Sykepleier­student til kamp for sko og bedre støtte­ordninger

Julia Melvik går andre året på sykepleierutdanningen ved Nord Universitet i Bodø. Hun mener dagens stipend- og støtteordninger er urettferdig. For å sjekke om det bare er hun som mener dette, har hun gjennomført en uhøytidelig spørreundersøkelse blant sine medstudenter.

– Alle får det samme av Lånekassen, uansett hvilke kostnader studiet du går på genererer. Vi sykepleierstudenter får ikke engang dekket ordentlig skotøy. Det mener jeg er svært urettferdig, sier Melvik.

Ser på det som enda en svakhet i helsesystemet. Vi er påkrevd å ha arbeidssko som kun kan brukes inne på arbeidsplassen, og vil derfor anse det som en del av uniformen, så mens andre yrker som krever arbeidsuniform er lovpålagt å dekke det (les eks vernesko) så er plutselig helsetjenesten et unntak, men kan likevel ikke ta med oss disse skoene hjem/ut pga. smittevern

Sitat fra respondent i Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter

Halvparten er praksis

 Ved siden av studiet, jobber Melvik rundt 50 prosent stilling i helsevesenet for å få økonomien til å gå rundt. Hun merker at godt skotøy er viktig, for det er mye gåing og ståing i løpet av en vakt.

– Jeg satt og tenkte at jeg trenger noen gode sko, som jeg kunne bruke i jobben og i praksis. De jeg til slutt fant, koster over 2000 kroner. Det er mye penger for en student, sier hun.

Melvik har derfor ikke gått til innkjøp av godt skotøy.

– Jeg ble mer og mer irritert. Jeg tenker at godt skotøy burde være en del av arbeidstøyet, og noe vi fikk dekket som studenter. Sykepleierstudiet er tross alt 50 prosent praksis, sier hun.

(tall fra Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter)

Melvik mener stipendene bør stå i stil med utgiftene

Men Melviks frustrasjon stopper ikke med skotøy.

– Sykepleierstudenter har mange utgifter knyttet til studiet. Ikke minst er fjernpraksis en stor utgift for mange. Å holde to husstander mens man er ute i praksis, er dyrt, samtidig som mange da ikke kan jobbe ved siden av når de må flytte til et annet sted i praksisperioden.

Melvik sier de aller fleste sykepleierstudentene hun kjenner, har som henne en jobb ved siden av studiet.

– Men det er noen som ikke har mulighet til det. Å leve på stipend og lån alene er i utgangspunktet nesten umulig, sier hun.

Melvik sier hun er glad for den støtten studentene får i dag, men mener det for enkelte utdanninger ikke samsvarer med de reelle utgiftene studiet påfører studentene. Hun vil derfor at det burde være rom for mer tilpassede støtteordninger.

– Jeg vet om studenter som rett og slett har hoppet av studiet, fordi de ikke har råd til å gjennomføre fjernpraksis. Med tanke på sykepleiermangelen virker det unødvendig.

Melvik understreker at studentene riktignok får dekket en del utgifter når de har fjernpraksis, men at summen som regel ikke er i nærheten av det studentene legger ut.

– Tilskuddet representerer ikke den faktiske kostnaden av å leie en bolig i dag. I tillegg kommer tilbakebetalingen lenge etter endt praksis, sier hun.

Er ikke alene

Melviks stiller spørsmål om dekking av skotøy i sin spørreundersøkelse. Alle de 65 respondentene enige med Melvik: Det bør dekkes.

(tall fra Melviks spørreundersøkelse blant medstudenter)

– Vi lærer tidlig mye om hvor viktig ergonomiske prinsipper er. At vi som studenter, og heller ikke som ferdig sykepleiere, får dekket godt skotøy, føles urettferdig når vi vet hvor viktig det er, sier Melvik og legger til:

– Dette gjelder ikke bare sykepleiere, men også andre yrkesgrupper.

– Hvem mener du bør sørge for at dere får dekket skotøy?

– Jeg tar opp problemstillingen nå, og så ser vi hvor det fører. Jeg føler ansvaret ligger flere steder, ettersom jeg ikke slår et slag bare for studentene, men også for alle som trenger godt skotøy på arbeidsplassen sin, sier Melvik.