fbpx Sjøforsvaret: Slik trener helsepersonell til krisesituasjoner Hopp til hovedinnhold

Sjøforsvaret: Slik trener helsepersonell til krisesituasjoner

I november hadde helsearbeidere i Sjøforsvaret en uke med trening om bord på KNM «Maud». Til den dagen bombene faller og alt blir kaos.

– En ung kvinne er skadet i en eksplosjon fra en bombekaster, hun ble slengt av gårde. A er ok, B er anstrengt, C er kritisk. Load and go. På vei inn, kommer om 15 minutter, roper orlogskaptein Ivar Austlid ut i rommet. 

Teamet tar på seg hansker, gjør klart utstyret og finner frem sjekklisten. En likblek kvinne blir båret inn og lagt på sykehussengen. De klipper av henne buksen og T-skjorten. Før de rekker å tenke seg om, spør en av sykepleierne: 

– Det er 30 minutter siden det skjedde?

Spørsmålet blir borte i kaoset. 

Lege Bente Langedal står bøyd over «pasienten».

– Rask sidelik svak respirasjon? spør hun instruktøren, som bekrefter. 

– Thorax kjennes stabil. 

Pasienten klynker i bakgrunnen. Pusten hennes er rask.

– Misfarging på abdomen. 

– På med bekkenslynge, roper sykepleier Pål Margetts. 

Må være i beredskap

Situasjonen teamet øver på, er en del av en ukelang trening ombord på KNM «Maud» på Haakonsvern i Bergen.

I hjørnet av rommet står kommandørkaptein og sjef for sanitetsskvadronen Mette Strengen Melsås og observerer. 

– De jobber i det vi kaller ROLE 1. Det er et team som består av en lege, to sykepleiere og en medic. Det er slik de jobber til vanlig. Vi skal trene dem opp til å kunne håndtere det man ikke møter på i hverdagen, forteller hun til Sykepleien. 

I hverdagen arbeider de med selekterte pasienter. Det er i utgangspunktet veldig lite sykdom, forklarer kommandørkaptein Melsås. Helsepersonellet som deltar på øvelsen, er alle fra Sjøforsvaret og er i tillegg utdannet som sykepleiere og leger. De som opererer som medic, har spesialtrening i førstehjelp. 

– Jobben vår er å være i beredskap, og for å kunne ta vare på den beredskapen må man øve på det, sier Melsås.

Blir bedre på å samarbeide

Det er første gang Sjøforsvaret har øvelsen om bord på KNM «Maud». Skipet er Forsvarets største og ankom Haakonsvern i mars i 2019. 

– Da vi fikk «Maud», tenkte jeg at vi må ta i bruk den kapasiteten. Det er første gang vi er så mange, sier Melsås.

I år er det 50 som deltar på øvelsen. I tillegg til Sjøforsvaret deltar også noen fra Luftforsvaret. Markørene som er brukt under øvelsen er sykepleierstudenter og legestudenter. 

– Folk synes det er gøy og vil gjerne være med igjen. De ser at man taper noe faglig om man ikke har deltatt. Det styrker også samarbeidsevnene, siden de jobber med folk de ikke samarbeider med til vanlig, sier kommandørkapteinen. 

Øver på situasjoner fra virkeligheten

Orlogskaptein Ivar Austlid er instruktør under øvelsen. Han er avdelingsleder for traumeteamene i Sjøforsvaret og har tidligere jobbet i feltsykehus i blant annet Irak og Sør-Sudan.

– Situasjonen teamet øver seg på, er basert på en pasient jeg selv hjalp i Irak, forteller han til Sykepleien. 

I bakgrunnen jobber teamet med å hjelpe pasienten. Sykepleier og løytnant Thomas Følling sjekker en blodprøve. Poser med blod byttes, de er nå på den fjerde. Det har gått 40 minutter siden pasienten kom.

Etter en stund roer situasjonen seg, og teamet samles rundt orlogskaptein Austlid. 

– Hvordan var det her da? spør han teamet. 

– Det var stressende, forteller lege Bente Langedal. 

– Jeg klarte ikke helt å skjønne hva som var problemet med pasienten. Det var derfor jeg begynte å stille spørsmål om det var noen vits å fortsette å gi blodet, sier sykepleieren Pål Margetts. 

Vanskelig å huske alt man skal gjøre 

Kapteinløytnant Pål Margetts har jobbet som sykepleier i Sjøforsvaret i ti år. Dette er den tiende øvelsen av en slik type han er med på, forteller han til Sykepleien. Tidligere har han også vært instruktør.  

– Det mest spennende er å gjøre alt man skal huske å gjøre, i prioritert rekkefølge. Det er ikke alltid lett. Jo mer stress det blir, jo vanskeligere er det å huske på det man skal. 

Teamet har funnet ut at de må jobbe mer med hvordan de kommuniserer seg imellom, forteller Margetts. 

– Vi prøver å huske på det, men uansett hvor mye vi går igjennom på forhånd, er det vanskelig når vi står der og går igjennom casen. 

Det er også viktig å passe på hvordan egen atferd påvirker teamet, sier han. 

– Hvis man for eksempel tar stor plass og snakker før man tenker, kan man ødelegge en del for resten av teamet. Man må prøve å tenke litt igjennom sin egen atferd og oppførsel. 

Her kan du se flere bilder fra øvelsen: 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse