fbpx Doserer metotreksat feil, pasienter dør Hopp til hovedinnhold

Doserer metotreksat feil, pasienter dør

Bildet viser en pakning med metotreksat.
TYDELIG BESKJED: På denne pakningen med metotreksat, som er fra England, står det at tablettene skal tas én gang i uken. Det er også et tiltak som er innført i Norge. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En feil går igjen: Medisinen skal gis én gang i uken, men misforståelser gjør at den gis hver dag.

En pasient var innlagt på sykehjem, men skulle vurderes for hjemflytting. Så ble pasienten dårlig. Til tross for to legebesøk, oppstart med antibiotika og telefonkonsultasjon med legevakt, forverret tilstanden seg. Til slutt ble pasienten innlagt på sykehus, der det ble gitt intensiv behandling, men livet sto ikke til å redde.

Da medisinliste og dokumentasjon ble gjennomgått, viste det seg at pasienten hadde fått legemiddelet metotreksat hver dag, i stedet for én gang i uken.

Det er Oppland Arbeiderblad [krever innlogging] som omtaler hendelsen.

Den er dessverre ikke unik.

– En stikk motsatt regel

For snart ti år siden, i 2011, var farmasøyt Erlend Aa med å skrive artikkelen Metotreksat doseres ofte feil.

– Det er dessverre en like aktuell problemstilling i dag, sier han på telefon fra Trondheim.

– Da vi skrev artikkelen, tenkte vi at den like gjerne kunne vært skrevet ti år før det igjen. Utfordringen med å dosere metotreksat har vært der så lenge legemiddelet har vært i bruk.

Han omtaler dosering av metotreksat som en høyrisikosituasjon.

Men hvorfor er det så problematisk å dosere akkurat denne medisinen riktig?

I artikkelen fra 2011 forklarer Aa og kollega Olav Spigset det slik: 
Ved lavdosebehandling med metotreksat er reglene stikk motsatt av hva som gjelder for de fleste andre legemidler: Dosen for hele uken, som ofte er tre til åtte tabletter, skal som oftest tas på én gang på en fast ukedag.

Det høres ikke logisk ut, men er farmakologisk riktig: Dersom dosen fordeles over flere dager, øker risikoen for alvorlige bivirkninger betraktelig.

Ifølge Aa er det sett dødsfall ved så lave doser som to tabletter hver dag i seks dager.

Vanlig med 3–10 tabletter

Metotreksat er en type cellegift, som brukes på to måter: Enten i høye doser til kreftbehandling, eller i lave doser til behandling av blant annet revmatisme.

Det er ved lavdosebehandling doseringsfeilen med å gi ukentlig dose daglig, oppstår.

Vanlig dose er 3–10 tabletter. Ikke sjelden skal pasienten ha 7 tabletter i én dose.

– Hvorfor må man ta så mange tabletter på én gang?

– Fordi de bare fins i én styrke på 2,5 milligram, og de doseres ulikt, forklarer Aa.

– Det er enklere å justere seg frem til riktig dose med tabletter på 2,5 milligram, enn om man måtte bytte mellom tabletter i ulike styrker. Kanskje gjør også antallet tabletter at man kontrollerer dosen ekstra nøye, undrer han.

– Slik at risikoen for å gi metotreksat flere dager på rad kunne vært enda større, dersom det bare var én tablett? spør farmasøyten seg selv.

Bildet viser Erlend Aa.
UTFORDRENDE LEGEMIDDEL: Erlend Aa, farmasøyt og seksjonsleder for legemiddelsikkerhet ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital, sier det har vært problemer med overdosering så lenge lavdose metotreksat har vært i bruk. Foto: Titt Melhus

Symptomer kan være vanskelige å oppdage

Et annet aspekt ved metotreksat, er at det er giftigere i daglige deldoser enn én ukentlig totaldose.

Aa forklarer det ved måten medikamentet virker på: Man gir én ukentlig dose, og så får pasienten gjennom uken folsyre, som virker som en slags motgift. Hvordan folsyren doseres, varierer. Noen pasienter får en samlet ukedose en til to dager etter metotreksat, mens andre får folsyre fem, seks eller sju dager i uken.

Fordi metotreksat legger en demper på celledelingen, vil de første symptomene komme fra organsystemer med hyppig celledeling, som for eksempel benmarg, hud og slimhinner.

– Men symptomene er snikende, og kan være vanskelige å oppdage før det er gått noen dager, sier han.

Da kan det begynne å bli for sent, selv om risikoen for fatal utgang påvirkes av pasientens alder og øvrige allmenntilstand.

Symptomer kan være nedsatt allmenntilstand, uforklarlige magesmerter eller utslett.

– Sykepleiere bør være ekstra oppmerksomme på uforklarlige symptomer hos pasienter som får metotreksat, understreker han.

– Og om pasienten er overdosert, holder det ikke å gi folsyre som motgift. Da må det vurderes om pasienten skal ha kalsiumfolinat.

Obs på bytte av omsorgsnivå

I januar 2020 oppfordret farmasøyt Hanne Stenberg-Nilsen i RELIS (som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell), sykepleiere og andre til å være oppmerksomme ved bytte av omsorgsnivå.

Les artikkel her: Dosering av metotreksat – pass på ved skifte av omsorgsnivå

Hun viste til et eksempel der en pasient var flyttet fra sykehus til sykehjem, og det var gitt muntlig beskjed om hvordan metotreksat skulle doseres. Sykehjemmet, som ikke var vant med å gi denne medisinen, oppfattet at medisinen skulle gis en gang om dagen. Pasienten døde.

Det fins også eksempler på at misforståelsen har gått motsatt vei: At en pasient som ble innlagt på sykehus, fikk metotreksat daglig, fordi personalet der ikke var vant til å håndtere denne medisinen.

– Helsepersonell  vite at pasienter som skal ha lavdosebehandling med metotreksat, skal ha det en gang i uken, sier hun.

– Den som sender pasienten fra seg, må spesifisere veldig nøye hvordan medikamentet skal gis. Ofte skrives det som 1 tablett x 1, og i de aller fleste tilfeller oppfattes det som en tablett om dagen. Men altså ikke i tilfeller med metotreksat.

Hanne Stenberg-Nilsen sier mange pasienter kjenner sin egen dosering når de er friske.

– Men ved innleggelse på helseinstitusjon, eller ved skifte av omsorgsnivå, er de gjerne i en tilstand hvor de ikke greier å passe på egen medisinering, påpeker hun.

– Og det er heller ikke pasientens, eller pårørendes, ansvar at det blir riktig.

– Gis alltid ukentlig

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier dette er noe myndighetene prøver å prente inn:

– Lavdose metotreksat skal alltid gis ukentlig, understreker han.

– Det må alle som gir denne medisinen, sjekke. Og når man krysser av i kurven for at den er gitt, la oss si den er gitt en tirsdag, er det viktig å sette en strek i seks dager fremover, slik at ingen misforstår og tror den skal gis daglig. Eller om man seponerer medisinen når den er gitt én gang og ordinerer på nytt. Det viktige er å bruke en terminologi som ikke kan misforstås.

I 2018 gransket de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) risikoen for å feildosere metotreksat. De satte i verk flere tiltak, blant annet er pakningene nå tydelig merket med «må ikke gis daglig».

Likevel skjer det altså fremdeles feil.

Hvor ofte det skjer, fins det ikke norske tall på. Men Steinar Madsen har inntrykk av at antallet tilfeller er på vei ned. 

– Det viktige er at dette er en type feil, som noen ganger har en fatal utgang, og som kan unngås, sier han.

Bildet viser Steinar Madsen.
UKENTLIG, ALDRI DAGLIG: Steinar Madsen påpeker at lavdose metotreksat, som gis mot blant annet revmatisme, aldri skal gis hver dag. Foto: Legemiddelverket
Metotreksat mot revmatiske sykdommer
  • Virkestoff i Ebetrex, Metex, Methotrexate
  • Virker symptomdempende ved revmatiske sykdommer
  • Hemmer sykdomsaktiviteten, og mange pasienter vil føle seg mindre utmattet og trette.
  • Er en type cellegift, som også brukes i kreftbehandling
  • Ved revmatiske sykdommer gis metotreksat i svært lave doser
  • Kan tas som injeksjon eller som tabletter
  • Ved bruk av tabletter skal hele dosen (vanligvis mellom 3 og 10 tabletter) tas samtidig en gang i uken

Kilde: Legeforeningen.no

Metotreksat-råd til sykepleiere
  • Ukentlig metotreksatdosering er en høyrisikosituasjon som alle må kjenne til og være oppmerksom på
  • God opplæring av alt personell og tydelig angivelse i kurve eller legemiddelliste er bokstavelig talt livsviktig
  • Ved uforklarlige symptomer hos disse pasientene, må man tenke på muligheten for at feildosering kan ha skjedd

Kilde: Erlend Aa, farmasøyt og seksjonsleder for legemiddelsikkerhet ved Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital

Les også:

Unngå feil ved generisk bytte

Bildet viser noen brett med tabletter samt tablettesker med ulike smertestillende tabletter
GENERISK BYTTE: Sykepleierne må vite hvilke opplysninger de finner hvor når de skal bytte mellom preparater med forskjellige navn, men som har samme virkestoff og virkning. Collage: Mostphotos / Trond Solberg, VG, NTB scanpix / Monica Hilsen

Mange sykepleiere mangler kunnskap om riktig generisk bytte av legemidler. Slik finner du preparater som er godkjent for bytting.

Generisk bytte av legemidler er noe mange sykepleiere må gjøre mer eller mindre daglig. Med generisk bytte menes bytte mellom preparater med forskjellig navn, men som har samme virkestoff og virkning.

Mange sykepleiere gjør byttet på en måte som er unødvendig tidkrevende, unødvendig vanskelig og med unødvendig stor risiko for feil. Unødig tidsbruk og feil kan unngås hvis sykepleierne bruker Felleskatalogen og eventuell bytteliste i kvalitetssystemet på egen arbeidsplass riktig, og hvis de vet hvilke opplysninger de finner hvor.

Generisk bytte

Legemiddelverket utarbeider oversikt over hvilke legemidler som er likeverdige, den såkalte byttelisten. Sykepleieres adgang til generisk bytte er begrenset til preparater som står på denne byttelisten.

Kilde: Legemiddelverket

To artikler (1, 2) som nylig er publisert, viste at sykepleiere i stor grad utførte generisk bytte med utgangspunkt i ATC-registeret, som faktisk er uegnet til generisk bytte.

De viste også at sykepleierne var mer eller mindre ukjente med muligheten til å finne detaljerte opplysninger om godkjent byttbare legemiddelpakninger i Felleskatalogen.

Sykepleierne manglet kunnskap om at generisk bytte kun måtte gjøres ut fra godkjent bytteliste.

Sykehusenes lokale byttelister var godt kjent, men sykepleierne manglet kunnskap om at generisk bytte kun måtte gjøres ut fra godkjent bytteliste – enten Legemiddelverkets liste eller en bytteliste som er godkjent lokalt.

De fleste byttet faktisk medikamenter med utgangspunkt i informasjonskilder som ikke var godkjent etter forskriften, for eksempel ATC-registeret.

Dokumentasjon i medisinkurven av hvilket preparat man byttet til, manglet ofte, og dobbeltkontroll ble sjelden utført. Undersøkelser viser at i seks tenkte eksempler på generisk bytte svarte sykepleierne median feil på to eksempler.

Det betyr at cirka hvert tredje svar var feil (1, 2). I denne artikkelen presenterer jeg derfor informasjon om generisk bytte som sykepleiere bør kunne.

ATC-registeret grupperer legemidler ut fra likhet

«Anatomical Therapeutic Chemical (ATC) classification system» er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og grupperer legemidler på fem nivåer ut fra hvor mye legemidlene likner på hverandre (3).

