fbpx NSF ber sykepleierne stemme over KS-oppgjøret Hopp til hovedinnhold

NSF ber sykepleierne stemme over KS-oppgjøret

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
LYTTER: NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og resten av forbundsstyret har bestemt at medlemmene skal få stemme direkte over KS-oppgjøret. Foto: Marit Fonn

Resultatet fra lønnsforhandlingene med KS går til uravstemning. Det ble vedtatt på et ekstraordinært styremøte i Norsk Sykepleierforbund fredag.

Flere har uttrykt misnøye over resultatet fra årets lønnsforhandlinger for sykepleiere ansatt i kommunesektoren. Nå gis sykepleierne en sjanse til selv å takke direkte «ja» eller «nei» til KS-resultatet gjennom en uravstemning.

Avstemningen vil starte 30. september og avsluttes 15. oktober.

– Begrunnelsen for uravstemning er todelt, forklarer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

– Det første går på medlemsdemokrati. Vi mener det er viktig å benytte seg av det. En uravstemning gir medlemmer bedre mulighet til å forstå fordeler og ulemper med oppgjøret, og de får selv gi sin stemme.

– Det andre er at vi som forbund jo heller ikke er fornøyd med årets oppgjør. Dette oppgjøret vil ikke løse sykepleiermangelen og det er på høy tid at vi tenker nytt.

– Forhandlerne har indikert at det neppe er mer å hente. Hva kan medlemmene da få ut av å takke nei til forhandlingsresultatet?

– Nå skal medlemmene få sagt sin mening om det, så får vi ta stilling når det er avgjort. Men dette er som sagt et tydelig signal fra forbundsstyret om at vi ikke er fornøyd og ønsker at medlemmene skal få si sin mening.

Resultatet av uravstemningen blir bindende for forbundsstyret dersom minst 50 prosent av medlemmene i tariffområdet har stemt enten «ja» eller «nei», eller minst 67 prosent har tatt del i avstemningen.

Hvis ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen bare rådgivende.

LES OGSÅ: Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

Misnøye

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, mens Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Tidlig om morgenen 16. september ble Unio og KS enige om årets lønnsoppgjør, men forhandlere fra både Unio og Norsk Sykepleierforbund har uttrykt misnøye med resultatet.

– Det er jo så lite penger at det blir nesten litt latterlig, kommenterte Silje Naustvik etter at forhandlingene var avsluttet.

Naustvik er nestleder i NSF og dessuten nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune.

Også forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, uttrykte misnøye med resultatet.

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, uttalte han via Unios nettside.

Et vanskelig år

Pandemien har både blåst opp og dempet forventningene foran årets lønnsforhandlinger. På den ene siden har korona synliggjort sykepleieres betydning og innsats.

På den annen side har nedstenging og andre smitteverntiltak gått hardt utover økonomien og strammet rammene for alle oppgjør.

LES OGSÅ: Forsker: Tror årets lønnsoppgjør kan bli en nedtur for sykepleiere

Nestleder i NSF og nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune, Silje Naustvik, mente selv at det var lite mer å hente etter KS-forhandlingene 16. september.

– Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt på. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det, uttalte hun da til Sykepleien.

Årets KS-resultat

Dette er resultatet som NSF-medlemmer ansatt i kommunene nå bes stemme over:

  • Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
  • Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
  • Alle ledere i kapittel 4 får et generelt prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
  • Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.

Uravstemning også i 2018

Uravstemning er et virkemiddel som relativt sjelden er blitt benyttet av NSF, men også for to år siden gikk KS-oppgjøret til slik avstemning blant NSFs medlemmer. Den gangen var det altfor få som stemte til at resultatet ble bindende for forbundsledelsen.

Kun 9997 av 35 104 stemmeberettigede avga stemme, det vil si 28 prosent. Selv om over halvparten av disse (59 prosent) stemte nei, utgjorde nei-stemmen kun 17 prosent av det totale antallet stemmeberettigede.

Dermed ble det ikke stemmer nok til å forkaste det fremforhandlede resultatet.

NSF-leder Larsen mener det denne gangen bør være mulig å få en langt høyere deltakelse enn ved forrige uravstemning.

– I 2018 var det første gangen det var uravstemning om KS-oppgjøret. NSF har ikke hatt tradisjon for dette, men vi mener det tekniske er bedre på plass nå, og vi har dessuten telefonnumre til 99 prosent av medlemmene.

– Er det noe som gjør at man kan være mer optimistisk til Spekter-oppgjøret?

– Forhandlingene pågår, og jeg ønsker ikke til å kommentere dette nå.

Les også:

Helsesykepleiere frykter vaksineringskaos

Ann Karin Swang
MASSEVAKSINERING. – Vi helsesykepleiere kan dette med å organisere vaksinering, men vi må få ressursene til å gjøre det, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Bent Høie håper å kunne vaksinere to tredjedeler av den voksne befolkningen mot covid-19 i løpet av neste år. Helsesykepleiere venter spent på hvem som blir satt til å gjøre selve jobben.

– Min største frykt er at covid-19-vaksinering vil skape kaos og overbelastning for våre medlemmer, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang.

Hele verden venter nå i spenning på en effektiv vaksine mot covid-19. Det gjør også mange norske helsesykepleiere, som har minst én ekstra grunn til å være spent.

Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

For hva skjer når en eventuell vaksine faktisk skal ut til store deler av befolkningen? Hvem blir satt til å gjøre selve jobben?

– Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid, sier Swang.

Hun uttrykker sterk bekymring for at hennes medlemmer nok en gang vil måtte nedprioritere sine ordinære arbeidsoppgaver for å organisere, utføre og følge opp covid-19-vaksinering når og om en effektiv vaksine foreligger.

Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres og hvem som blir involvert i arbeidet

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har fått oppdraget med å administrere gjennomføringen og oppfølging av vaksineringen på landsbasis.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, forteller til Sykepleien at de jobber med planer og har levert en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres, og hvem som blir involvert i arbeidet, sier han.

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI
IKKE BESLUTTET: Ifølge områdedirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, er det ennå ikke besluttet hvem som blir involvert i arbeidet med å vaksinere befolkningen mot covid-19. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Blir fortsatt omdisponert

I over et halvt år har koronapandemien trukket kapasitet ut av helsestasjoner og skolehelsetjeneste rundt om i landet.

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i mai, oppga 6 av 10 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten at de var blitt satt til andre arbeidsoppgaver da skolene stengte i mars. Som del av kommunenes smittevernteam, ble mange satt til smittesporing og informasjonsarbeid.

Selv om Helsedirektoratet allerede i april understreket at tilbudet ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten burde opprettholdes eller gjenopprettes til normal aktivitet, opplever fremdeles helsesykepleiere å bli omdisponert etter at skolene startet opp igjen i høst.

I midten av august kunne leder for helsesykepleierne i Oslo, Wenche Andresen, fortelle til Aftenposten at hennes medlemmer nok en gang opplevde å bli omdisponert, og at enkelte hadde fått beskjed om å drive med smitteoppsporing ut året.

Massevaksinering

Foreløpig er det mye usikkert når det gjelder utvikling, godkjenning, produksjon og distribusjon av en effektiv covid-19-vaksine, men et stort antall kandidater har kommet langt på rekordtid.

På et presseseminar om temaet tirsdag 22. september fortalte administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, at ni av rundt 180 vaksiner under utvikling nå har nådd fase tre, der de testes ut klinisk på en større gruppe.

Flere produsenter har uttalte ambisjoner om å levere de første, klare dosene innen utgangen av 2020. Dette er langt tidligere enn et anslag fra WHO i sommer om at vaksineproduksjon for utstrakt bruk tidligst kunne forventes å starte opp høsten 2021.

Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Under det ovennevnte seminaret fortalte helse- omsorgsminister Bent Høie at et optimistisk mål er at Norge kan sette de første dosene i løpet av førstkommende vinter, og at to tredeler av den voksne befolkningen i landet vil være vaksinert for covid-19 i løpet av 2021.

– Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig, uttalte Høie.

Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen, påpekte at målet med vaksineringen i Norge i første omgang vil være å beskytte dem som er i størst risiko og dessuten helsepersonell for at de igjen skal kunne beskytte de mest sårbare.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, fortalte under tirsdagens seminar at de har som mål å sette opp en retningslinje innen 1. desember for hvilke grupper av befolkningen som skal prioriteres.

En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

– Den endelige prioriteringen vil ikke komme før vi vet hvilken vaksine som skal brukes, sa Bukholm.

Han viste til at ulike typer vaksiner kan beskytte på ulike måter, og at dette vil påvirke hvem som bør prioriteres i vaksinasjonsarbeidet.

Ressurskrevende

Leder av landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, påpeker at uansett hvem som prioriteres først, vil vaksinering kreve store ressurser.

– En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå

Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF

Swang påpeker at det krever ressurser å registrere og dokumentere, og dessuten passe på alle som vaksineres i minst 20 minutter, i tilfelle noen får reaksjoner.

– Alt dette skal gjøres på dertil egnede steder der alle kan holde én meter avstand før, under og etter selve vaksinasjonen. Om det skal vaksineres vinterstid og med sårbare grupper, må alt foregå innendørs. 

Husker svineinfluensaen

Swang forteller om hvordan hennes medlemmer under svineinfluensaen, for rundt ti år siden, reiste rundt til barnehager, skoler og arbeidsplasser for å vaksinere.

– Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå, advarer hun.

Swang er opptatt av at kommunene må bygge opp et mer permanent smitteverns- og vaksineringsberedskap og ikke basere seg på at helsesykepleiere alltid kan omdisponeres ved behov.

– Vi ser det nå i forbindelse med sesongens influensavaksine, sier hun.

– Vi har allerede fått flere henvendelser fra medlemmer som har blitt bedt om å sette av både dager og uker til å vaksinere befolkningen. Da snakker vi om den voksne delen, som i utgangspunktet ikke er i helsesykepleiernes målgruppe i det hele tatt.