fbpx Spesialsykepleierne som er saksøkt av Sykehuset Østfold, krever erstatning Hopp til hovedinnhold

Spesialsykepleierne som er saksøkt av Sykehuset Østfold, krever erstatning

8.mars-markering i Sarpsborg.

Fire spesialsykepleiere fikk medhold av tvisteløsningsnemnda i at de hadde fortrinnsrett til hele stillinger. Sykepleierne krever erstatning i tillegg til full stilling. Rettsaken starter 15. september.

I april 2019 stilte intensivsykepleier Ann Christin Skrøder, sammen med de tre barnesykepleierne, Maria Worren Vågsholm, Agnethe Karlsen og Elin Gunther Jensen, krav om fortrinnsrett til en ledig stilling i seksjons nyfødtintensiv ved Sykehuset Østfold. Sykehuset avslo kravet, og sykepleierne brakte saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

I desember i fjor ga nemnda sykepleierne medhold i at de hadde fortrinnsrett. Ledelsen ved Sykehuset Østfold er uenig med nemndas vedtak og varslet søksmål mot de fire sykepleierne.

15. september møtes partene i retten.

Tøff situasjon

Da Sykepleien skrev om saken tidligere i år, fortalte Ann Christin Skrøder at det opplevdes tøft å bli saksøkt av sin egen arbeidsgiver.

Fire sykepleiere som er saksøkt av sin arbeidsgiver Sykehuset Østfold
SAKSØKTE SYKEPLEIERE: Fra v.: Maria Worren Vågsholm, Ann Christin Skrøder, Agnethe Karlsen og Elin Gunther Jensen.

LES: – Jeg har jo bare krevd min rett etter hva lovverket tillater

LES: Sykehuset Østfold saksøker fire spesialsykepleiere som ønsker å jobbe heltid

– Jeg har gått noen runder med meg selv. Jeg har jo bare krevd min rett etter hva lovverket tillater. Men likevel har tanken vært der om at jeg kanskje har gjort noe galt, sa Skrøder i et tidligere intervju med Sykepleien.

Støtten til de fire spesialsykepleierne har imidlertid vært formidabel i sosiale medier.

Sier nei til rettsmekling

De fire sykepleierne får hjelp av to advokater fra NSF, Ingrid Tordis Enoksen og Magnus Buflod. På vegne av de fire sykepleierne opplyser Buflod at det ikke har vært dialog mellom de ansatte og sykehuset i saken.

– Arbeidsgiver har også gjort det klart at de ikke ønsker å ta imot domstolen og de ansattes initiativ til rettsmekling for å se om det er mulig å løse sakene, sier Ingrid Tordis Enoksen.

Magnus Buflod sier at Sykehuset Østfold opptrer som ventet når de ikke vil ha rettsmekling.

– Men våre medlemmer opplever naturlig nok det som et paradoks, at sykehuset er villig til å bruke offentlige bevilgninger på advokatbistand fremfor bedre tilbud til barna og de ansatte på nyfødtintensiv.

Bufold sier til Sykepleien at de på vegne av de fire sykepleierne har utvidet saken til å omfatte krav om erstatning og ansettelse i full stilling.

– Hva ber dere om erstatning for?

– Arbeidstakerne har krav på erstatning fordi de ikke har fått jobbe i 100-prosentstilling, slik vi mener de har krav på. I tillegg kommer erstatning for belastningen med saken, sier Bufold.

Dersom domstolene er enig i kravet, betyr det at de fire sykepleierne vil få betalt ut erstatning tilsvarende lønnen for den stillingsbrøken de har fått medhold i at de har fortrinnsrett til.

Rettssak den eneste muligheten

Administrerende direktør ved sykehuset Østfold, Hege Gjessing, har beklaget overfor de fire sykepleierne, for at dette er belastende for dem.

– Har det vært noen dialog mellom ledelsen ved Sykehuset, NSF eller de fire sykepleierne?

– Ja, vi snakker jevnlig sammen. Først og fremst i klinikkledelsens faste samarbeidsmøter med tillitsvalgte og verneombud hver 14. dag. Saken, og oppfølging av medarbeiderne som er involvert, har vært et av temaene, svarer administrerende direktør Hege Gjessing i en e-post til Sykepleien.

Hun påstår på sin side at det også har vært dialog med sykepleierne.

 – Hva har dere snakket om?

– Agendaen i møtene mellom klinikkledelsen, tillitsvalgte og verneombud har vært, og er fortsatt, arbeidsmiljøet ved nyfødtintensiv, samt oppfølging av medarbeidere og ledere ved seksjonen, sier Gjessing og legger til at dialogen mellom de fire sykepleierne og deres ledere har vært individuelle og fortrolige.

Gjessing sier det har vært viktig for lederne å formidle at de ikke mener at sykepleierne har gjort noe galt, og at lederne har respekt for de valgene sykepleierne har gjort.

– Det er tvisteløsningsnemndas vurderinger vi er uenige i. Å gå til sak mot våre egne medarbeidere er den eneste måten vi kan påklage deres vurderinger på. Det er prinsippet vi er opptatt av. For oss hadde det vært en stor fordel å kunne prøve prinsippet rettslig, uten å gå til sak mot hver medarbeider, men det kan vi dessverre ikke når det ikke finnes en ankemulighet i tvisteløsningsnemnda, sier Gjessing.

 Har ikke vurdert retrett

– Har koronasituasjonen gjort at ledelsen har vurdert saken på nytt?

– Nei, koronasituasjonen har ikke endret vårt syn på at tvisteløsningsnemndas ulempevurdering er feil.

Gjessing sier at kjernen i saken er at lederne ikke kan planlegge for forsvarlig bemanning gjennom hele uken, overholde arbeidstidsbestemmelsene og tilby 100 prosent stilling uten at det er i kombinasjon med arbeid i andre seksjoner.

– Koronasituasjonen med stengte landegrenser illustrerer hvor risikabelt det er å basere helgebemanningen på eksterne vikarer og spesielt vikarer fra utlandet, sier hun.

Rettssak til høsten

Nå er det altså klart at det blir rettssak 15. september. NSFs fylkesleder i Østfold, Karen Brasetvik, mener ledelsen ved sykehuset med dette utviser elendig arbeidsgiverpolitikk.

– Koronapandemien har vist hvilket samfunnskritisk oppdrag sykepleiere har for å sikre befolkningen gode helsetjenester. Samtidig har sykepleiermangelen blitt enda mer tydelig. Det har gjort at mange arbeidsgivere har gått langt for å få sykepleiere til å jobbe mer – både med krav om langvakter og utvidet overtid, sier Brasetvik.

Hun mener det er et paradoks at det er de samme arbeidsgiverne som ellers holder sykepleierne ufrivillig i deltidsstilling.

– Sykehuset Østfolds håndtering av saken vitner om en elendig arbeidsgiverpolitikk. De fire spesialsykepleierne har ikke gjort noe galt – kun hevdet sin rett til større stilling ved ledighet, sier Brasetvik.

Spesialsykepleierne ønsker 100 prosent stilling på sin arbeidsplass på nyfødtintensiv.

– Det er bra både i forhold til pasientsikkerhet, for faget og for de ansatte. Arbeidsgiver er heldig som har ansatte med så etterspurt og kritisk kompetanse, som er villig til å jobbe mer på sin avdeling, sier hun.

Strømmer på med støtteerklæringer

At Sykehuset Østfold går rettens vei for å slippe å innfri sin plikt til å gi sykepleierne større stilling der de jobber, mener Brasetvik svekker sykehusets omdømme som arbeidsgiver.

– Det er ikke slik man jobber for å rekruttere og beholde landets mest etterspurte yrkesgruppe.

I tillegg stiller hun seg undrende til sykehusets vurdering av hvordan man bruker samfunnets ressurser.

– Å fremme en sak for domstolene er svært ressurskrevende, også økonomisk. Og det er svært belastende for sykehusets ansatte, som utsettes for dette av sin egen arbeidsgiver. Dette er misbruk av samfunnets ressurser, mener Brasetvik.

Fylkeslederen sier at da tidspunktet for rettssaken ble kjent, strømmet det på med støtteerklæringer til de fire saksøkte sykepleierne.

– Det viser at denne saken engasjerer ikke bare andre sykepleierkollegaer, men mange andre i ulike yrker og posisjoner.

– Vi skulle gjerne vært denne saken foruten

Administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Hege Gjessing, er ikke enig i påstandene fra Karen Brasetvik.

– Jeg er svært opptatt av god arbeidsgiverpolitikk. Vi er opptatt av å få avklart prinsippet om ulempe, og den store ulempen det vil være dersom vi pålegges å planlegge for tomme vakter i helger. Slik rettssystemet i landet vårt er bygget opp, er dette den eneste måten å prøve tvisteløsningsnemndas avgjørelse på, sier Gjessing.

Hun legger til at alle de fire sykepleierne er tilbudt 100 prosent stilling ved sykehuset i en kombinasjonsstilling i bemanningsavdelingen.

– Svekker denne saken sykehusets omdømme?

– Vi skulle gjerne vært denne saken foruten, sier Gjessing og gjentar at dette er eneste muligheten sykehuset har for å få prøvd prinsippet rettslig.

– Er det misbruk av ressurser?

– Dersom tvisteløsningsnemndas konklusjon blir stående, vil det mest sannsynlig føre til at vi i årene fremover må bruke svært mye ressurser på å få til pasientbehandlingen. Vi er bekymret for at vi rett og slett ikke ville klare å dekke alle de åpne vaktene det ville føre til. Det er grunnen til at vi velger å løfte saken, siden det altså ikke finnes andre muligheter til å si oss uenige i tvisteløsningsnemndas konklusjon om vesentlig ulempe, sier Gjessing.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse