsestasjon 0-5 år har svart, altså en svarprosent på nesten 40.

Der kom følgende fram:

  • Nesten alle (94 prosent) av de som svarte kjenner til opplegget.
  • 67 prosent av dem igjen har tatt det i bruk.
  • De fleste bruker det på 4 ukers gruppe og en del på hjemmebesøk, noe som er bra siden vold mot barn er mest vanlig den første tiden.
  • Nesten alle synes filmen er god eller meget god.
  • Målet med å lage opplegget var at det skulle bli lettere å ta opp tema. Det synes de fleste at dette materiellet bidrar til.

illustrasjonen viser trist mor og far
TREKKER FØLELSENE FRAM: Informasjonen handler om hjernens utvikling, men også om sinne og de vanskelige følelsene som foreldre til en liten baby kan ha.

Oversatt til engelsk, somali og arabisk

Nå er filmen oversatt til engelsk, somali og arabisk. I trygge hender har også spredt seg utenfor landets grenser.

– Vi har deltatt på litt ulike kongresser rundt omkring og presentert opplegget. Foreløpig har vi vært i Athen, Nairobi i Kenya og i Singapore. Vi ble også invitert til Irland, men fikk ikke dradd dit, sier Pettersen.

– Vi har også lagt frem opplegget på flere møter med nordiske samarbeidsorganisasjoner, supplerer Kristin Walldum-Grevbo.

– Helsesykepleiere i våre naboland ønsker å ta opplegget i bruk. Vi jobber nå med å få på plass avtaler slik at de kan kjøpe konseptet slik at både film og veiledningsheftet til helsesykepleierne blir oversatt til alle nordiske språk.

Ny pakke på gang for skolehelsetjenesten

Nylig ble det bestemt at LAH får fagutviklingsmidler fra NSF for å opprette et nytt prosjekt.

– Vi ønsker å nå ut til alle landets skolehelsetjenester med materiell til bruk i samtalen med barn og foreldre i ved skolestartundersøkelsen og i andre sammenhenger i barneskolen, sier Walldum-Grevbo.

Men det er ikke sikkert at dette vil handle om å forebygge og avdekke vold mot barn.

– Vi har ikke lagt føringer for hvilken type materiell som skal utvikles, men er opptatt av at det skal være tilpasset den jobben helsesykepleierne skal gjøre i barneskolen ifølge våre retningslinjer, sier den avtroppende helsesykepleierlederen.

En arbeidsgruppe vil bli satt ned og en del av jobben vil bestå av å kartlegge hva som finnes og hva som kan være et nyttig supplement i arbeidet som gjøres av helsesykepleiere i barneskolene.

Les også:

– Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

Bildet viser politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos
BEVIS KAN GÅ TAPT: – Melder du bare til barnevernet, kan viktige bevis gå tapt, sier politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos. De har skrevet rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan ha vært eller kan bli utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier forfatterne bak Kripos-rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

For første gang har Kripos gjort en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de yngste barna. Rapporten «Alvorlig vold mot små barn» går gjennom straffesaker om alvorlig vold mot barn under fire år, i perioden fra 2015 til 2018.

– Målsetningen med rapporten er å gi politiet og andre som arbeider med barn, en felles risikoforståelse. Vi ønsker å sette dem bedre i stand til å rette støtte, veiledning og ekstra tilsyn mot familier med særlig behov for det, sier Ketil Haukaas, sjef for Kripos.

90 alvorlige saker på fire år

Det er bare den mest alvorlige volden som er tatt med, det vil si voldshendelser der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varig mén eller har dødd. Skader som har ført til blåmerker, samt mindre sårskader medgår ikke.

  • Det var 90 slike saker i det fireårige tidsrommet,. Ti av disse barna døde.
  • Over halvparten av barna var fem måneder eller yngre da skaden ble avdekket. En fjerdedel av barna var to måneder eller
Les også: