NSF ber sykepleierne stemme over KS-oppgjøret

Flere har uttrykt misnøye over resultatet fra årets lønnsforhandlinger for sykepleiere ansatt i kommunesektoren. Nå gis sykepleierne en sjanse til selv å takke direkte «ja» eller «nei» til KS-resultatet gjennom en uravstemning.

Avstemningen vil starte 30. september og avsluttes 15. oktober.

– Begrunnelsen for uravstemning er todelt, forklarer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

– Det første går på medlemsdemokrati. Vi mener det er viktig å benytte seg av det. En uravstemning gir medlemmer bedre mulighet til å forstå fordeler og ulemper med oppgjøret, og de får selv gi sin stemme.

– Det andre er at vi som forbund jo heller ikke er fornøyd med årets oppgjør. Dette oppgjøret vil ikke løse sykepleiermangelen og det er på høy tid at vi tenker nytt.

– Forhandlerne har indikert at det neppe er mer å hente. Hva kan medlemmene da få ut av å takke nei til forhandlingsresultatet?

– Nå skal medlemmene få sagt sin mening om det, så får vi ta stilling når det er avgjort. Men dette er som sagt et tydelig signal fra forbundsstyret om at vi ikke er fornøyd og ønsker at medlemmene skal få si sin mening.

Resultatet av uravstemningen blir bindende for forbundsstyret dersom minst 50 prosent av medlemmene i tariffområdet har stemt enten «ja» eller «nei», eller minst 67 prosent har tatt del i avstemningen.

Hvis ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen bare rådgivende.

LES OGSÅ: Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

Misnøye

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, mens Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Tidlig om morgenen 16. september ble Unio og KS enige om årets lønnsoppgjør, men forhandlere fra både Unio og Norsk Sykepleierforbund har uttrykt misnøye med resultatet.

– Det er jo så lite penger at det blir nesten litt latterlig, kommenterte Silje Naustvik etter at forhandlingene var avsluttet.

Naustvik er nestleder i NSF og dessuten nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune.

Også forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, uttrykte misnøye med resultatet.

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, uttalte han via Unios nettside.

Et vanskelig år

Pandemien har både blåst opp og dempet forventningene foran årets lønnsforhandlinger. På den ene siden har korona synliggjort sykepleieres betydning og innsats.

På den annen side har nedstenging og andre smitteverntiltak gått hardt utover økonomien og strammet rammene for alle oppgjør.

LES OGSÅ: Forsker: Tror årets lønnsoppgjør kan bli en nedtur for sykepleiere

Nestleder i NSF og nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune, Silje Naustvik, mente selv at det var lite mer å hente etter KS-forhandlingene 16. september.

– Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt på. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det, uttalte hun da til Sykepleien.

Årets KS-resultat

Dette er resultatet som NSF-medlemmer ansatt i kommunene nå bes stemme over:

• Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
• Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
• Alle ledere i kapittel 4 får et generelt prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
• Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.

Uravstemning også i 2018

Uravstemning er et virkemiddel som relativt sjelden er blitt benyttet av NSF, men også for to år siden gikk KS-oppgjøret til slik avstemning blant NSFs medlemmer. Den gangen var det altfor få som stemte til at resultatet ble bindende for forbundsledelsen.

Kun 9997 av 35 104 stemmeberettigede avga stemme, det vil si 28 prosent. Selv om over halvparten av disse (59 prosent) stemte nei, utgjorde nei-stemmen kun 17 prosent av det totale antallet stemmeberettigede.

Dermed ble det ikke stemmer nok til å forkaste det fremforhandlede resultatet.

NSF-leder Larsen mener det denne gangen bør være mulig å få en langt høyere deltakelse enn ved forrige uravstemning.

– I 2018 var det første gangen det var uravstemning om KS-oppgjøret. NSF har ikke hatt tradisjon for dette, men vi mener det tekniske er bedre på plass nå, og vi har dessuten telefonnumre til 99 prosent av medlemmene.

– Er det noe som gjør at man kan være mer optimistisk til Spekter-oppgjøret?

– Forhandlingene pågår, og jeg ønsker ikke til å kommentere dette nå.