fbpx Økt bruk av sterke opioider i Norge Hopp til hovedinnhold

Økt bruk av sterke opioider i Norge

Smertestillende Oksykodon
FOR LENGE: Studien fra FHI viser at mange bruker sterke smertestillende opioider, som for eksempel oksykodon, for lenge. Illustrasjonsfoto: David Wood / Mostphotos

Av pasienter som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir nesten halvparten langvarige brukere, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Antall pasienter som fikk opioider på blå resept, økte fra 5568 til 17 383 fra 2008 til 2018.

Tradisjonelt er denne typen medisiner blitt brukt av kreftpasienter. I 2008 åpnet Norge for at medisinene også kan brukes mot andre typer smerter.

Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte fortsatt nesten halvparten medisinene ni år senere. Flere, 1,9 prosent av brukerne, fikk også høyere doser enn det som tillates, viser studien til Folkehelseinstituttet (FHI)

Dette er en uheldig utvikling, konstaterer en av forskerne bak studien, Svetlana Skurtveit ved FHI.

– Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Samtidig vet vi at langvarig opioidbruk kan gi økt risiko for blant annet avhengighet, fallskader og nedsatt kognitiv funksjon. Derfor er det foruroligende at så mange blir langtidsbrukere av opioider, sier Skurtveit ifølge fhi.no.

Opioider er sterke smertestillende medisiner med navnene buprenorfin, tramadol og oksykodon. Opioider påvirker sentralnervesystemet. De er stoffer som finnes naturlig i opium, som morfin og heroin, eller kunstig fremstilt, slik som kodein.

Flest kvinner

Forskerne vet ikke om de som bruker medisinene i lang tid, er avhengige, men de er bekymret.

Andelen som bruker opioider, øker med alderen. Ser man på kjønnsforskjellene, viser det seg at dobbelt så mange kvinner som menn bruker opioider mot langvarige smerter. Andelen brukere som er langtidsbrukere, er høyest blant kvinner mellom 18 og 44 år – 53 prosent.

Vil vite mer om opioidebruk

Det er nå satt i gang flere prosjekter der man ser på bruk av opioider i Norge.

I 2017 viste tallene fra Dødsårsaksregisteret at det for første gang døde flere av legemiddeloverdoser enn av heroin. Dette har også vært realiteten i årene etterpå.

Ifølge Reseptregisteret har forbruket av opioider økt drastisk i Norge siden 2004, særlig for oksykodon og tramadol. Fra 2004 til 2017 økte bruken av oksykodon til sju ganger så høyt, og for tramadol til tre ganger så høyt. 

Siden 2017 har økningen stoppet opp.

Tidligere i høst ble det kjent at tramadol nå er satt på narkotikalisten. Det er et problem at tramadol og andre opioider omsettes illegalt.

USA-epidemi

I USA er overforbruket så alvorlig at det kalles en epidemi. Misbruk av opioider knyttes til over 470 000 dødsfall i USA siden årtusenskiftet.

Skylden for den sterke veksten av bruken og problemene det har medført, har blitt lagt på heftig markedsføring fra legemiddelprodusentenes side, overfor leger. 

Produsentene har de siste årene fått en rekke søksmål mot seg fra pårørende og pasientorganisasjoner.

77 milliarder i bot

Det er særlig medikamentet Oxycontin som har blitt massivt markedsført. Nylig ble det kjent at Oxycontin-produsenten Purdue Pharma godtar milliardbøter i USA.

Legemiddelselskapet har erklært seg skyldig i tre tiltalepunkter knyttet til det omstridte opioidet Oxycontin, opplyser USAs justisdepartement. Selskapet går nå med på å betale 8,3 milliarder dollar i bøter og erstatninger. Summen tilsvarer 77 milliarder kroner. Både bøtene og innrømmelsen av skyld er del av et forlik.

Purdue Pharma vil nå blant annet erklære seg skyldig i brudd på lover som skal hindre bestikkelser og smøring. Selskapet har i praksis betalt leger for å skrive ut flere resepter på Oxycontin enn nødvendig.

Selskapet er eid av Sackler-familien, som tidligere har vært regnet som en av USAs rikeste.