På nivå 5 vil legemidlene som oftest ha samme virkestoff, men ikke alltid. Spesielt på kombinasjonspreparater kan det tenkes å være forskjell på virkestoffene, selv om ATC-koden er lik. I tillegg er ulike legemiddelformer i samme ATC-gruppe.

ATC-system

Ethvert virkestoff blir tildelt en kode etter hvilket anatomisk organ legemiddelet virker på, og hvilken terapeutisk virkning det har. ATC-kodene inndeles i fem nivåer: et anatomisk, to terapeutiske og to kjemiske.

Kilde: Store medisinske leksikon

Men selv om preparatene har samme virkestoff og samme legemiddelform, for eksempel depottabletter, trenger de fortsatt ikke å være byttbare. Et eksempel gis i figur 1, som viser ATC-gruppe N02AX02 med tilgjengelige tramadol-preparater.

Figur 1. ATC-gruppe N02AX02 tramadol med tilhørende preparater

I figur 1 finner vi både hurtigvirkende preparater og depotpreparater i samme ATC-gruppe, men heller ikke alle depottabletter med virkestoffet tramadol er likeverdige og byttbare.

Tramagetic OD skiller seg klart fra de andre ved at tabletten virker i 24 timer og tas én gang daglig, mens de to andre, Tramagetic Retard og Nobligan Retard, virker i 12 timer og doseres to ganger daglig.

Dersom pasienten får Tramagetic OD 200 mg x 1, vil dosen fordeles jevnt over 24 timer. Gir man derimot Tramagetic Retard eller Nobligan Retard med dosering 200 mg x 1, vil pasienten få dobbel dose de første 12 timene etter tablettinntak og liten effekt de neste 12 timene.

Heller ikke Nobligan Retard og Tramagetic Retard er godkjent byttbare, selv om begge doseres to ganger daglig. Legemiddelverket bestemmer hvilke preparater som er godkjent byttbare, og forutsetter stort sett at preparatene skal være såkalt bioekvivalente. De skal altså oppføre seg helt likt i kroppen ved at det opptas like mye og like raskt (4).

Felleskatalogen oppgir godkjent byttbare preparater

Etter 2012 har nettutgaven av Felleskatalogen hatt opplysninger om hvilke preparater som er godkjent byttbare, basert på Legemiddelverkets bytteliste. Samme opplysninger finnes i Felleskatalogen som app, i ny versjon etter 2017 (5). Papirutgaven har derimot ingen slike opplysninger.

«Byttegruppe» betyr godkjent byttbare pakninger i samme styrke, basert på Legemiddelverkets bytteliste. På slutten av preparatomtalen til preparater med godkjent byttbare alternativer vil det i nettutgaven av Felleskatalogen stå «Byttegruppe» bak de aktuelle pakningene (figur 2).

Figur 2. Angivelse av «byttegruppe» i felleskatalogteksten for Nobligan / Nobligan Retard

Her ser vi at Nobligan 50 mg kapsler har byttbare alternativer, men ikke Nobligan Retard. Pakningene som er godkjent byttbare, får vi opp ved å klikke på lenken «Byttegruppe».

Fnnes det flere pakninger i samme styrke (for eksempel 30, 100 og 250 tabletter), kommer det opp en linje for hver pakning (figur 3).

Figur 3. Byttegruppe for Tramadol 50 mg kapsler eller tabletter med de legemiddelpakningene som er godkjent byttbare

At byttegruppene er begrenset til samme styrke, kan skyldes at byttelisten i utgangspunktet ble laget for bruk i apotek, ettersom apotekansatte aldri kan bytte til en annen styrke på resepter til pasienter.

På sykehus og sykehjem må sykepleiere i større grad bruke de styrkene de har på lager, og heller dele eller ta flere tabletter. Ved oppslag i byttegruppe kan det unntaksvis skape et problem at byttbare preparater ikke alltid finnes med samme utvalg av styrker.

