– Et frekt tilbud, sier NSF-lederen etter forhandlingsbrudd om særaldersgrense

12. februar ble det brudd i forhandlingene om pensjon for arbeidstakere som har særaldersgrense.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), hadde håpet på noe atskillig bedre enn det statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde å tilby.

– Det var et frekt tilbud, sier Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien dagen etter bruddet

Arbeidsminister Isaksen så annerledes på det:

– Jeg mener vi la frem et rimelig tilbud, sa han til TV 2.

– Flaut, kommenterer NSF-lederen.

– I Nord-Norge betyr «rimelig» skikkelig billig.

Både Unio, LO og YS brøt forhandlingene.

– Tilbudet var altfor dårlig til at vi kunne skrive under på det, sier Larsen.

Arbeidsministeren: – Ville sikret et godt livsvarig pensjonsnivå

Dette sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding:

– Det er viktig at alle grupper av offentlig ansatte har mulighet til å oppnå et godt livsvarig pensjonsnivå. Jeg mener vårt tilbud ville sikret dette i mange år framover. Vi tilbød et særskilt særalderspåslag som ville økt det livsvarige pensjonsnivået for alle med særaldersgrense, og fleksibel pensjon fra 62 år for de med aldersgrense 65 år.

Se hva arbeidsministeren skriver til Sykepleien nederst i saken.

Plikter å gå av når de er 65 år

Særalderspåslaget det ble forhandlet om, er altså et livslangt beløp, som skulle gis til personer med særaldersgrense.

Særaldersgrensen er for arbeidstakere i særlig belastende yrker, som sykepleiere, som ikke klarer å stå i yrket til de er 67 år, som er vanlig pensjonsalder.

De fleste sykepleiere har særaldersgrense. Det betyr at de har plikt – og rett – til å gå av når de er 65 år. De har også mulighet til å gå av når de er 62 år, på grunn av 85-årsregelen.

Nå skal alle år i jobb telle med

Forhandlingene dreide seg om å tilpasse pensjonen for dem med særaldersgrense til pensjonsreformen, som ble vedtatt i 2011. Den førte igjen til den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, som ble vedtatt i 2018.

Ordningen trådte i kraft i 2020, og den gjelder for dem som er født i 1963 og senere.

Et hovedpoeng med den nye pensjonsordningen er at alle år i jobb skal telle med når pensjonen regnes ut.

NSF-lederen: – Sykepleierne kommer sykepleiere dårligere ut

– Med de nye pensjonsreglene kommer sykepleiere dårligere ut. Sykepleierne får en lavere pensjon enn dem som står i yrket til de er 67 år, fordi sykepleierne har færre års inntjening, forklarer Larsen.

Særalderspåslaget skulle komme i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon. Man skulle få tillegget fra man gikk av, eventuelt fra 67 år og livet ut. Det skulle regnes ut fra sluttlønn og kunne ses som en kompensasjon for verditapet knyttet til særaldersgrensen i stedet for dagens ordning.

Skulle fått 400 000

Torbjørn Røe Isaksen brukte i går sykepleierne som eksempel i en kommentar.

– En gjennomsnittlig sykepleier ville med vårt tilbud fått rundt 400 000 kroner gjennom sin pensjonskarriere, sa han til TV 2.

– Hva betyr egentlig det, Larsen?

– Vi antar han mente at dette beløpet var samlet over pensjonistlivet fra sykepleieren er 67 år til vedkommende dør, sier NSF-lederen.

Det vil si altså si rundt 20 000 kroner per år, for en som blir 87 år. Dette påslaget ville kommet i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.

Ifølge Larsen er verdien på dagens særaldersgrense langt mer: Kompensasjonen burde vært om lag en million.

Avstanden mellom partene var for stor – det endte med brudd.

– Jo yngre man er, desto mer rammes man

– Det var viktig for oss å sikre langsiktighet. Jo yngre man er, desto mer rammes man av den nye pensjonsordningen og levealdersjusteringen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Hvis vi hadde sagt ja til tilbudet vi fikk, ville vi sviktet dem som kommer etter, sier Larsen.

