Friluftssykehuset tar pasientene litt vekk fra sykdom og sykehusliv

FRISTED: Med utsikten mot skogen og bekken kan pasienter og pårørende være sammen på en mer uforstyrret måte.

Tidligere pårørende Håvard Hernes og psykologspesialist Maren Lindheim hadde begge et ønske om å etablere et sted i naturen for pasienter og pårørende. I 2018 sto to av de første Friluftssykehusene klare.

Et par ballonger flyter under taket på Rikshospitalet. To fargesprakende klovner lyser opp den monotone belysningen i gangen. Langs veggene er det malt dyr som inviterer inn til rommene. Håvard Hernes svinger inn til siden og peker inn på et rom hvor barna kan bli tatt blodprøver av.

– Her var jo Linea en del da hun var syk, forteller han og legger til:

– Ser du at det ikke er noen vinduer her?

Det myldrer i gangen. Flere leger og sykepleiere går inn og ut av rommene. Hernes går ned trappa, og ved utgangsdøra stanser han. Flere kort dras ut fra lommeboken før han finner det han leter etter. Kortet er slitt, og man kan så vidt skimte ordet «Friluftssykehuset» på det. 

Savnet et sted å omgås 

Da datteren Linea ble kreftsyk i 2011, ble det flere langvarige opphold på sykehus, både ved Rikshospitalet og i Boston i USA. Hernes opplevde flere ganger at det var vanskelig å finne et sted hvor man kunne trekke seg tilbake og omgås med hverandre.

I 2015 ble datteren til Hernes friskmeldt, og stiftelsen Friluftssykehuset ble opprettet. 

Det tar fire minutter å gå fra Rikshospitalet og opp til Friluftssykehuset. Trehuset med sine kvadratiske former bryter opp sykehuslandskapet. Bak huset sildrer det fra Sognsvannsbekken. Inne er veggene dekket av eik, og uansett hvor man står, ser man ut mot skogen. 

– Tanken her har vært å lage et sted som er nærme sykehuset, men som tar deg bort til en helt annen tilværelse. Stikkord som verdighet har vært viktig. Verdighet i møte med sykdom, sier Hernes.

PÅRØRENDE: Håvard Hernes har selv erfart hvor viktig det er å kunne trekke seg unna og få tid alene med pasienten. Da datteren var syk, var det vanskelig å finne et sted bare de to kunne være.

Samarbeidet med psykolog

En kvinne kommer gående med en hvit hund. Hun binder hunden fast, titter inn og går rundt hjørnet. 

– Det er Maren, forteller Hernes. 

Maren Østvold Lindheim er psykologspesialist ved Avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Rikshospitalet. Der hjelper hun barn med å forberede seg på krevende behandlinger for livstruende tilstander.

I 2013 møtte hun Hernes da datteren var ferdigbehandlet. Lindheim hadde et aktivitetstilbud på Frognerseteren for pasienter, som både Hernes og datteren deltok på. Etter en stund kom de i snakk og begge hadde et ønske om å skape et godt sted i naturen for pasienter og pårørende. Dette førte til ideen om Friluftssykehuset. 

Fikk hjelp av Snøhetta til å utvikle hyttene

Lindheim kommer inn døren og smiler mot Hernes. 

– Vet du hva som skjedde her om dagen, Håvard? Den har kommet tilbake. Hegra! sier hun og legger til: 

– Den kommer flyvende og setter seg rett utenfor. Akkurat som om den liksom …

– Har funnet sin plass, bryter Hernes inn. 

ASSOSIASJONER: Både Maren Østvold Lindheim og Håvard Hernes er opptatt av å gi pasientene og pårørende gode fortellinger å se tilbake til under sykehusoppholdet.

Lindheim er opptatt av å få pasientene ut av terapirommet. 

– Jeg har erfaring med å være ute i naturen med pasienter, og ser at det skjer andre ting ute. Man får tilgang til ressurser og samtaler på en annen måte, forteller hun.

Da Lindheim og Hernes begynte å snakke om å skape et nytt tilbud til pasientene, kom flere forslag på bordet. Det var svært viktig for dem å inkludere alle pasientgruppene. Hyttene skulle kunne brukes av alle, uavhengig av sykdomsforløp. 

– Med en gang snøfallet kommer ekskluderer man mange pasientgrupper, sier Hernes. 

I 2015 ble arkitektkontoret Snøhetta engasjert for å bidra til å utvikle hyttene. Sommeren 2018 sto det første Friluftssykehuset ferdig ved Rikshospitalet, og kun et par uker senere sto det andre klart ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. De har fått støtte fra blant annet Stortinget, Sparebankstiftelsen DNB og Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus. 