For eksempel finnes Esidrex- og Hydrochlorthiazide Oripharm-tabletter kun på 25 mg, Hydromed-tabletter kun på 12,5 mg, mens Hydrochlorthiazide Orion finnes i begge styrker.

Disse fire preparatene er godkjent byttbare, men søker man på byttegruppe under en av pakningene, får man bare opp de preparatene som har pakninger i samme styrke.

For å finne alle byttbare preparater kan det altså av og til være nødvendig å se på «Byttegruppe» for flere styrker.

Hva sier lovverket om generisk bytte?

Legemiddelhåndteringsforskriften som kom i 2008, stiller krav om forsvarlige rutiner ved generisk bytte og at aktuelle preparater måtte være godkjent byttbare. Dessuten måtte alle bytter baseres på en godkjent bytteliste (6).

I 2008 forutsatte forskriften at institusjonene utarbeidet lokale byttelister, men i 2014 ble dette endret slik at Legemiddelverkets bytteliste kunne brukes direkte.

Det er et ledelsesansvar å bestemme hvorvidt sykepleiere skal kunne utføre generisk bytte av legemidler, hvilke rutiner som eventuelt gjelder, og hvilken eller hvilke byttelister som kan brukes.

At sykepleiere ikke dokumenterer hvilke preparater de bytter til, er brudd på forskrifter.

Også forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten tydeliggjør ledelsens ansvar for rutiner, kvalitetsforbedring og opplæring av ansatte (7).

Likevel har den enkelte sykepleieren etter helsepersonelloven et selvstendig ansvar for å utføre arbeid faglig forsvarlig (8).

At sykepleiere ikke dokumenterer hvilke preparater de bytter til, er brudd på forskrifter. Det er alvorlig fordi andre ikke kan kontrollere om medisinen er byttet riktig, og det blir vanskelig å finne ut i ettertid hvilken medisin pasienten reelt har fått.

Legemiddelhåndteringsforskriften har også et generelt krav om dobbeltkontroll på arbeidsoppgaver med stor risiko for feil, og det er et ledelsesansvar å lage rutiner for når dobbeltkontroll av medisiner skal gjennomføres.

Det er viktig å være klar over at en dobbeltkontroll etter legemiddelhåndteringsforskriften bare er gyldig dersom begge sykepleierne signerer for den.

Feilkilder for bytte som må unngås

En vanlig misforståelse blant sykepleiere er at man ikke kan utføre generisk bytte mellom kapsler og tabletter (2).

Hurtigvirkende tabletter eller kapsler kan aldri byttes med depottabletter eller depotkapsler, men hurtigvirkende tabletter kan godt være byttbare med hurtigvirkende kapsler, og depottabletter kan godt være byttbare med depotkapsler.

Det avgjørende er at legemidlene oppfører seg helt likt i kroppen. For eksempel er Efexor Depot-depotkapsler byttbare med Venlazid-depottabletter, og Oxycodone Vitabalans-tabletter er byttbare med OxyNorm-kapsler.

Det avgjørende er at legemidlene oppfører seg helt likt i kroppen.

En del kopipreparater har ikke fullstendig preparatomtale i Felleskatalogen. Det henvises i stedet til «tilsvarende preparat» for felleskatalogtekst, og noen sykepleiere har vurdert slike preparater som byttbare (2).

Mange slike preparater vil nok være godkjent byttbare, men de trenger ikke å være det, og preparatene kan finnes i mange styrker og legemiddelformer.

Felleskatalogteksten for Hyzaar henviser for eksempel til fullstendig omtale under tilsvarende preparat Cozaar Comp MSD. Hyzaar finnes kun i én styrke, mens Cozaar Comp finnes i to styrker, og Hyzaar er byttbar med den i styrke 50 mg / 12,5 mg. Her fremkommer det heller ikke at Hyzaar i tillegg er byttbar med Losartan/Hydrochlorthiazid 50 mg / 12,5 mg.

Preparatnavn kan i noen sammenhenger være forvirrende, og her er det viktig å få med seg alle opplysningene. For eksempel selges Cozaar-tabletter med virkestoffet losartan i flere styrker.

I tillegg finnes kombinasjonspreparatene Cozaar Comp og Cozaar Comp Forte, der virkestoffene er losartan i kombinasjon med hydrochlorthiazid.

Cozaar Comp finnes i flere styrker, der mengden losartan varierer, mens styrken på hydrochlorthiazid er 12,5 mg på alle. For Cozaar Comp Forte, derimot, er styrken på hydrochlorthiazid 25 mg.

Det er heller ikke alltid at styrken kommer frem av preparatnavnet, men den vil stå på selve pakningen og komme frem av teksten i Felleskatalogen. På preparater med flere virkestoffer bør derfor sykepleierne kontrollere styrken ekstra nøye på alle virkestoffene.

Legemidler inneholder alltid et eller flere virkestoffer og i tillegg hjelpestoffer. Virkestoff er det som gir den medisinske virkningen, mens hjelpestoffer for eksempel kan være fargestoffer eller stoffer som skal få tablettene til å løse seg opp lett i magen.

Det er vanlig at preparater har forskjellige hjelpestoffer selv om preparatene er godkjent byttbare. I noen tilfeller kan likevel forskjeller på hjelpestoffer skape problemer for bytte ved at pasienter reagerer på hjelpestoffet i ett preparat, men ikke nødvendigvis i et annet som er godkjent byttbart med dette.

I kommentarene til legemiddelhåndteringsforskriften henvises det til byttelisten i «Legemiddelsøk» på Legemiddelverkets hjemmesider (5).

Denne funksjonen er ikke så lett å bruke som Felleskatalogen, og i noen skjermbilder angis navn på byttbare preparater uten at styrker og legemiddelformer er angitt, noe som åpner for misforståelser.

Felleskatalogen som app eller på nett er derfor langt å foretrekke for sykepleiere ved generisk bytte.

Kvaliteten på rutiner for bytte kan bli bedre

Rutiner for generisk bytte bør helst kvalitetssikres med datatekniske løsninger.

Ideelt sett bør legen ordinere legemidlene entydig i elektronisk medisinkurve, datasystemet bør holde rede på hvilke preparater som er byttbare, og strekkodekontroll bør sikre at det gis riktig legemiddel.

Med manuelle rutiner er det spesielt viktig at generisk bytte kun gjøres med utgangspunkt i en godkjent bytteliste, enten det er en lokal bytteliste eller opplysninger om byttbare preparater i Felleskatalogen.

Hvis ikke preparatene er oppført som byttbare der, er det en legesak å vurdere eventuelt bytte. Sykepleiere skal aldri gjøre egne vurderinger av hva som er byttbart med utgangspunkt i for eksempel ATC-registeret eller preparatomtaler.

Lean er en metode for kvalitetsforbedring, der målet er å gjøre arbeidsoppgaver effektivt og, på en god måte, sette søkelyset på prosesser (9). Lean-metoden burde være velegnet for å kvalitetssikre generisk bytte.

Lean

«Lean er en kvalitetsforbedringsmetode med ulike verktøy som hjelper til med å effektivisere drift. Det er en metode for å optimalisere prosesser ved å ta bort sløsing og det som er unyttig, og slik gjøre ting raskere og bedre.»

Kilde: Helsebiblioteket (9)

Å slå opp i en godkjent bytteliste må være raskere og sikrere enn å gjøre egne vurderinger basert på ATC-registeret og preparatomtaler.

Og dersom man gjennomfører en ordentlig dobbeltkontroll og dokumenterer byttet første gang, slipper andre å gjøre samme jobben om og om igjen. Det som måtte være av praktiske problemer, bør la seg løse gjennom en Lean-prosess.

Sykepleierutdanningene har et spesielt ansvar for at nyutdannede sykepleiere har god og oppdatert kompetanse.

For å få til kvalitetsforbedringer er det viktig at personer med ledelsesansvar tar tak i problemene. Det er også et ledelsesansvar at personalet har nødvendig kompetanse. Sykepleierutdanningene har et spesielt ansvar for at nyutdannede sykepleiere har god og oppdatert kompetanse.

Å lære riktig bruk av Felleskatalogen er viktig i sykepleierutdanningen, og alle må lære at ATC-registeret kun viser beslektede preparater, mens «Byttegruppe» viser hva Legemiddelverket har godkjent som byttbart. Alle må også lære at generisk bytte etter forskriften kun kan gjøres mot godkjent bytteliste.

Legemiddelhåndtering innebærer en rekke farmasøytiske problemstillinger, og generisk bytte er et eksempel på dette. Farmasøyter er en yrkesgruppe med spesialkompetanse på legemidler som gjerne kunne vært mer brukt i helsevesenet.

Både på sykehus og sykehjem kan farmasøyter være nyttige samarbeidspartnere i undervisning om legemidler, i arbeid med gode rutiner og med konkrete problemstillinger.

Konklusjon og oppsummering

Generisk bytte er en oppgave som sykepleierne helst bør kvalitetssikre ved å bruke datatekniske løsninger. Pasientsikkerheten kan økes når sykepleierne må bytte legemidler ved å innføre bedre rutiner på sykehusene, og ved at sykepleierne har mer kunnskap om generisk bytte.

Spesielt bør sykepleiere lære å bruke Felleskatalogen riktig. Det innebærer blant annet at de må lære hvordan byttbare preparater kan slås opp, og forstå at ATC-registeret ikke er egnet til dette.

Trening i å slå opp generisk bytte på den korrekte måten i Felleskatalogen hører også naturlig hjemme i sykepleierutdanningen.

Sannsynligvis kan sykepleierne med gode rutiner spare tid i en travel hverdag. Det mest effektive er ofte å gjøre jobben ordentlig og riktig første gangen ved at sykepleierne kun skal slå opp i en godkjent bytteliste og overlate bytter som ikke står der, til legen.

Sykepleierne må gjennomføre generisk bytte med riktig utført dobbeltkontroll der de dokumenterer både hvilket legemiddel som byttes, og hvilket legemiddel de velger. I tillegg må de dokumentere hvem som har utført og kontrollert byttet.

Referanser

1.       Johansen R, Andersson Y. Generisk bytte av legemidler i sykehus. Tidsskr Nor Legeforen. 2019;139(1):36–40. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2019/01/originalartikkel/generisk-bytte-av-legemidler-i-sykehus (nedlastet 27.11.2019).

2.       Johansen R. Sykepleieres kunnskap og oppfatninger om generisk bytte. Sykepleien Forskning. 2019;14:(79517):e-79517. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/11/sykepleieres-kunnskap-og-oppfatninger-om-generisk-bytte (nedlastet 27.11.2019).

3.       WHO, Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. ATC. Structure and principles. Oslo; WHO: 2018. Tilgjengelig fra: https://www.whocc.no/atc/structure_and_principles/ (nedlastet 27.11.2019).

4.       Statens legemiddelverk. Hvordan kommer et legemiddel på byttelisten? Oslo: Statens legemiddelverk: 2018. Tilgjengelig fra: https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/generisk-bytte/hvordan-kommer-et-legemiddel-pa-byttelisten (nedlastet 27.11.2019).

5.       Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler. Oslo: Statens legemiddelverk; 2018. Nr. 1/2018. Tilgjengelig fra: https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/R%C3%A5d%20til%20helsepersonell/NYL/2018/2018_NYL%20nr%201_lavoppl%C3%B8slig.pdf (nedlastet 27.11.2019).

6.       Helsedirektoratet. Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS 7. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/legemiddelhandteringsforskriften-med-kommentarer (nedlastet 27.11.2019).

7.       Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. IS-2620. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Ledelse%20og%20kvalitetsforbedring.pdf (nedlastet 27.11.2019).

8.       Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 27.11.2019).

9.       Helsebiblioteket. Lean. Oslo: Helsebiblioteket; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/lean (nedlastet 27.11.2019).