Hun legger til:

– Ansvarlige politikere bør sørge for at det er penger til en anstendig pensjon for dem i belastende yrker. Hvordan skal vi få unge mennesker til å velge yrket når regjeringen ikke har et bedre tilbud å komme med?

– Men ved å si nei til tilbudet, er sykepleierne uten kompensasjon i det hele tatt. Har ikke NSF og Unio også et ansvar for det?

– Vi kunne ikke si ja til noe som vil innebære betydelige innsparinger i premie for arbeidsgiverne, og som i tillegg ikke sikret yngre årskull, sier NSF-lederen.

Bruddet rammer over 200 000

Det er over 200 000 arbeidstakere som har særaldersgrense.

– Av dem som har særaldersgrense, er den største yrkesgruppen sykepleiere, sier Larsen.

Men bruddet i forhandlingene rammer også for eksempel politi, ansatte i Forsvaret, brannkonstabler og helsefagarbeidere.

– Uheldig for dem som vil jobbe mer

Sykepleiere er i snitt 57 år når de går ut av arbeidslivet. Det vil si at de går ut av arbeidslivet som uføre eller sykmeldte.

Sykepleierne som har særaldersgrense, har ifølge NSF dobbelt så høy uførhetsprosent som de sykepleierne som ikke har særaldersgrense.

– Vi hadde ønsket å få med i forhandlingene en ordning for de få sykepleierne som ønsker å jobbe etter at de er 65 år. Når vi vet at det er mangel på sykepleiere, er det uheldig at de vil tape på det, sier Larsen.

I dag er det slik at hvis pensjonerte sykepleiere jobber mer enn 19,9 prosent, vil det gå ut over pensjonsutbetalingen.

Regjeringen vil vurdere muligheten til jobbe lenger

I pressemeldingen fra Arbeidsdepartementet står det at regjeringen nå vil vurdere hvordan også personer med særaldersgrense kan få mulighet til jobbe lenger dersom de ønsker det, men uten at de mister retten til å gå av tidlig eller retten til en god tidligpensjonsordning.

– Hva syns du om det, Larsen?

– Det gjenstår å se hva regjeringen faktisk har tenkt å gjøre, og om den tenker gjennom hele problemstillingen på nytt, slik at det også i fremtiden vil være mulig å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Torbjørn Røe Isaksen: – Min dør er åpen

Sykepleien sendte dette spørsmålet til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen:

– Vil du ta initiativ til å ta opp igjen forhandlingene?

Isaksen svarer slik i en e-post:

– Det var arbeidstakerne som brøt forhandlingene, men hvis de ønsker å fortsette, så er min dør åpen.

Han fikk også dette spørsmålet:

– Hvor viktig er pensjon for å rekruttere og beholde sykepleiere i yrket?

Isaksen skriver:

– Ansatte både i offentlig og privat sektor bør ha gode pensjonsordninger. Som arbeidsgiver må staten og kommunene tilby arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor. Men det er neppe pensjonsordningene som er viktigst når unge velger yrke.

– Blir stående med et mye dårligere resultat

Torbjørn Røe Isaksen mener tilbudet om 400 000 var «godt og rimelig»:

– Nå blir arbeidstakerne det gjelder stående med en pensjonsordning som gir dem et mye dårligere resultat enn det som var statens tilbud. Det er ikke bra for noen, skriver han i e-posten.

Han skriver videre:

– Vi må ha et pensjonssystem som både har rettferdighet og balanse mellom generasjonene, men også et som skal oppfattes som rimelig og rettferdig både for dem som har særaldersgrenser og for dem som ikke har det.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen legger til i en parentes:

– Underforstått, de som skal være med å betale for dette, er folk som ikke har særaldersgrense og som vil måtte stå i jobb langt lenger enn dem som har særalder.