Bruker Friluftssykehuset til terapi 

– Jeg er fremdeles mest inne på sykehuset ved pasientsenger – men jeg bruker Friluftssykehuset mer og mer i terapi fordi pasientene foretrekker å være der ute, forteller Lindheim. 

Lindheim bruker Friluftssykehuset både til gruppeterapi og til enkeltsamtaler. Mange av pasientene hun møter har hatt dårlige opplevelser med sykehusinnleggelser. Dette er noe hun bruker mye tid på å snakke med dem om. 

– Vi snakker mye om å etablere et godt sted inni seg selv. Det er snakk om hvilke minner du har av ting som er bra, når hadde du det bare bra, og hva gjorde du da? Ved å fortelle om de positive tingene får pasientene en pause.

NATUR OG LEK: – Når man kommer inn blir man nysgjerrig og begeistret. Man får energi, kreativitet og lekenhet. Det skjer med voksne også. Rommene byr på litt lekenhet. Det er ikke dumt i livet å få frem den vitaliteten, sier Lindheim. 

Hun forteller at Friluftssykehuset bidrar til mye av det samme.

– Når pasientene kommer inn hit, slipper de ut et sukk. De begynner å legge merke til hvordan det lukter og kommer automatisk til et godt sted. Man får mange gode assosiasjoner, sier Lindheim. 

Pasientene som besøker hytta, endrer også tankegang, forteller hun. 

– Man får troen på positiv endring, mestring, hvordan finne egne ressurser og håp om at det skal bli bedre. Jeg merker det ofte er mye lettere å få det til her, enn inne på sykehuset. 

Bygget hjelper også pasienter som skal gjennomgå forskjellige behandlinger, forteller Lindheim. 

– Det er en motivasjon for innleggelser det å vite at du også skal hit når du er under behandling. Det hjelper en del pasienter til å orke å skulle inn igjen, sier hun.

KREATIVITET: Hvis man tar en runde rundt Friluftssykehuset vil man finne flere kunstverk som pryder naturen rundt bygget.

Gir et avbrekk fra sykehushverdagen 

Hernes har også opplevd virkningen av bygget. I et tilfelle ble han syk og måtte være sengeliggende på Rikshospitalet. Da han lå der, delte han rom med en mann fra Lillehammer, kona hans var også der. De hadde vært inn og ut av sykehuset i syv år. 

– Jeg spurte kona om hun ville låne nøkkelen til Friluftssykehuset. Hun kom ned igjen etter to timer, kom bort til sengen min, ga meg en klem og sa tusen takk. Hun hadde sittet der og lest avisen, drukket kaffe og tatt seg en iskrem. Og så sa hun: «Neste gang vi har med barna og han er i litt bedre form, da skal vi opp dit», forteller Hernes. 

Da han var innlagt, fikk han også erfare virkningene av bygget. Under oppholdet kom datteren på besøk. 

– Linea og jeg lå på gulvet under vinduet i taket. Hun satte på musikk, og vi la ut putene på gulvet. Så lå vi der og så på stjernene sammen. 

I dag brukes Friluftssykehuset som behandlingsrom for ulike avdelinger på sykehuset på dagtid. På ettermiddagen og kveldstid er hytta åpen for alle syke og pårørende tilknyttet sykehuset. For å få tilgang til hytta tar man kontakt med enten en lege eller sykepleier som booker tid på nett. 

HIMMEL: Pasientene kan legge seg på gulvet under vinduet i taket og se på sykene passere.

Frisk luft, kunst og samtaler erstatter piller

Sykepleier og kunsterapeut Eivor Meisler. Foto: Ann-Kristin B. Helmers
MEDIKAMENTFRITT: Sykepleier Eivor Meisler jobber blant annet med kunstterapi ved medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord Norge. På avdelingen er ikke diagnoser hovedtema. Siden januar har 24 pasienter vært innom, og inntakskriteriene har blitt justert etter hvert som de har fått erfaring med behandlingsformen.

ÅSGÅRD, TROMSØ: - Vi møter hverandre som mennesker, med de erfaringene vi har, sier sykepleier og kunstterapeut Eivor Meisler ved Medikamentfritt behandlingstilbud ved UNN.

– Selv om det er krevende, er jeg veldig glad for at dette tilbudet finnes, sier kvinnen i 50-årene og folder hendene rundt tekoppen.

– Andre steder har jeg følt at det ikke har vært aksept for mitt ønske om behandling uten medisiner, sier hun.

Kvinnen ønsker ikke å stå frem med navn. Vi kaller henne «Helen».

For tiden er Helen innlagt ved Medikamentfritt behandlingstilbud på Åsgård ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Pasientene her har hovedsakelig bipolare lidelser eller psykoser.

Da denne avdelingen åpnet i januar i år, var det som landets første.