Vil ha kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre
TRENGER HJELP TIL Å VURDERE: Da Kristin Waldum-Grevbo var helsesykepleierleder, fikk hun daglig henvendelser fra aktører som hadde utviklet noe de mente helsesykepleiere skulle dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. – Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun.

– Det finnes mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste. Hvorfor ikke, spør Kristin Waldum-Grevbo, avtroppende helsesykepleierleder.

Når Kristin Waldum-Grevbo denne uken går av som leder for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere (LAH), har hun ett ønske: At myndighetene oppretter et kompetanse- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Dette er den viktigste kampsaken for vår faggruppe nå, sammen med at utdanningskapasiteten for helsesykepleiere må økes i tråd med økt behov som følge av satsingen på tjenesten fra 2014, sier hun.

Får ikke svar fra departementet

Helsedirektoratet har i mange år foreslått at et slikt senter opprettes, men Helse- og omsorgsdepartementet sier nei.

– Hvorfor skal vi ha utallige utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste, kompetansesenter for legevaktmedisin, senter for alders- og sykehjemsmedisin og ikke noe for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, spør Waldum-Grevbo og legger til:

– Jeg har til gode å få svar på det spørsmålet fra departementet, annet enn at de ikke vil opprette flere kompetansesentre.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste, som det finnes mange av rundt i landet, er evaluert positivt.

– Rart ikke myndighetene ser at denne erfaringen har overføringsverdi til barn og unges tjeneste, sier Waldum-Grevbo.

Daglige henvendelser om produkter

I hennes fem og et halvt år som LAH-leder har hun daglig fått henvendelser fra private aktører, organisasjoner og kommuner som har utviklet noe de mener helsesykepleiere skal dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun.

Waldum-Grevbo synes det er paradoksalt at Norge har mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste.

– Det finnes omtrent et senter for høyre øreflipp og et for venstre stortå. Kanskje kan noen av landets mer snevre sentre legges ned til fordel for et kraftsenter til utvikling av barns og unges tjeneste. Det fortjener barna og ungdommen vår like mye som landets eldre!

– Ikke et godt grep

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke hos Helse- og omsorgsdepartementet mener helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjør en svært viktig jobb med å hjelpe barn og unge som sliter.

– Men det er også en rekke andre tjenester i kommunene som følger opp barn og unge. Regjeringen mener at å opprette et eget kompetansesenter kun for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke er et godt grep for å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester i kommunene, skriver hun på e-post til Sykepleien, som svar på hvorfor de ikke vil følge Helsedirektoratets råd og opprette et slikt senter.

– Men hvem mener dere skal kvalitetssikre alt det Waldum-Grevbo melder om at hun ble tilsendt som helsesykepleierleder?

– Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer, som sammen med lov og forskrift, gir rammene for tjenesten. Helsedirektoratet utarbeider også nasjonal faglige råd, brosjyrer og opplæringsmateriell for ulike temaer som helsesykepleiere kan benytte seg av i sitt arbeid. Så vil det være ledelsen ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bør sørge for at verktøyene de ansatte bruker i sitt arbeid er kvalitetssikret, sier Bjerke.

Les også:

Helsesykepleieren: – Mitt viktigste verktøy er meg sjøl

Helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen har seksualundervisning for tiende klasse i Tromsø
MINDRE PROSEDYRER: Da Randi Elisabeth Olsen jobbet som sykepleier på hjerteavdelingen på sykehuset, hadde de prosedyrer. – Det har vi ikke på samme måte her. Her kan vi ha ti ulike innganger til samme problem, sier hun. 

Randi Elisabeth Olsen bruker både etikken, anatomien, fysiologien og en del av de tekniske prosedyrene fra grunnutdanningen når hun skal være helsesykepleier for de unge i Tromsø.

– Du, har du sett hvordan skilpadder har seg?

Tiendeklassingen på bakerste benk har fått en assosiasjon han bare må dele. Klassen hans er på helsestasjon for ungdom for å lære om kropp og seksualitet fra helsesykepleier Randi Elisabeth Olsen.

– Nei, hvordan er det? sier hun.

– Helt fåkka! Du blir traumatisert for resten av livet hvis du ser den filmen på YouTube!

Olsen står foran powerpointpresentasjonen sin på ungdomshuset Tvibit i Tromsø, hvor helsestasjonen for ungdom holder til. Hun er dreven i gamet og lar seg fascinere litt av skilpaddenes sexliv før hun går videre i programmet.

Må lytte og kommunisere

To ganger i uka fra september til april underviser hun og kollegaer kommunens tiendeklassinger om kropp og seksualitet. I dag er en kollega syk, så hun må ta hele bolken alene.

– Jobben min er å bidra til at de unge klarer å håndtere de helseutfordringer de står i. Ungdom er så fulle av pågangsmot og ressurser. Det er spennende å hjelpe dem med å hente frem de ressursene.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Meg sjøl og relasjonskompetansen min. Den bruker jeg for å skape tillit. Jeg må være flink til å