Håper god praksiserfaring vil friste flere sykepleiere ut i kommunene

Portrett av Ellen Dahl Gundersen, førstelektor ved Universitetet i Agder
TRYGT OG UTFORDRENDE: Førstelektor ved Universitet i Agder og prosjektleder for Jobbvinner Agder, Ellen Dahl Gundersen, tror en trygg start kombinert med kontinuerlige utfordringer kan bidra til at sykepleierstudenter får en god praksiserfaring i kommunene.

Hva må til for at ferske sykepleiere skal drømme om en jobb i kommunal omsorgstjeneste? Et testprosjekt i Agder har muligens funnet en god løsning.

Kun to av ti nyutdannede sykepleiere har sykehjem eller hjemmesykepleie som sitt førstevalg når de skal ut i jobb, ifølge en spørreundersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon i fjor.

Kan god praksiserfaring gjøre noe med studentenes syn på hva som er en fremtidig drømmejobb?

– Foreløpig ser det positivt ut, sier Ellen Dahl Gundersen.

Førstelektoren på Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UIA) leder for tiden et prosjekt der en kombinasjon av fire tiltak blir testet ut i Kristiansand og Arendal.

Vil påvirke holdninger

– Vi prøver å påvirke erfaringer og holdninger slik at studentene vil vurdere den kommunale omsorgssektoren som en mer aktuell arbeidsplass, forteller Gundersen.

De fire tiltakene som testes ut er:

  • Praksis i tospann – praksisveileder jobber med to studenter samtidig
  • Veiledergrupper – praksisveileder og praksislærer har regelmessige møter
  • Fag- og fordypningstid – to timer i uken settes av til dette med studentene og koordinerende praksisveileder
  • Teknologisk og digital støtte – testing av programvare

Trygghet og utfordringer

Å la studentene være to og to sammen i praksisperioden, skal bidra til å gi en trygg start, men også en ramme for at hver enkelt utfordrer seg mer.

Trygghet og utfordringer er sentrale nøkkelbegreper i prosjektet.

– Vi er veldig bevisste på at studentene skal få faglige utfordringer i hele perioden. Dette kan være krevende å få til på institusjoner der pasientgruppen er relativt stabil. Studenter opplever at det fort kan bli mye gjentakelser og rutiner.

Samlet effekt

Gundersen påpeker at de ikke finner opp kruttet. Flere av tiltakene er testet ut i tidligere prosjekter andre steder, alene eller i ulike kombinasjoner. Hun håper og tror likevel helheten vil kunne gi en god samlet effekt.

– Vi har innhentet kunnskap om hva forskningen på feltet sier og gjort grundig forarbeid, forteller hun.

Det er blant annet foretatt evaluering av nåværende praksistilbud for å finne ut hvor skoen trykker. Et spørreskjema ble utfylt av 180 studenter, 21 lærere og 65 praksisveiledere.

– Studentene oppga at de savnet mer faglig fokus i praksisperioden. Dette er tatt hensyn til gjennom faste, ukentlige økter med fag og fordypningstid.

Viktig å videreføre

Parallelt med at hun leder prosjektet, forsker Gundersen på det. Hun forteller at det etter hvert vil komme vitenskapelige publikasjoner på prosjektet og er opptatt av at det som viser seg å virke, implementeres også etter at prosjekttiden er avsluttet.

– Det er det jobbet veldig bevisst med helt fra prosjektstart, og det er viktig at tiltakene skal kunne anvendes uten at det tilføres en haug friske midler.

Modellen forutsetter riktignok at institusjonene som vil benytte den, frikjøper en sykepleier i 20 prosent i forbindelse med praksisperioden, for å fungere som koordinerende praksisveileder. Gundersen tror likevel at gevinsten ved å gi studentene en god praksiserfaring, vil være langt større enn kostnadene for på sikt.

Stor interesse

Det toårige prosjektet er en del av den nasjonale rekrutteringssatsingen Jobbvinner, som har som mål å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det er KS som har prosjektansvaret her, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

I år har 40 studenter fra to institusjoner deltatt på praksisprosjektet i Kristiansand og Arendal. Neste år vil praksismodellen utprøves på seks institusjoner.

– Interessen for å delta er større, og flere studenter som meldte seg, fikk ikke plass, forteller Gundersen.

Erfaringer fra prosjektet vil fremlegges på en nasjonal Jobbvinner-konferanse i Oslo 18. mars 2020.

Les også:

Jeg vil slutte som sykepleier hvis jeg ikke blir mer verdsatt

Umotivert og lei sykepleier holder hendene foran ansiktet.
UMOTIVERT: Jeg er ikke motivert for å jobbe kvelder, netter, helger og helligdager hvis jeg ikke får høyere lønn, skriver innleggsforfatteren.

Turnusplanen kan gå ut over tid med familie og venner. Hvis ikke sykepleiere får bedre lønn og blir mer verdsatt for innsatsen vi gjør, kommer jeg til å slutte i jobben om noen år, skriver Malin Jensen.

Etter bare fire måneder som sykepleier er jeg lei – ikke av pleie og pasienter, men av turnus, helligdager og dårlig lønn. Jeg er lei av å måtte jobbe kvelder, netter, helger og helligdager når andre koser seg med familie og venner.

Jeg har visst at jeg skulle bli sykepleier siden jeg gikk i åttende klasse på ungdomsskolen. Jeg ville bli det fordi jeg visste at det ville være rett for meg. Likevel har jeg fått andre tanker.

Fikk drømmejobben

Jeg har jobbet på sykehjem og i hjemmesykepleien siden jeg var 17 år. Nå er jeg 22. Min mor jobber som hjelpepleier, så jeg har alltid visst at det å være sykepleier innebærer å jobbe slike dager. Jeg har vært forberedt.

Jeg har flyttet langt hjemmefra for å jobbe på et av de største sykehusene i Norge. Jeg gledet meg veldig til å starte i jobben på avdelingen, og jeg trives godt både med arbeidsoppgavene og med mine kollegaer og pasientene.

Noe skjedde da jeg fikk se turnusplanen. Jeg...

Les også: