fbpx Senterpartiet vil ha omkamp om helseverneplikt Hopp til hovedinnhold

Senterpartiet vil ha omkamp om helseverneplikt

Kjersti Toppe i dressjakke i halvfigur inne på Stortinget
BEREDSKAP: – Det viktige er at vi kan ha opplæring av egen befolkning som kan tre inn når det er nødvendig, mener Senterpartiets Kjersti Toppe. Foto: Ragne B. Lysaker

Koronakrisen har vist hvor sårbart helsevesenet er, mener Senterpartiet. Nå vil partiet ha omkamp om helseverneplikt for ungdom.

– Jeg ønsker en ny form for verneplikt, en samfunnstjeneste i helsesektoren. Jeg mener vi ikke har råd til å la være, sier Sps stortingsrepresentant Kjersti Toppe til NRK.

I 2011 foreslo et utvalg en form for vernepliktsordning i eldreomsorgen, som et ledd i å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Toppe tok saken til Stortinget i 2013, men ble nedstemt.

Flere utfordringer

Nå tar hun debatten opp igjen og peker på flere utfordringer i helsesektoren, som mangel på arbeidskraft, rekruttering og ressurser ved fremtidige pandemier og helsekriser.

– Det viktige er at vi kan ha opplæring av egen befolkning som kan tre inn når det er nødvendig, sier Toppe.

Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg er skeptisk til forslaget.

– Helsevesenet bør bestå av folk som er utdannet til det, ikke tilfeldige folk fra gaten, sier han til NTB.

– Anstendig lønn

– Vi bør heller betale folk en anstendig lønn sånn at de faktisk har lyst til å jobbe i helsesektoren. Lønnen bør økes hvis det er for få som ønsker å jobbe der, sier han.

Heller ikke Høyres Sveinung Stensland er særlig entusiastisk.

– Det viktigste vi kan gjøre dersom vi trenger mer helsepersonell, er å utdanne flere og sørge for at de ønsker å arbeide innenfor helsesektoren, sier han til NRK.

SVs helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson mener man heller bør prioritere å gi hele, faste stillinger til vikarer og deltidsansatte i helsevesenet.

NSF: – Må være satt i system

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, uttaler til NRK at de den siste tiden har bedt om flere frivillige til helsesektoren.

– Og det er klart, hadde de hatt en sånn type tjeneste, så hadde de vært noenlunde opplært på de enkle, basale arbeidsoppgavene innenfor helsetjenestene, sier hun til NRK. 

Larsen legger til at en ordning med helseverneplikt må være satt i system, og at det ikke må bli slik at sykepleiere og helsefagarbeidere må veilede ufaglærte på toppen av de vanlige arbeidsoppgavene.

Leger skal læres opp i intensivsykepleie: – Som å legge faget ut på billigsalg

Bildet viser Klaus Skrudland.
PÅ INTENSIV: Klaus Skrudland er intensivsykepleier på Stavanger universitetssjukehus. Foto: Privat

I Stavanger skal intensivsykepleiere veilede leger til å gjøre sykepleieoppgaver. Klaus Skrudland mener det er et skritt i helt feil retning.

Intensivsykepleier Klaus Skrudland ble bedt om å veilede nyutdannede leger i intensivsykepleie. Han takket nei.

– Jeg kan ikke gi deler av jobben min til noen som ikke har utdanning i faget, sier han.

– De er ikke sykepleiere, det er der skoen trykker. Det er som å legge faget ut på billigsalg.

Vet ikke hva rollen er

Under pandemien har i Stavanger universitetssjukehus ansatt åtte nyutdannede leger på intensivavdelingen. De er ansatt som leger, og de skal lønnes som leger, men veiledes av intensivsykepleiere.

Ifølge ledelsen på sykehuset er dette en beredskapstiltak og er ikke ment å være en permanent ordning. 

Les mer om saken og se hva avdelingssjef for intensiv, Wendy Lilly Bjørnevik Tønnessen sier om tiltaket her: Uro i Stavanger: Leger læres opp i intensivsykepleie

Akkurat hva de nytilsatte legene skal gjøre, er for Klaus Skrudland uklart, siden han ikke har sett noen funksjonsbeskrivelse.

– Dersom jeg skulle veiledet dem, har jeg en stor utfordring, sier han.

Han forteller at det nå eksisterer et veiledningsdokument. Dette er han først kjent med 29. juni, sju dager etter at legene begynte i avdelingen. 

– Det som er viktig, er at det kjennes ikke riktig å veilede noen som ikke er sykepleiere, i sykepleie, forklarer han.

– Jeg tror verken de, eller vi intensivsykepleiere, vet hva de egentlig er ansatt til å gjøre, eller hvilken rolle de skal fylle. Denne identitetsforvirringen har jeg påpekt fra begynnelsen av, og i ytterste konsekvens mener jeg den vil medføre fare for pasientsikkerheten.

– Ikke tatt med på råd

Han ser at intensjonen er god, og forstår at ordningen gir nyutdannede leger mulighet for en unik erfaring.

– Jeg ser at vi må tenke nytt når det gjelder beredskap, men for meg blir dette helt feil.

– Er det flere som deler ditt syn?

– Jeg opplever at det er uro og bekymring blant sykepleierne. Men noen mener vi burde strekke oss så langt som dette, fordi dette er en del av pandemiberedskapen.

– Ser du det argumentet?

– Vi sykepleiere er så fleksible, at noen ganger strekker vi oss så langt at vi ryker. Jeg mener at nettopp nå, i pandemien, er det viktig å tydeliggjøre og holde fast på vår unike kompetanse. En lege er ukvalifisert som sykepleier. Å overlate mindre eller større deler av arbeidet vårt til dem, er å gjøre det motsatte. Jeg er redd vi signaliserer at vår kompetanse ikke er unik.

Han reagerer på at sykepleierne heller ikke er tatt med på råd.

– Skulle dette fungert, måtte vi vært tatt med på råd. Men det er vi ikke, sier han.

– Det er vår arbeidshverdag og vårt ansvar som utfordres.

Ville heller hatt sykepleierstudent

– Vi ble først informert etter at avgjørelsen var tatt. Da ble det også informert om at de åtte legene skulle begynne opplæring 22. juni. Fire dager tidligere, den 18, juni, fikk han spørsmålet om å være veileder. Noe han altså takket nei til.

– Hadde det vært en sykepleier, ville jeg selvfølgelig takket ja, sier han.

Og legger til:

– Jeg vil mye heller hatt sykepleierstudenter fra bachelorutdanningen med meg i en slik pandemiberedskap. Da hadde rollene vært avklarte, og jeg kunne veiledet i mitt eget fag til noen som skal bli mine fremtidige kolleger.

Slik mener han avdelingen også kunne rekruttert til intensivsykepleiefaget.

– Jeg er redd for at vi med dette åpner en dør som ikke kan lukkes. Det er riktig at vi er i en krise, men det vil komme nye kriser. Og da kan man se seg tilbake og si «ja, ja, det gikk jo bra å sette inn leger den gangen, da kan vi gjøre det samme nå». Jeg er redd for at vi med dette tar et lite, farlig skritt i feil retning.

– Ingen tillitserklæring

– Men en nyutdannet lege har rundt sju år medisinskfaglig utdanning. Det kan bli sett på som en tillitserklæring at det kreves så mye kompetanse for å gjøre din jobb?

Vår ledelse har markedsført dette med at det vil være en tillitserklæring til oss at vi skal lede leger i arbeidet vårt. Dette er for meg en fundamentalt feil innstilling og et gufs fra fortiden, sier Klaus Skrudland.

 Vi er intensivsykepleiere og står støtt på egen hånd. Samfunnets tillit til oss må baseres på vår fagutøvelse som intensivsykepleiere, uavhengig av sammenlikning med andre yrkesgrupper. Det er ikke sånn at leger er halvt sykepleiere eller at sykepleier er halvt leger. Det er snakk om to forskjellige fag.

Han spør seg om man ville ha akseptert dette innenfor andre yrker.

– Ville man godtatt Securitas-vakter eller jurister som polititjenestemenn, eller en annen type kompetanse i stedet for jordmødre, spør han.

Cecilie Storøy Hagen, som er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, forteller at hun er blitt informert om ordningen, men at hun ikke er tatt med på råd. Hun opplever at det er forvirring rundt hvilken rolle legene skal ha. 

– Det er sagt ulike ting, som at de skal være pleieassistenter til at de skal stå med en stabil intensivpasient alene, sier hun.

Bildet viser Cecilie Storøy Hagen.
OPPLEVER AT DET ER FORVIRRING: Cecilie Storøy Hagen er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på intensivavdelingen på Stavanger universitetssjukehus. Arkivfoto: Thale Heidel Engelsen

Kritisk, men skal veilede

Intensivsykepleier Udo Wessels sier han har fått beskjed om at legene skal ta vare på én enkelt intensivpasient. 

– Det er nok snakk om pasienter som er i ferd med å våkne fra kunstig koma, eller pasienter som er våkne, men fremdeles trenger å være tilkoplet respirator, sier han.

– Men sånn jeg kjenner intensivavdelingen, er dette pasienter som krever et godt klinisk blikk, kunnskap og erfaring.

Han trekker blant annet frem at det kan være utfordrende å skille mellom delir, angst, smerte og uro, og at det er risiko forbundet med mobilisering av respiratorpasienter.

I motsetning til Skrudland har han takket ja til å være veileder.

– Jeg er kritisk til opplegget, men på den måten kan jeg være tett på prosessen, sier han.

– Har du forståelse for at sykehusledelsen måtte gjøre tiltak?

– Ja, helt klart. Jeg forstår at man må prøve nye veier, men jeg er skeptisk til at dette er den rette veien.

– Jeg mener man heller burde hentet inn sykepleiere med en viss akutterfaring fra andre avdelinger.

Wessels bekymring er pasientsikkerheten. Den bekymringen deler Klaus Nilsen Skrudland.

– At vi ikke vet hva slags kompetanse vi har rundt oss, skaper stress rundt pasientsengen, sier han.

– Det er min hovedbekymring: At dette kan gå ut over liv og helse hos pasientene.