Korona: – Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk

I en fersk rapport er brukere, pasienter og pårørende fra fire forskjellige pasientorganisasjoner spurt om deres erfaringer med tjenestetilbudet under koronapandemien. Rapporten er laget etter et samarbeidsprosjekt mellom Brukerrådet i Helsetilsynet og Statens helsetilsyn.

Mer enn halvparten har opplevd at de fikk mindre tjenester, eller at tjenestene falt bort.

– Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk, uten at de ble tatt med på råd, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn.

– De forteller at de har hatt liten medvirkning når det ble avgjort hvilke tjenester som ble borte eller endret.

– Dette bør absolutt få konsekvenser, spesielt rundt om i kommunene. Men også sykehusene rundt i landet må sørge for medvirkning når tjenestetilbud endres eller forsvinner over natten, sier Andresen.

Spurte brukere, pasienter og pårørende

Vel 1800 brukere, pasienter og pårørende har svart på et nettbasert spørreskjema som er sendt ut til i alt 15 886 som er med i Kreftforeningens brukerpanel, Norges Parkinsonforbund, Norges Handikapforbund og Norsk forbund for utviklingshemmede.

I tillegg har organisasjonen Voksne for barn gjennomført en fysisk fokusgruppe med ni deltakere mellom 19 og 28 år.

Undersøkelsen er gjort i september i år.

I rapporten understrekes dette at det ikke er en undersøkelse som er representativ for alle brukere og pasienter i Norge, men at Statens helsetilsyn ser på den som en slags casestudie fra organisasjonene som har deltatt.

– Spesielt sårbare grupper

Mange av brukerne i undersøkelsen har ifølge Andresen omfattende behov for hjelp og bistand.

– Gjennom rapporten får vi et unikt innblikk i hvordan de har opplevd tilbudet og fraværet av tilbud under pandemien. Dette rimer godt med det vi har hørt fra flere hold de siste månedene, sier han.

70 prosent av respondentene var enten i en eller begge disse gruppene – og ble definert som særlig sårbare:

1) Brukere med behov for omfattende tjenester, det vil si har enkelttjenester som dekker store behov, for eksempel personer som bor i omsorgsbolig, barnevernsinstitusjon eller liknende der det er personale til stede hele døgnet. Omfatter også de som får hjemmesykepleie minst 3 ganger i døgnet; har brukerstyrt personlig assistent (BPA) og/eller brukere som bor i bemannet bolig.

2) Brukere med behov for sammensatte tjenester: Har flere ulike tjenester samtidig og som har svart på spørsmålene om endringer i tjenester på tre eller flere tjeneste.

Tabell fra rapporten:

Blant respondentene med behov for sammensatte tjenester svarte omtrent 35 prosent at tjenestene har «falt helt bort» eller er «svært mye mindre enn før».

Over 75 prosent av respondentene som oppgir å ha fått mindre tjenester under pandemien, oppgir også at de «i liten grad» eller «svært liten grad» har fått medvirke til endringene.

Tabell fra rapporten:

I en annen fase nå

I rapporten viser Statens helsetilsyn til at pandemien nå er over i annen fase, og at økende smittepress kan føre til at det blir behov for å gjøre endringer i tjenestene.

I forbindelse med lokale utbrudd og plutselige karanteneuttak av personell kan virksomhetene komme i unntakstilstander av kortere varighet, skriver Helsetilsynet og understreker: 

«Helsetilsynet forventer at virksomhetene innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper. Tjenestene har plikt til å ha oversikt over sårbare brukere og plikt til å gjøre fortløpende vurderinger av om tjenestene er forsvarlige og i samsvar med de behov brukerne har. Virksomhetene må gjøre individuelle vurderinger av hvilke konsekvenser endringer i tjenestetilbudet får for den enkelte og iverksette kompenserende tiltak når det er nødvendig.»

Peker på lederansvar

– Ledelsen av helsetjenestene har ansvaret for at brukernes stemmer blir hørt. Det er lederne som må gi tydelige føringer på at brukerne skal involveres før tjenester blir endret eller tatt bort. Å sikre brukermedvirkning er ikke noe som primært hviler på den enkelte sykepleier, helsefagarbeider eller lege, er Jan Fredrik Andresens tydelige budskap. 

– Og så er det slik at sykepleierne ofte kjenner brukeren godt, samtidig som de har et faglig ståsted som gjør at de bør bli tatt med i dialogen rundt hva som må beholdes av tjenester.

– Jeg mener jo at nordmenn er et fornuftig folkeferd, og jeg tror at de fleste skjønner og aksepterer at det må bli endringer i den situasjonen vi er nå. Og hvis brukerne får anledning til å si hvilke tjenester de trenger mest og hvilke de lettere kan klare seg uten eller andre kan hjelpe med, kan man unngå en del problemer, sier han.

– Pårørende er en reservearmé

Pårørendes innsats er uvurderlig – spesielt i kriser, mener Andresen.

– Pårørende er en reservearmé. Derfor må det tilrettelegges så de ikke blir utslitt eller får oppgaver de ikke bør ha.

– Hvordan vil dere bruke denne informasjonen i vurderingen av hvor dere skal gjøre tilsyn fremover?

– Vi gjør tilsyn ut fra en risikovurdering, og vi har foreløpig ikke valgt ut hvilke områder vi skal se nærmere på til neste år.

– Først og fremst håper jeg denne rapporten ligger på skrivepulten hos kommunale helseledere over hele landet. Men det er klart at dette, sammen med annen informasjon vi har samlet fra det siste halve året, vil utgjøre et grunnlag for hva vi vil prioritere fremover, sier Andresen.

 Du kan lese hele rapporten her.