Sju av åtte undersøkte sykehus bryter loven når de plasserer pasienter på «feil» avdeling

Helsetilsynet gjennomfører hvert år såkalte landsomfattende tilsyn. I 2019 valgte Helsetilsynet å se spesielt på pasienter som plasseres på en annen avdeling enn diagnosen skulle tilsi på grunn av plassmangel – såkalte utlokaliserte pasienter.

Åtte tilsyn, sju lovbrudd

VG skrev først om saken og kunne melde at av de åtte sykehusene som så langt har hatt tilsyn, bryter sju loven.

Disse sykehusene må skjerpe seg: Helse Bergen, St. Olav i Trondheim, Sykehuset Østfold, Helse Fonna i Haugesund, Sørlandet Sykehus, Helse Førde og Hamar Sykehus.

Helse Stavanger er det eneste sykehuset som får godkjent av Helsetilsynet.

Her kan du lese alle de åtte tilsynsrapportene.

Pasient på «feil» avdeling

Sykepleien har skrevet flere saker om risikoen ved å legge pasienter på «feil» avdeling. Helsedirektoratet har i tillegg gitt ut et eget læringsnotat om temaet. 

Hovedårsaken til at det gjøres, er imidlertid for å unngå korridorpasienter. Det er et kvalitetsmål som sykehusene måles på. For å unngå dette, er det altså mange som legger pasienter på andre avdelinger med ledig kapasitet.

I tabellen under kan du se at Helse Stavanger har toppet listen over antall korridorpasienter nesten hvert eneste år tilbake til 2013. Tallene for sykehusene som ifølge Helsetilsynet har brutt loven om forsvarlighet, har færre korridorpasienter enn i Stavanger. Derfor tyder tallene på at pasientsikkerhet og antallet korridorpasienter ikke nødvendigvis henger sammen. Sykehus med få korridorpasienter kan med andre ord ha mange pasienter som ligger på «feil» avdeling, med økt risiko for at de ikke får den behandlingen de skal ha.

Hva kan skje?

Sprengt kapasitet på sykehus og utplassering av pasienter, er ikke uvanlig. Avdelingsdirektør i Helsetilsynet Ragnar Hermstad sier til VG at risikoen øker når pasienter flyttes til sengeposter som ikke har faglig kompetanse på vedkommendes helseutfordringer.

Alle sykehusene har satt i gang tiltak for å imøtekomme problemene.

Det å legge en pasient på «feil» avdeling fører til uklarheter rundt det medisinske ansvaret, pasienten får dårligere tilgang til riktig kompetanse og utstyr, og pasienten får redusert observasjon og oppfølging. Ett av problemene ifølge rapporter som ble sendt til meldeordningen (tidligere 3–3 meldeordningen, som nå er avviklet), handler om at pasienter som ligger på «feil avdeling», ikke blir tilsett av lege. Den regulære legevisitten hopper over disse pasientene fordi legene forventer at tilsyn blir gjort av lege fra relevant avdeling. 

Gallestein på øre, nese, hals sengepost

Her er ett eksempel fra Helsedirektoratets læringsnotat :

«På grunn av plassmangel ble en gastrokirurgisk pasient med gallesten og betennelse lagt på øre-, nese- hals sengepost der det ikke er dokumentert legetilsyn før om to dager.

Pasienten har nå stigende infeksjonsprøver og en begynnende pankreatitt. Det skulle nok blitt gjennomført en ERCP i går, men det er altså ikke gjort idet pasienten ikke ble tilsett før på ettermiddagen.

I dag har vi ikke mulighet for ERCP her på sykehus X og jeg må derfor flytte pasienten til sykehus Y. (…) utepasienter får ikke den oppfølgingen og behandlingen pasienter på ens «egen» avdeling får. Når det er så kaotisk som det til tider er vedrørende utepasienter, er det viktig at pasienter visiteres selv om man blir orientert om dem senere på dagen. Det at pasienten da er til radiologisk undersøkelse, er ingen fullgod forklaring på hvorfor de ikke blir visitert.»

Feil kompetanse, utstyr og teknologi

Flere meldinger som kom inn til meldeordningen som nå altså er avviklet, beskriver manglende kompetanse i å håndtere utstyr når pasienter var innlagt på feil avdeling. Her er ett eksempel på en slik melding:

«Ingen av personalet som har hatt ansvar for denne pasienten har hatt kunnskap i hvordan man behandler et thorax dren, blander actilyse, hvordan man kopler av og på suget, hva skal man observere på pasient og drenet.

Hva slags komplikasjoner kan pasienten få hvis actilysen gis feil (mengde, hastighet og temperatur på medikamentet)?, hva gjør man hvis drenet faller ut?, thoraxkassa velter? hvordan bytter man kasse?

Pasienten forsto at personalet ikke var komfortable med situasjonen og at de ikke hadde nok kunnskap om det de drev med … (…) Dette er klart en intensivpasient. Vi tar imot dårlige SAH-pasienter fra intensiv og avhjelper enormt sammenliknet med andre avdelinger, men dette er en urosepsis hvor vår kompetanse er lav.»

Hva kan gjøres?

Ifølge læringsnotatet er målet om «null pasienter på gangen» godt. Men problemet, slik de beskriver det, må løses på en måte som ikke gir økt risiko for pasienten.

– Det er vesentlig at sykehuset har rutiner for på hvilke avdelinger det er faglig forsvarlig å legge pasienter når det er fullt på primæravdelingen. Det må også være klarlagt hvilken avdelings leger som har ansvaret for å følge opp slike pasienter, skriver de i sitt læringsnotat.