fbpx Nytt studietilbud for utenlandske sykepleiere i Nordland Hopp til hovedinnhold

Nytt studietilbud for utenlandske sykepleiere i Nordland

Helsearbeidere hjelper pasient opp
NYTT TILBUD: Den som vil benytte seg av det nye studietilbudet i Nordland, må skynde seg. Søknadsfrist er satt til 1. oktober 2020. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Heiko Junge

I Nordland startes det nå opp med desentralisert tilleggsutdanning for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS. Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder ønsker tilbudet velkommen, men kommer samtidig med et lite hjertesukk.

– Det er viktig når du kommer til et nytt land å få brukt den kompetansen du har. Og så er det viktig for oss, i og med at vi ikke får utdannet nok sykepleiere. Derfor må vi ta i bruk de mulighetene vi har for å få utdannet flere.

Slik kommenterer Roar Jensen overfor NRK et nytt tilbud som skal gjøre flere utenlandske sykepleiere kvalifiserte til å jobbe som sykepleiere også i Norge.

Jensen er fagleder for kompetanse og voksnes læring i Nordland, der fylkeskommunen har utviklet opplegget i samarbeid med regionale kompetansekontor og Oslomet.

Plass til 20

Tilbudet, som i første omgang har form av et prosjekt med plass til opp mot 20 studenter, vil gå over tre semestre og skal kunne kombineres med å jobbe ved siden av. Opplegget er desentralisert, og undervisningen vil i stor grad være nettbasert slik at deltakerne kan gjennomføre det der de bor.

– Det er mange i helsevesenet som i dag jobber som hjelpepleiere, men som har en sykepleierutdanning fra hjemlandet i bunnen, påpeker Jensen til NRK.

– Å få disse kvalifisert til å jobbe som sykepleiere i Norge vil være bra både for oss og for dem.

I Oslo siden 2017

Siden 2017 har Oslomet hatt et tilsvarende kompletterende utdanningstilbud for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS.

Dette tilbudet har i første omgang vært åpent for personer med fluktbakgrunn, men er også åpent for andre om det er ledige plasser.

Alle tiltak og initiativ som gjør at vi kan få flere sykepleiere, må vi ønske velkommen

Gjertrud Krokaa, fylkesleder NSF Nordland

Oslomet har også medvirket i utformingen av det nye desentraliserte tilbudet i Nordland.

Studiet starter opp til våren, og søknadsfrist for første kull er satt til 1. oktober 2020.

Ønskes velkommen av NSF

Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Nordland, Gjertrud Krokaa, setter stor pris på det nye tilbudet.

– Alle tiltak og initiativ som gjør at vi kan få flere sykepleiere, må vi ønske velkommen, sier hun til Sykepleien.

Ifølge Krokaa har fylket for tiden en manko på rundt 600 sykepleiere.

– Da må vi få utdannet flere, dersom man skal klare å tilby lovpålagte tjenester.

Et lite paradoks

I tillegg til nevnte pilotprosjekt til utenlandske sykepleiere, er den private aktøren VID vitenskapelige høgskole i ferd med å starte opp et nytt tilbud om desentralisert sykepleierutdanning i Nordland, nærmere bestemt i Sandnessjøen.

Dette skjer i kjølvannet av at Nord universitet i fjor vedtok å legge ned sin sykepleierutdanning i Sandnessjøen i forbindelse med en større omorganisering av sin studiestedstruktur.

– Det må jo kunne kalles et lite paradoks at en privat aktør og Oslomet etablerer nye tilbud i Nordland, etter at vårt lokale universitet fjerner et av sine. Det viser jo at behovet er der, mener Krokaa.

Les også:

200 ekstra plasser til videreutdanning – barnesykepleie fikk én

Bildet viser en sykepleier foran en overvåkningsstue.
FLERE SYKEPLEIERE MED VIDEREUTDANNING: Av 200 plasser gikk én til å utdanne sykepleiere med spesiell kompetanse på syke barn. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det er ikke til å tro, sier intensivsykepleier Paula Lykke.

I vår bevilget regjeringen penger til 200 nye studieplasser i videreutdanning for sykepleie. Tiltaket er ment å være en engangsforeteelse.

Studieplassene ble fordelt på ni høyskoler og universiteter som sa de kunne starte opp allerede i høst. (Se tabell under.)

Hvor mange plasser gikk til ABIOK?

Det er lenge meldt om stor mangel på sykepleiere med videreutdanning i spesialitetene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Disse er også kjent som ABIOK-sykepleiere.

Spesielt intensivsykepleierne fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med koronapandemien. 

Da det kom ekstra studieplasser, tenkte nok mange at de ville brukes til å utdanne flere ABIOK-sykepleiere.

En kartlegging Sykepleien har gjort, viser at 95 av de ekstra plassene gikk til videreutdanninger innen ABIOK. (Se tabell under.)

Én ekstra plass til barnesykepleie

Flest gikk til intensiv, som fikk 39. Færrest gikk til barn. De fikk én (se tabell under).

– Det er veldig skuffende.

Det sier Hilde Silkoset, fungerende leder i Barnesykepleierforbundet.

– I lang tid har det ikke vært utdannet nok barnesykepleiere. Nå hadde vi mulighet til å få flere inn i yrket vårt, sier hun.

– Men det er ikke nytt for oss at vi ikke blir prioritert. Barnefaglig kompetanse blir ikke prioritert i helseforetakene, og det er barna som blir taperne.

