fbpx Kommuner rasjonerer på munnbind til ansatte Hopp til hovedinnhold

Kommuner rasjonerer på munnbind til ansatte

Lill Sverresdatter Larsen, NSF
TO MUNNBIND PER VAKT: – Jeg har hørt om kommuner hvor hjemmesykepleierne bare får to munnbind per vakt, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Jeg har fått flere henvendelser fra medlemmer som forteller at kommunene ikke gir dem tilstrekkelig smittevernutstyr på jobb, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund.

I Elverum nekter kommunen å gi munnbind til sine ansatte i hjemmetjenesten og begrunner det med at Folkehelseinstituttet (FHI) ikke krever det. Der må pleietrengende, som selv er i risikosonen for alvorlig sykdom hvis de smittes av koronaviruset, betale for munnbindene til hjemmesykepleierne.

NRK skriver at dette opprører Liv Margrete Halbakken så mye at hun nekter å ta imot mer hjelp fra kommunen til sin hjelpetrengende mann Arnfinn Halbakken. Han er i risikogruppen for å bli alvorlig syk hvis han blir smittet av korona.

– Ikke for å spare penger

Sektorleder Aino Kristiansen i Elverum kommune sier til NRK at det ikke handler om økonomi. Hun sier kommunen har nok utstyr, og at dette ikke er noe som er bestemt for å spare penger.

– Så lenge det ikke er krav om bruk av munnbind, må brukerne betale selv, sier hun til NRK.

Sykepleien spør Miriam Sare, overlege ved avdeling for smittevern og beredskap hos FHI, om Elverum kommune har rett.

Det er kommunen som i samarbeid med fylkesmannen, i samråd med Folkehelseinstituttet og/eller Helsedirektoratet, som beslutter hvilke epidemiologiske situasjoner som danner grunnlag for når og hvilke av de anbefalte forsterkede tiltakene som bør vurderes.

– Bruk av munnbind er ikke det første eller eneste tiltaket som bør iverksettes i en situasjon med økende smitte. Hvis det i Elverum kommune er vurdert at andre smitteverntiltak enn bruk av munnbind er mer aktuelle med den smittesituasjonen de har i kommunen, er det i tråd med våre råd, svarer hun på e-post.

Ikke munnbind ved lav smitterisiko i samfunnet

– Men her er tjenestemottaker i risikogruppen for alvorlig sykdom. Blir det riktig å ikke anbefale bruk av munnbind i slike tilfeller? Hjemmesykepleierne er jo nærmere enn 1 meter når de utfører personlig stell?

– Ved lav covid-19 smitterisiko i samfunnet anbefaler vi ikke bruk av munnbind i hjemmetjenesten der det ikke er påvist eller mistenkt smitte, men en rekke andre smitteverntiltak. Dette gjelder også for tjenestemottakere som er i risikogruppen.

Hensikten med at ansatte i hjemmetjenesten bærer munnbind ved nær kontakt med tjenestemottakere, er å begrense smitte fra personer som er pre/asymptomatiske og følgelig ikke vet at de er smittet.

– Vi antar at mellom 20 og 40 prosent av covid-19-tilfellene er asymptomatiske, skriver Sare og legger til:

– Sannsynligheten for å møte en pre/asymptomatisk person øker med økt forekomst av covid-19 i samfunnet, og når smittekilde i liten grad er kjent. Ved økende forekomst av covid-19 i samfunnet, kan utvidet bruk av munnbind på ansatte vurderes. Vurderingen må skje der hvor smitten er, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt. Før utvidet bruk av munnbind innføres i hele eller deler av helsetjenesten, bør det sikres at øvrige tiltak og rutiner anbefalt av FHI, er iverksatt. Bruk av munnbind vil ikke kunne erstatte, kun supplere de andre smitteverntiltakene.

– Så da mener du med andre ord at Elverum kommune tolker reglene for munnbind rett, når de krever at bruker i risikogruppen selv må betale for at personalet i hjemmetjenesten skal bruke munnbind når de kommer hjem til personer i risikogruppen, der det ikke er symptomer på smitte hos noen av partene?

Sykepleien fikk ikke svar fra FHI på dette.

Ringerike kommune gir to munnbind per dag

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen fortalte i programmet Torp på NRK at mange kommuner ikke har nok smittevernutstyr ,og at de blant annet rasjonerer på bruk av munnbind.

Hun har blant annet fått en henvendelse fra et medlem i Ringerike kommune som forteller at i hjemmetjenesten der får de utdelt kun to munnbind per vakt.

– Jeg har snakket med ansatte som har gått til innkjøp av munnbind selv, som de bruker på jobb. Argumentet til arbeidsgiver for to munnbind er at de ansatte ikke skifter arbeidstøy mellom hver bruker, og at det derfor heller ikke er nødvendig å skifte munnbind, skriver sykepleieren.

– Er det en vurdering FHI er enig i?

– Våre råd er at ansatte fortrinnsvis bør bruke munnbind kun i situasjoner med kontakt nærmere enn 1 meter, og ikke gjennom hele arbeidsdagen, svarer overlege Miriam Sare ved FHI.

Retningslinjen i Ringerike kommune er også̊ at munnbind skal brukes i situasjoner der man ikke kan overholde 1 meters avstand i mer enn 15 minutter, som for eksempel i stell.

– Jeg opplever at tilgangen på utstyr er ok, men at det er kostbart, skriver sykepleieren.

Status i andre kommuner

Reidun Stavland er fylkesleder i NSF Vestland. Hun rapporterer at Øygarden kommune har endret strategi.

– Der var det rasjonering på munnbind før, men nå får de bruke så mange munnbind de vil.

En anonym sykepleier skriver til NSF-leder Liv Sverresdatter Larsen:

«Jeg vet at det er rasjonering i store kommuner med høyere smitte enn landsgjennomsnittet. Dette bekrefter folk jeg snakker med som fordeler utstyr. Her jeg jobber nå, er det bedre fatt og lavere smittepress. Dette henger sammen.»

– Ikke akseptabelt

Lill Sverresdatter Larsen sier til Sykepleien at det ikke er akseptabelt at sykepleiere og pasienter skal være redde for smitte grunnet mangel på enkelt smittevernutstyr som nå er tilgjengelig for hele befolkningen.

– Hva må kommunene gjøre, og hva kan sykepleierne kreve?

– De som ikke allerede har gjort det, må sørge for at de har nok munnbind til at både ansatte, pasienter og brukere kan føle seg trygge. Dette er ikke noe sykepleierne skal behøve å kreve. Alle ansvarlige i kommunene må ta ansvar for noe så enkelt i en situasjon hvor hele landet gjør det de kan for å stanse en alvorlig smittesituasjon, sier NSF-lederen og legger til:

– Det er ikke mangel på munnbind, og det er helt uakseptabelt hvis smittevernhensyn settes til side for å spare noen kroner ute i kommunene.

Helsetilsynets kartlegging

I en kartlegging av smittevern i kommunenes hjemmetjeneste som Helsetilsynet utførte i juni i år, kom det frem at 36 prosent av kommunene har på et tidspunkt manglet smittevernutstyr.

Blant disse kommunene har 70 prosent manglet briller/visir, og over halvparten har manglet munnbind og gule smittefrakker. Om lag en femtedel av kommunene sa de brukte engangs smittevernutstyr flere ganger.

Les også:

Skal ikke håret beskyttes mot koronavirus?

ANBEFALT: Dette er anbefalt beskyttelsesutstyr for helsepersonell som skal være nær en koronasmittet pasient. Her er det ikke forventet sprut eller søl av kroppsvæsker og heller ikke planlagt aerosolgenererende prosedyrer. Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Folkehelseinstituttet anbefaler å beskytte det meste når helsepersonell skal ha nær kontakt med pasienter med koronavirus. Men håret er ikke nevnt. Det har åpnet for forvirring.

Mandag 23. mars var nesten 8300 sykehusansatte landet over i karantene på grunn av koronaviruset, ifølge VG. Rundt 230 ansatte var smittet. Vet du hvordan du best beskytter deg mot smitte fra koronavirus i stellsituasjoner?

Smittemåte

Smittemåten for viruset SARS-CoV-2 er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces).
Kunnskap om smittevei er imidlertid begrenset, siden dette er et nytt virus, så egenskaper til nært beslektede koronavirus legges til grunn for rådene. 
Kilde: FHI

Kun ved aerosolgenererende prosedyrer

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler ikke beskyttelse av håret når man skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasient med mistenkt eller påvist koronasmitte, ifølge råd til primærhelsetjenesten fra 5. mars.

I anbefalingene for spesialisthelsetjenesten, oppdatert 21. mars, står hette nevnt som beskyttelsesutstyr kun ved aerosolgenererende prosedyrer (prosedyrer som omfatter pasientens luftveier).

Smittestoff kan overføres

Rådene ble diskutert på den lukkede facebookgruppen Sykepleierforumet i helgen. Der kom det frem at det praktiseres ulikt fra sykehus til sykehus og fra kommune til kommune.

– Noen steder utfører vi lange stell og er i situasjoner hvor smittestoffene kan komme i håret. De med langt hår kjenner seg nok igjen i at håret må settes opp på ny, eller at strikken må strammes i løpet av en vakt. Dermed kan smittestoff overføres videre til ansikt eller andre gjenstander, skrev en kommuneansatt sykepleier der.

Det kom også frem at hårbeskyttelse er prosedyre i Nordkapp kommune.

– Det er lett å bli forvirret om dagen, skrev en av sykepleierne og pekte på at sykepleiere man ser i mediene, går med hetter, og at noen sykehus lager videoer der hette er inkludert hver gang de går inn i et pasientrom med bekreftet smitte.

Anbefalt smittebeskyttelse fra FHI

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasienter med mistenkt eller påvist koronasmitte, skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 
• Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
• Frakk med lange ermer
• Hansker
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 
Åndedrettsvern (FFP3, FFP2) skal benyttes ved aerosolgenererende prosedyrer.

Beskytter ikke håret på Haukeland

På Haukeland universitetssjukehus beskytter de ikke håret. Ikke engang når de har med tuberkulosepasienter å gjøre, selv om bakterien Mycobakterium tuberculosis faktisk kan smitte gjennom luft.

– Vi sluttet med hetter for cirka 15 år siden på Haukeland. Men da jeg hospiterte på Oslo universitetssykehus, Ullevål, for to–tre år siden, brukte de hetter ved tuberkulosesmitte, sier Anine Bernhoft Langeland.

Bildet viser Anine Bernhoft Langeland
SAVNER NASJONALE RETNINGSLINJER: – Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er, sier Anine Bernhoft Langeland. (Foto: Privat)

Hun er spesialsykepleier i infeksjon og smittevern ved infeksjonsseksjonen og underviser i disse dager sykepleiere ved det som vil bli «koronaenheter». Hun lærer dem opp i blant annet overvåkning med arteriekran og CPAP/BiPAP.

– Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er. Jeg kunne tenkt meg nasjonale retningslinjer på dette, sier hun.

Kun ved aerosoldannende prosedyrer

I FHIs anbefalinger for spesialisthelsetjenesten er hette kun anbefalt ved aerosolgenererende prosedyrer, mens stell av pasient, selv om pasienten for eksempel bruker forstøver (nebulisering), er ikke regnet som det.

– Så hvis de skulle nyse/hoste mens du steller dem, eller for eksempel legger inn kateter, så skal det gå greit?

– Det er det retningslinjene sier, ja, sier Anine Bernhoft Langeland og forklarer:

Man bruker munnbind og briller/visir for å beskytte slimhinnene som er mest mottakelig for smitte.

– Men jeg forstår tvilen. Det er ikke så lett å vite hva man skal tro, når mediene ene dagen skriver om dråper som faller mot bakken og neste dag om partikler som holder seg svevende i timevis.

– Mulig FHI bør gjøre en presisering

Sykepleien spurte Folkehelseinstituttet hvorfor håret ikke skal beskyttes.

– Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes. Det forventes at sykepleier på faglig grunnlag kan gjøre vurderinger rundt bruk av beskyttelsesutstyr basert på en situasjonstilpasset risikovurdering. Det er mulig at FHI bør gjøre en presisering av dette i sine anbefalinger til helsetjenesten, sier Nina Kristine Sorknes.

Hun er seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og beredskap ved FHI.

Bildet viser Nina Sorknes
OPPKLARING: – Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes, sier Nina Kristine Sorknes i FHI. (Foto: Privat)

Lue og hette skal vurderes

I FHIs publikasjon Isoleringsveilederen 09:2009, kap. 5.2.4 står det om lue og hette:

«Bruk av hårbeskyttelse er vanligvis ikke nødvendig ved de ulike isoleringsregimene. Personer med langt hår bør imidlertid vurdere bruk av hette eller lue for å samle håret, slik at håret verken forurenses eller forurenser ved stell av pasientene. 

Bruk av hårbeskyttelse skal vurderes i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret, for eksempel ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.»

– Må vurderes lokalt

WHO, CDC, ECDC, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark har ikke hette med i sine anbefalinger. 

– Det vil med andre ord si at bruk av hette er noe som må vurderes lokalt, spesielt med tanke på type prosedyrer som skal utføres og fare for sprut eller søl med aerosoler og kroppsvæsker. I disse situasjonene vil det være hensiktsmessig å ha hette, påpeker Sorknes.

Anine Bernhoft Langeland fra Haukeland tror en del av usikkerheten hos personell bunner i at man raskt var ute og kalte regimet «dråpesmitte».

– Mens vi som jobber med det, opplever at det er mer enn dråpesmitte, siden det både var krav om øyebeskyttelse, lange hansker, og man også skulle bruke engangsfrakker. Nå bruker man også tøyfrakker, og kan bruke frakkene flere ganger for å spare på utstyr, sier hun og legger til:

– P3-maske var også anbefalingen helt i starten, og når vi da opplever at man går «ned» i standard til kirurgiske munnbind, selv om det er underbygget med fakta fra myndighetene, så gir dette oss i førstelinjen en usikkerhet.

– Håret er ikke det viktigste

– Synes du det er lurest å beskytte håret?

– Jeg tenker ikke håret er det viktigste. Jeg er glad vi får bruke maske og briller/visir, så vi beskytter luftveiene og slimhinnene. Vi får stole på anbefalingene, om ikke annet for å spare utstyr til der man vet smittefaren er størst, og heller diskutere tiltak enkeltvis hvis man har en pasient med enorme mengder snørr og nys, sier Langeland.

Heldigvis har de et godt samarbeid med smittevernsavdelingen som veileder dem i jungelen.