Sykepleier var i ferd med å gi ti ganger for høy dose – kommunen brøt loven

Bildet viser medisiner.
KREVER GODE PROSEDYRER: Legemiddelhåndtering er et område med en del avvik, ifølge Helsetilsynet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Hadde omfattende og gjennomgående avvik, ifølge Helsetilsynets rapport.

En sykepleier hadde målt opp 5 ml OxyNorm i styrken 10 mg/ml. Det tilsvarte en dose på 50 mg, ti ganger høyere enn den forskrevne dosen på 5 mg.

Det ble ikke utført dobbeltkontroll. Men det at en annen sykepleier begynte å stille spørsmål til doseringen, forhindret at medisinen ble gitt til pasienten.

Les mer om hendelsen her: Sykepleier klargjorde ti ganger for høy dose – annen sykepleier avverget at den ble gitt.

Sykepleieren pekte selv på svikt i rutiner og det å være ny på arbeidsstedet som årsaker til feildoseringen.

Fulgte ikke prosedyre

Helsetilsynet gikk inn i saken, og utarbeidet to rapporter. Den ene tar for seg sykepleierens rolle, den andre kommunen.

Etter en samlet vurdering får sykepleieren ingen reaksjon.

Hos kommunen påpekes det derimot store mangler i legemiddelhåndteringen.

Blant annet ble medikamenter ofte signert ut av én, og ikke to, slik arbeidsstedets prosedyre sa. 

Et eksempel er OxyNorm kapsler på 10 mg. Av 245 uttak var 184 signert av bare en person. Det vil si at 3 av 4 uttak ikke var dobbeltkontrollert, før legemiddelet var gitt til pasient.

Restbeholdningen av OxyNorm var heller ikke telt opp i den perioden tilsynet undersøkte. 

OxyNorm er et sterkt smertestillende opioid, som i for store doser kan gi alvorlige bivirkninger. 

Stort skadepotensial

Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, sier på generelt grunnlag at legemiddelhåndtering er et sentralt område med en del avvik.

– Feil kan få store følger for pasientene, og det er særlig viktig med gode rutiner og systemer, påpeker hun.

– Det er virksomhetenes ansvar, men det enkelte helsepersonell må også være obs.

I denne konkrete saken var det snakk om et legemiddel med stort skadepotensial. I tilsynets rapport pekes det på at ledelsen ikke fulgte godt nok med på at prosedyren å håndtere legemidler ble fulgt, eller om opplæringen var god nok.

Tilsynet konkluderer med at kommunen brøt helse- og omsorgstjenesteloven.

Tilsynet understreker at selv om det enkelte helsepersonell har ansvar for å være faglig oppdatert, er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at ansatte har rett kompetanse og at de får nødvendig opplæring i de oppgavene de skal utføre.

I tilbakemeldingene til Helsetilsynet, gjengitt i tilsynsrapporten, hadde sykepleieren som doserte feil og fagutviklingssykepleier ulik versjon av hvordan opplæringen foregikk. 

Møblerte om medisinrommet

Etter hendelsen med ti ganger for høy dose OxyNorm, iverksatte avdelingen flere tiltak. Blant annet bedre telling av denne type medikamenter. Alle sykepleiere ble minnet om kravet til dobbeltkontroll og medisinrommet ble ommøblert for å skape bedre oversikt.

Likevel mener Helsetilsynet kommunen ikke har gjort nok for å rette sikre forsvarlig håndtering av medikamenter som OxyNorm. Kommunen selv erkjenner at det er gjort noe, men at det fremdeles er mangler i rutiner og oppfølging.

Derfor blir kommunen satt under tilsynsmessig oppfølging. Det innebærer at kommunen må rapportere og dokumentere til Fylkesmannen hva de gjør for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering.

Les Helsetilsynets rapporter her:

Sykepleier gjorde i stand legemiddel med ti ganger rekvirert styrke – en annen sykepleier avverget at pasienten fikk dosen

Sykepleier gjorde i stand legemiddel med ti ganger rekvirert styrke – kommunen hadde store mangler i styringen av legemiddelhåndtering