Sykepleier stjal sovemiddel til eget misbruk

En håndfull piller i hvitt, blått, gult og rosa strødd utover.
SOVEPILLER: Sykepleieren skal ha tatt mellom 7000 og 10 000 piller av merket Zopiclone fra trallen og medisinrommet. (Illustrasjon)

En sykepleier ble dømt til fengsel og fratatt autorisasjonen etter å stjålet mellom 7000 og 10 000 tabletter av det vanedannende sovemiddelet Zopiclone.

Sykepleieren var ansatt ved et sykehus, der medisinen ble stjålet fra tralle og medisinrom.

Forholdene er beskrevet i et brev fra Statens helsetilsyn

Ikke for rusen

Det var arbeidsgiveren som oppdaget at det manglet medisiner på stedet. Tablettene hadde forsvunnet mens den aktuelle sykepleieren var på vakt, samtidig hadde sykepleierens nærmeste leder i en periode vært bekymret over høyt korttidsfravær.

Sykepleieren innrømmet å ha stjålet tablettene, også utenom sine egne vakter, og understreket at medisinen ikke ble brukt for rusens skyld, men for å døyve smerter og søvnproblemer som følge av sykdom og samlivsbrudd.

Helsetilsynet mener imidlertid at sykepleieren ikke kan ha hatt kontroll over bruken, blant annet fordi inntaket til slutt ble så høyt at det kan ha påvirket tilstanden på jobb. Forbruket ble anslått til 2000 tabletter årlig av sykepleieren selv.

Autorisasjon

Sykepleieren ble dømt til fengsel for grovt tyveri, og Helsetilsynet tilbakekalte sykepleierens autorisasjon slik helsepersonelloven §57 første ledd åpner for når den som den som har autorisasjonen er

« … uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning…’’

Statens helsetilsyn vurderte også at atferden er uforenlig med yrkesutøvelsen som sykepleier, også dette omtalt i §57.

Tilsynet beskriver tyveri av legemidler som en grov utnyttelse av tilliten fra arbeidsgiveren, og mener dessuten at tilliten til allmennheten er svekket.

Ny jobb

Sykepleieren gikk så gjennom et vellykket nedtrappingsprogram, og begynte i ny jobb. Her oppsto et ønske om en begrenset autorisasjon, noe som er mulig etter et halvt år uten bruk av rus.

Det ble imidlertid ikke innvilget, fordi avholdenheten ikke var tilstrekkelig godt dokumentert. 

Les også:

Finnes sykepleieforskning?

Illustrasjonen viser en bærbar datamaskin med diagrammer på
SNEVERT: Er det navlebeskuende når sykepleiere som forsker på sykepleie, kaller dette sykepleieforskning?

Det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det, skriver Edith Roth Gjevjon, redaktør i Sykepleien Forskning.

Jeg hadde akkurat startet som student på masterstudiet i Sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo, var stolt og kjente at jeg endelig var på rett sted i livet. Jeg satt meg som mål å bli forsker allerede i første semester på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen i 1995.

En bekjent, som nettopp hadde oppnådd doktorgrad i ett av de klassiske universitetsfagene, utbrøt med dårlig skjult arroganse at doktorgrad var ikke så stas lengre; for nå kunne til og med sykepleiere ta doktorgrad. Jeg kjente en klump i magen. Skammen viste seg som en dyp rødfarge i ansiktet mitt.

Ambisjoner

Jeg sa ikke noe om mine egne ambisjoner, jeg sa ingen ting. I dag, mer enn 10 år etter, hadde jeg med stolthet sagt at selvfølgelig skal sykepleiere ta doktorgrad og forske – og sykepleiere er ganske gode på det, faktisk.

Sykepleievitenskap finnes, det er den samlede forskningsbaserte kunnskapen og innsikten som skal danne grunnlag for undervisning og utvikling ved universiteter og høgskoler og med relevans for klinisk sykepleiepraksis. Men finnes sykepleieforskning?

Navlebeskuende

...