Silkoset sier Barnesykepleierforbundet i flere år har varslet om at det utdannes for få barnesykepleiere. 

– Større krav til kompetanse

Ifølge henne er det også færre og færre utdanningssteder som tilbyr denne videreutdanningen.

Det mener hun er et paradoks.

– Barn kan være krevende å forstå, forklarer hun.

– De får ofte raskere forverring i sin tilstand enn voksne pasienter, og sykdomsforløpene kan fremstå mer diffuse.

Hun viser til at den medisinske utviklingen gjør at stadig flere barn overlever til langvarige forløp i spesialisthelsetjenesten. Med bedre behandling, øker også kompleksiteten hos barna som trenger behandling på sykehus.

Faggruppelederen mener barn trenger barnefaglig kompetanse, og peker på at grunnutdanningen i sykepleie har lite om barns spesielle behov.

– «Barn» omfatter dessuten premature født så tidlig som i uke 23 til ungdom på 18 år. Det er mange ulike problemstillinger og behov knyttet til ulike alderstrinn.

– Men må man være barnesykepleier for å jobbe med barn, mener du?

– Nei. Alle sykepleiere på barneavdelinger må ikke ha videreutdanning. Men noen må ha det. Det er vanskelig å si akkurat hvor mange, men i dag er det sånn at det fins barneavdelinger nesten uten barnesykepleiere, sier hun.

– Vi skulle ønske at lederne på barneavdelingene ville beskrive hvilken kompetanse de har bruk for. Sånn det er i dag, ansettes sykepleiere i mangel av barnesykepleiere fordi kompetansenivået ikke er definert.

Hilde Silkoset er også bekymret for økende snittalder på de barnesykepleierne som er.

– Burde skamme seg

– Det er ikke til å tro.

Det sier Paula Lykke, som leder faggruppen for intensivsykepleiere.

Hun jobber hardt for å få flere intensivsykepleiere, men reagerer spontant på at bare én av regjeringens 200 ekstra studieplassene gikk til barnesykepleie.

– De burde skamme seg, sier hun.

– Jeg som intensivsykepleier vet at vi trenger barnesykepleiere i teamet.

Hun peker på at det er helt andre hensyn å ta til barn som intensivpasienter enn voksne intensivpasienter.

– Ikke minst med tanke på å ivareta foreldre. Vi har alltid en oppgave med å ivareta pårørende, men det er noe helt spesielt når det er barn på intensiv. Det er ikke naturlig, barn skal ikke stå i fare for å dø før sine foreldre. 

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
INTENSIVSYKEPLEIER REAGERER: Paula Lykke roper høyt om at Norge trenger flere intensivsykepleiere. Men hun blir nesten målløs over at bare én ekstra utdanningsplass er gått til barnesykepleie. Foto: Marit Fonn

Savner føringer

For intensivsykepleiernes del, takker Paula Lykke pent ja til 39 ekstra studieplasser.

Men hun peker på at intensivsykepleierne i snart 30 år har varslet om at de er for få. Noen flere studieplasser er opprettet.

– Men da det kom en pandemi, ble det plutselig penger til 200 ekstra studieplasser. Jeg sier ja takk, men det bærer preg av et visst hastverk. Jeg hadde ønsket meg nasjonale føringer. Ikke minst en kartlegging av hvor behovet er størst.

Viktig kompetanse

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H) sier til Sykepleien at de 200 plassene ble opprettet fordi Norge vil trenge mange flere med ulik helsefaglig kompetanse i årene som kommer.

– I år bidro koronakrisen til at rekordmange søkte seg til høyere utdanning, sier han.

– For å møte den økte etterspørselen ga regjeringen penger til å opprette 4000 nye studieplasser. Disse valgte vi å styre ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har behov for i årene som kommer. Dette inkluderer 200 studieplasser til sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg.

Kunnskapsministeren forventer at de nye studieplassene har bidratt til at flere studenter har fått tilbud om studieplass, og at de opparbeider seg kompetanse samfunnet trenger.

Har fått handlingsrom

– Var det ønskelig at utdanningene opprettet plassene innen noen spesielle videreutdanninger? 

– Vi har lagt til grunn at studieplassene i utgangspunktet skal brukes til de videreutdanningene universitetene og høyskolene selv har sagt de kan øke kapasiteten innenfor, sier han og bekrefter at utdanningene derfor har kunnet prioritere fordelingen av de tildelte studieplassene, selv.

– Tror du tiltaket vil redusere mangelen på spesialsykepleiere?

– Jeg mener at flere studieplasser vil bidra til at flere tar videreutdanning og dermed blir spesialsykepleiere. Samtidig er jeg opptatt av at de vi utdanner, skal få god og relevant kompetanse. Derfor er det viktig at kapasiteten i utdanningene økes på en måte som også ivaretar kvaliteten, svarer Asheim

Han opplyser at Kunnskapsdepartementet også jobber med å utvikle nye retningslinjer for videreutdanninger for sykepleiere.

– Snart kommer høringsutkast til nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleierutdanning. I tillegg er forslag til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning allerede sendt på høring, sier Asheim.

Bildet viser Henrik Asheim.
STYRTE MOT FAGOMRÅDER: Henrik Asheim sier regjeringen styrte stramt mot fagområder de vet at arbeidslivet har behov for fremover. Foto: Kunnskapsdepartementet