fbpx – Underlig at ikke regjeringen tar sykepleiermangelen på alvor Hopp til hovedinnhold

– Underlig at ikke regjeringen tar sykepleiermangelen på alvor

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen.

Lill Sverresdatter Larsen ser ingen tiltak i statsbudsjettet som gir reelle penger til å løse sykepleiermangelen. 

– Min første reaksjon er at det ikke er nok penger til kommunene.

Det sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Hun leder Norsk Sykepleierforbund (NSF), som organiserer 120 000 sykepleiere.

– Temmelig ufint

– Stortinget må ta sitt ansvar for at eldre og syke i kommunene får sine nødvendige tjenester. Dette budsjettet er ikke et svar på det, fortsetter Larsen:

– Annerledesåret krever også annerledes budsjett i helsetjenestene. 

– Er det noe du er spesielt skuffet over?

– Bent Høie har flere ganger sagt at sykepleiermangelen haster mest, det nevnes også flere ganger i budsjettet. Likevel er det ingen tiltak som gir reelle penger.

I et intervju med Sykepleien i 2019 rangerte helseminister Bent Høie sykepleiermangelen som en større utfordring enn fastlegemangelen.

Fastlegene har i forslaget til statsbudsjett fått 450 øremerkede millioner.

– Her kan det virke som om regjeringen fortsatt håper på at helsepersonell – stort sett kvinner – skal bufre på vegne av pasienter og pårørende. Det er i grunn temmelig ufint, mener Larsen.

Hun legger til:

– Vi synes det er underlig at regjeringen ikke tar sykepleiemangelen på alvor, særlig i lys av evalueringer som er gjort og prioriteringer på andre områder.

Høie: – Ikke riktig

Helseminister Bent Høie synes derimot det er underlig at NSF-lederen uttaler at regjeringen ikke tar sykepleiermangelen på alvor.

– For det første er det ikke riktig, sier han til Sykepleien på telefon.

– Dette budsjettet er en betydelig styrking av sykepleiertjenesten, mener han.

– Vi har blant annet bevilget 2,2 milliarder kroner gjennom «Kompetanseløft 2025», som er en videreføring av «Kompetanseløft 2020», og som har gitt gode resultater. Ikke minst når det gjelder å rekruttere og beholde sykepleiere.

– Men dere har ikke øremerket midler på samme måte som dere har gjort til blant annet fastlegene og LIS-legene. Hvorfor ikke?

– At vi satser på fastlegene, går ikke ut over sykepleierne, sier Høie. 

– Det blir underlig om det skal skapes en konflikt av noe som ikke påvirker sykepleierne negativt. Kompetanseløft 2025 inneholder en rekke øremerkede tiltak, også rettet mot sykepleiere.

– I et intervju med sykepleien i 2019 sa du at sykepleiermangelen var det det hastet mest med å løse. Mener du fremdeles det?

– Ja. Sykepleier og helsefagarbeidere er de yrkesgruppene det vil bli mest mangel på i årene som kommer. Det er en av grunnene til at vi har videreført kompetanseløftet.

Bildet viser Bent Høie.

– Ingen grunn til å være skuffet

– Men forstår du at sykepleierne er skuffet over budsjettet?

– Det er det i så fall ingen grunn til. Hvis vi ser på tallene, går ting i riktig retning, sier helseministeren.

Han viser til resultatene fra Kompetanseløft 2020:

– Det er blitt 16 800 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren. Det er en økning på over 11 prosent. Økningen i årsverk med høyere utdanning, som i stor grad er representert gjennom sykepleiere, er 17,9 prosent.

Høie sier det å løse sykepleiermangelen krever videre arbeid.

– Jeg håper på fortsatt god dialog med blant annet Sykepleierforbundet om dette, og også hvordan vi sammen kan få økt heltidsandelen, få ned vikarbruken og øke kvaliteten på tjenestene, sier Bent Høie.

– Applausen har stilnet

NSF-lederen mener Høie med forslaget til statsbudsjett hadde en mulighet til å lansere en egen sykepleierpakke, der kommunene får egne midler for å rekruttere og beholde sykepleiere.

– De dyktige folkene fortjener mer enn applaus – de trenger penger, peker Lill Sverresdatter Larsen på.

– Det er vanskelig å se dette budsjettet som noe annet enn at applausen har stilnet, men uten reelle tiltak gitt.

Les også: Statsbudsjettet: NSF vil ha en egen sykepleierpakke

Larsen sier regjeringen i stor grad har prioritert ufaglærte og helsefagarbeidere i Kompentanseløft 2025 og fastlegene i handlingsplanen for allmennlegetjenesten.

– Det er behov for økonomiske virkemidler også for å sikre at sykepleietjenesten utvikles i tråd med det ansvaret som gis og tas her, og befolkningens økte behov i årene som kommer.

– Det er satt av ekstra midler til ekstrakostnader i sykehusene på grunn av koronapandemien. Det ser ikke ut som kommunehelsetjenesten får øremerket midler på samme måte?

– NSF mener det i håndteringen av pandemien ikke har vært samsvar mellom kart og terreng, sier hun.

– I overordnede veiledere om prioritering under pandemien er det hele tiden vist til store og utfordrende oppgaver som skal løses i hjemmetjenesten og kommunale døgninstitusjoner. Tiltak og ressurser følger ikke det samme prinsippet. Det er et tankekors.

Bildet viser to sykepleiere som tar på gule smittevernfrakker.

Vil ha ned ventetid

Viruspandemien har ført til lengre ventetider i spesialisthelsetjenesten. Også i 2021 er det ventet at smitteverntiltak og beredskap vil gjøre det mer krevende enn normalt å utnytte kapasiteten i sykehusene for fullt.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 200 millioner til en midlertidig intensivordning. Disse pengene skal stimulere sykehus til å gjennomføre tiltak som reduserer ventetider.

Under pressekonferansen om regjeringens budsjettforslag mente Høie 2021 vil bli et godt år for sykehusene, dersom man klarer å holde pandemien nede.

– Dette budsjettet gir sykehusene det økonomiske grunnlaget de trenger for å få ned ventetidene sa han, men la ikke skjul på at pandemien er et usikkerhetsmoment.

Lill Sverresdatter Larsen sier NSF støtter intensjonene om å få ned ventetiden, og at sykehusene får midler til å ta inn etterslep.

– Dette er viktig for pasientene, særlig kronikere og alvorlig syke, peker Larsen på.

– Vi vil likevel understreke at det er det samme helsepersonellet som har stått i krisen, som skal håndtere dette arbeidet, sier hun.

– Insentiver for effektivisering kan fort bli en ond sirkel – om det ikke også følges opp med konkrete tiltak for å bedre arbeidsbetingelser for dem som skaper verdiene i tjenesten.

Vil påvirke budsjettforlik

Forbundslederen mener det også er andre gode elementer i det Høie har lagt frem.

– For eksempel: Penger til beredskapslagre, Akson og digital helsestasjon.

– Hvordan vil NSF følge opp budsjettforslaget videre?

– Vi vil jobbe inn mot komitéhøringene og opposisjonen. Vi har stor tro på at vi skal få noe konkret knyttet til blant annet sykepleiermangel i et budsjettforlik, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Bildet viser Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner,

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse