Forslag om ultralyd og NIPT: Må vente et år til

Etter lovendringen i bioteknologiloven i juli 2020 får alle gravide tilbud om tidlig ultralydundersøkelse med tilleggsundersøkelser. Det ble også lov å utføre NIPT-undersøkelser i Norge for alle gravide.

Ingen gravide har fått dette tilbudet ennå, selv om loven trådte i kraft 1. juli, fordi det ikke har vært klart hvordan tilbudet skal gjennomføres i praksis.

Derfor har de gamle vilkårene for fosterdiagnostikk vært gjeldende i perioden etter lovendringen.

Gjennomføringen trenger ressurser

Helsedirektoratet lanserte 18. november rapporten Forslag til organisering og innføring av tilbud om NIPT, og ultralydundersøkelser i første trimester.

Der kommer det frem at målet er alle gravide kan få dette tilbudet fra 1. januar 2022. Det er et år etter fristen Stortinget satt.

Helsedirektoratet mener nemlig at tilbudet krever en kunnskapsheving blant personell, mer utstyr og mer personell før tilbudet kan bli virkelighet.

Det blir også foreslått en trinnvis innfasing. Her blir gravide på over 35 år trukket frem som en gruppe tilbudet vil være tilgjengelig for først.

Les også: Gravide vil vite alt om fosteret

Økning i antall konsultasjoner

Det anslås at det kan være en økning fra opptil 6000 konsultasjoner i året til 55 000 konsultasjoner hvert år for tidlig ultralyd etter innføringen av tilbudet.

Helsedirektoratet har også regnet seg frem til at det kan bli omtrent 16 000 NIPT-undersøkelser hvert år.

Kompetansehevingen er estimert å koste 20 millioner kroner i 2021. Investeringsbehovet er lagt til 110 millioner.

– Det er et estimat. Kostnader knyttet til personell er ikke regnet inn der, sa seniorrådgiver og fagkoordinator Anne Forus under lanseringen av rapporten.

Personellbehovet estimeres til å tilsvare 50 årsverk.

Slik vil helsedirektoratet innføre tilbudet i helsetjenesten

Helsedirektoratet anbefaler at det skal gjennomføres tidlig ultralydundersøkelse i uke 11–13 ved lokale sykehus eller fødeavdelinger – samme sted hvor de gravide til nå har fått tilbud om ultralydundersøkelse i uke 17–19.

At ultralydundersøkelsene tilbys på samme sted, vil gi et helhetlig tilbud og bety rimeligere reise for de fleste, ifølge Helsedirektoratet.

«Organiseringen innebærer at kompetanse, personell og utstyr må bygges opp ved sykehus i alle regioner. Tilbudet bør være likt i hele landet» skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.

Tilbudet om KUB (kombinert ultralydundersøkelse og blodprøve) utgår, fordi undersøkelsen ikke gir viktig tilleggsinformasjon.

– Jordmødrene har en sentral rolle

Vasilis Sitras er en del av arbeidsgruppen som har jobbet med rapporten som ble lansert i dag. Han er overlege ved fostermedisinsk senter på Oslo universitetssykehus.

– Hvordan vil de nye oppgavene bli for jordmødre?

– Jordmødrene som tar ultralyden, kommer til å ta mest ansvar for tidlig ultralyd, særlig på de sentrale sykehusene, men også på de lokale sykehusene. Nå er det sånn at i uke 17–19 er det jordmødrene som utfører ultralyd. Nå kommer de også til å ta ultralyd i uke 11–13+6, så de har en sentral rolle i dette.

– Har de tid til det, i og med mangelen på jordmødre?

– Det er opp til sykehusene og de regionale helseforetakene å organisere det. I rapporten som ble lansert i dag, står det en utredning som er sendt fra fostermedisinske sentre om hvor mange nye årsverk man trenger av enten jordmødre eller leger, hvor mange rom man trenger, og hvor mye nytt utstyr man trenger. Men organiseringen i detalj er det ikke Helsedirektoratet som gjør. Det er hvert sykehus og hvert helseforetak.

– Hva er du mest fornøyd med i lovendringen?

– Det som er viktig her, er at kvinner får bestemme selv om de skal ta imot tilbudet. Det handler om egne valg om reproduktiv helse og pasientautonomi. Nå får alle kvinner det valget, sier Sitras.

Han legger til:

– At de får tilbudet fra det offentlige, betyr at det kommer til å være kvalitetssikret, fordi alle de som skal gjøre ultralydundersøkelsen eller utføre NIPT i offentlig helsetjeneste, må ha virksomhetsgodkjenning og rapporteringsplikt, ifølge bioteknologiloven. Det vil si at vi kommer til å kvalitetssikre undersøkelsene gjennom hele landet. Likeverdig helsetjenestetilbud og pasientautonomi er det jeg er mest fornøyd med.

Bekymret for jordmormangelen

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, mener tilbudet om NIPT og tidlig ultralyd er et stort fremskritt for kvinnehelsen.

– Tilbudet vil bidra til lik tilgang på helsetjenester uavhengig av sosioøkonomisk status. Korrekt og verdinøytral informasjon på et tidligere stadium i svangerskapet vil sørge for en bedre svangerskapsomsorg, og riktig oppfølging til rett tid, skriver Schjelderup-Eriksen i en e-post til Sykepleien.

Hun er likevel bekymret for at det ikke utdannes nok jordmødre til å dekke det fremtidige behovet.

– Ny bioteknologilov øker presset på å løse den prekære jordmormangelen. Jordmorforbundet mener at jordmormangelen ikke er tatt tilstrekkelig på alvor av myndighetene, på tross av gjentatte varsler.