Studerte i England: Syke­pleierne har uniforms­farger etter tittel og rang

– Kanonkjekt!

Slik beskriver Gina Fosså studentmiljøet på Kingston University i London, der hun studerte sykepleie i perioden 2017–2020.

– Der har jeg fått venner og opplevelser for livet. Det var superkreativt, trygt og en kulturrik opplevelse. Det var også kjempegøy å få innblikk i en annen kultur.

Fikk drømmejobben etter studiene

Rett etter at Gina Fosså var ferdig med å studere, fikk hun drømmejobben på Nevrologisk intensivavdeling på Rigshospitalet i København. Det var Bygdebladet som omtalte saken først.

– Hvorfor er det drømmejobben?

– Fordi jeg får være på intensivavdelingen. Det er fint å vite at jeg kan være en ressurs med både kunnskap og kompetanse der. Intensivarbeid er nyskapende, og det er alltid noe nytt å lære, som passer meg bra.

– Også liker jeg å kunne være 100 prosent til stede hos én pasient og bruke mine kliniske ferdigheter. I tillegg er det en nevrologisk avdeling som er veldig kompleks å jobbe i, som jeg også er glad for, fordi jeg er klar for nye utfordringer og læremuligheter som vil styrke meg som sykepleier.

– Tror du det var attraktivt for arbeidsgiveren din at du studerte i England?

– Jeg har inntrykk av at kollegaer synes det er positivt at jeg studerte der. Men på jobbintervjuet snakket vi mer om kompetansen min, og hva jeg kan være klar til å gjøre etter min opplevelse i England.

Språk er ikke et problem

At hun lærte fagspråket på engelsk, var ikke et problem i den nye jobben.

– De fleste begrepene stammer jo fra latin, så det er veldig likt. I England bruker man begrepet «Cannula», mens i Norge og Danmark bruker man begrepet «veneflon» eller «kanyle». Det skjønte jeg var det samme.

Også i England er studieløpet lagt opp med halvparten teori og halvparten praksis.

– Jeg opplevde likevel at de la mest vekt på praksisen, sier hun.

En annen demografi og andre sykdommer

Fosså synes det er en fin erfaring å ha møtt på en annen demografi og andre sykdommer, både innad i London og til sammenlikning med Norge.

– London har mange millioner flere innbyggere enn Norge. Det gjør at du blir hurtig eksponert for en stor variasjon av pasienter og til hvordan livsstilen påvirker pasienter som er knyttet til et område.

Blant annet erfarte hun under praksis i distriktet Richmond i London at det er særlig mange med hudkreft i det området.

– Dette var fordi de var en av de første gruppene i London som hadde veldig god levestandard. De hadde råd til å reise på ferie, men det var før solkremen kom, så de ble så solbrent. Å beskytte huden var ikke så kjent som det er i dag, sier Fosså.

Uniformen må være strøket

Etiketten er annerledes i England enn den er i Norge, slik Fosså opplever det.

– Det var veldig mye fokus på hvordan du skulle presentere deg når du kom på jobb. Blant annet måtte sokkene være svarte og uniformen strøket, og man skulle ikke ha håret i hestehale, man måtte gå med «dult».

I England er det, ifølge Fosså, et veldig tydelig hierarki på sykehuset. Blant annet har sykepleierne forskjellige farger på uniformene sine, etter hvilken arbeidstittel de har. Legene går i vanlige klær med frakk over, ifølge Fosså.

– Blant annet hadde vi en «matron» som gikk i rød uniform. Hun kom på avdelingen og så etter om vi hadde vasket, at vi så presentable ut når vi var på jobb, og at det hele «var på stell».

– Vi ble oppfordret til ikke å sitte da vi var på jobb, for det ga feil inntrykk. Det var ikke presentabelt. Det føler jeg ikke blir vurdert på samme måte de gangene jeg har jobbet med helsearbeid i Skandinavia.

– På grunn av fargen på uniformen kan du på en måte se hvordan du skal oppføre deg når du snakker med den personen, sier Fosså.

– Hva synes du om hierarkiet og fargeforskjellene på uniformene?

– Jeg synes det kan være fint, fordi det er inspirerende, og gjorde at jeg selv drømte om å kunne arbeide meg opp til å ha en marineblå uniform, som ville gi meg tittelen «sister Fosså». Men samtidig skaper det store skiller, for hvem du snakker og skaper en relasjon med.

Fosså ble fortalt at det var Florence Nightingale som innførte fargesystemet på uniformene, med inspirasjon fra den engelske hærer. Dette gjorde Nightingale for å organisere sykepleierne under Krimkrigen, ifølge Fosså.

Måtte utsette studiene på grunn av korona

Da koronapandemien brøt ut tidligere i år, hadde Fosså én praksisperiode igjen før hun var ferdig utdannet. Denne ble utsatt på ubestemt tid. 

– Vi var en god gjeng som ikke reiste hjem med en gang da skolene stengte i England, og vi støttet hverandre i en uvisst og ny situasjon. Det var helt nytt, og vi visste ikke hvor lenge det kom til å vare.

Fosså opplevde at flyet hun skulle reise hjem med, ble kansellert. Hun fikk en nødbillett med mellomlanding hvor det siste flyet hadde avgang før det første flyet.

– Det var en sånn kaosbillett.

Flyet hun til slutt reiste hjem med, fikk hun plass på kvelden før avgang. Hun dro hjem fra studiene i mars.

– Jeg ble ikke evakuert, men det føltes litt sånn. Jeg måtte hastepakke det jeg skulle ha med meg. 

– Det var norske folk fra hele verden på det flyet. Det var fordi de også hadde blitt «hastesendt» hjem til Norge. Den reisen kommer jeg til å huske. Det var veldig inntrykksfullt.

Praksis i avdeling for tidligere covid-19-pasienter

I juni fikk hun dra tilbake for å fullføre praksis. Da var hun på en såkalt step-down unit for pasienter som trengte rehabilitering etter å ha vært smittet med covid-19.

– Noen av dem testet du en dag, og de var negative. Neste dag var de positive. Så du går med fullt utstyr og tar alle forholdsregler til enhver tid.

Avdelingen var opprinnelig for pasienter med akutt slag. Men på grunn av høye smittetall og flere pasienter som trengte rehabilitering etter å ha vært smittet med covid-19, ble avdelingen til en step-down unit fra en korona-intensivavdeling, ifølge Fosså. 

– Vi hadde derfor pasienter som hadde hatt slag, men flest av dem som hadde overlevd et langt sykehusopphold etter å ha vært smittet av covid-19.

– Hver gang en covid-pasient ble utskrevet, stilte leger, sykepleiere, intensivbemanning og alle som var der, seg opp i gangen og applauderte pasienten idet de forlot avdelingen. Dette var «Walk of Life» [Facebook-lenke]. 

– Vi ble ansatt selv om vi var studenter, fordi det var en risiko for at vi kanskje kom til å bli smittet av korona i arbeidet. Det var så nytt på det tidspunktet. En kollega av meg mistet dessverre livet til korona, før jeg startet i praksis. Så det var viktig for «England» at vi som var studenter skulle få utbetalt lønn, slik at vi var inkludert i Englands pensjonsordning og sikkerhet for de ansatte. Det var en god følelse å bli anerkjent som student.

– Hvordan var det for deg å jobbe der?

– Jeg gikk inn med friskt mot. Jeg opplever meg selv sjelden som redd, men du ser hvordan det preger pasienter og pårørende. Du ser også hvordan det påvirker helsesystemet. Du må tenke litt økonomisk – hvor mye utstyr som kommer inn. Du må være litt påpasselig og mest av alt ha glede i arbeidet som sykepleier.

– Den første uka mi i praksis hadde 50 prosent av avdelingen arbeidet med en pasient som først var negativ, men så viste det seg at han var positiv. Da måtte alle de som hadde vært i kontakt med pasienten, i karantene. Det var to uker hvor det var veldig tynt bemannet. Sånn sett kjenner du også at korona og smitten påvirker arbeidstilstandene. 

I august i år ble Fosså ferdigutdannet sykepleier. 

Trenger autorisasjon og politiattest

– Hvordan er det for deg å få studiet godkjent i Norge og i Danmark?

– Jeg må søke om autorisasjon fra helsemyndighetene i det landet jeg skal jobbe i, og derfor søkte jeg om dansk autorisasjon. De trengte politiattest, utdanningsbevis og bevis for engelsk sykepleierautorisasjon. Jeg måtte få meg dansk CPR-nummer, som tilsvarer det norske personnummeret. 

– Hvorfor valgte du å studere i England og ikke i Norge?

– Det var fordi jeg akkurat hadde vært på backpacking rundt om, blant annet i Australia og New Zealand. Da jeg kom hjem, så følte jeg meg ikke helt ferdig med å reise, men jeg følte likevel at jeg måtte begynne å studere. Å studere i England ble en fin mellomting, hvor jeg fikk muligheten til å gjøre begge deler.

Valget falt altså på England. Det var kort reisevei hjem til familie og venner, døgnrytmen i England gjorde det lettere å kommunisere med dem hjemme i Norge, og studiet var godkjent i Norge.

– Ville vel egentlig trodd det var flere som var skeptiske

Morgan Alangeh er president i organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA). Der har de ikke merket noen stor nedgang i etterspørsel på informasjon om utenlandsstudier etter covid-19.

– Det er egentlig merkelig. Selvfølgelig er det et spesielt år, så jeg ville vel egentlig trodd at det var flere som var skeptiske, men vi har fortsatt ganske stor pågang hos informasjonssenteret vårt. Det er mange som lurer på studier i utlandet ennå, og det er mange som har reist ut i år. I tillegg vet vi at det er flere som planlegger å reise etter sommeren, og da må man begynne å gjøre seg klar nå.

Organisasjonen har arrangert gratis psykologtimer og nettbaserte arrangementer for studenter som sitter i lockdown i studielandene. De har også en sosialrådgiver som er tilgjengelig for studenter i utlandet. Informasjonssentret kan gi råd og veiledning, og lokallag i studielandene kan oversette smittevernregler. I tillegg skal de avholde digitale arrangementer i romjulen for studentene som sitter fast.

– Tror du det kommer til å bli færre søkere til studier i utlandet som følge av covid-19-situasjonen? 

– Vi vet at det har vært en nedgang i studentmassene i utlandet på 14 prosent nå i år, men slik vi hører om folk som ringer til informasjonssenteret vårt for å spørre om studier i utlandet, også sykepleie i utlandet, så tror jeg egentlig det kommer til å hente seg opp igjen. Kanskje allerede til sommeren, selv om det ble færre søkere i år.

Et harmonisert yrke

Sykepleiestudiet er et såkalt harmonisert yrke.

– Det vil si at hvis du utdanner deg og får autorisasjon i landet du tar utdannelsen i, så er du autorisert til det yrket i hele EU, forklarer Alangeh.

Dette gjelder likevel kun for land innen EU.

– Hvis du studerer sykepleie utenfor EU, så kan det hende at du må ta noen ekstra kurs for å bli autorisert når du kommer tilbake til Norge. De kursene kan ha en stiv egenandel, på rundt 50 000 kroner.