– Vi tar til oss takken, men det er ikke nok

Den årlige sykehustalen fra helseministeren kommer i forkant av oppdragsdokumentet som hvert år gis til de regionale helseforetakene (RHF-ene). Der står det ramset opp hva ministeren forventer at sykehusene prioriterer det kommende år.

Årets bestilling

I år innledes bestillingen av tre velkjente punkter:

• Jeg vil at dere skal jobbe systematisk og godt for å redusere unødvendig venting og variasjon. Her har jeg styrket sykehusbudsjettene, slik at dere skal få ta igjen opphopning under pandemien og redusere ventetidene ytterligere.
• Jeg vil at dere skal fortsette å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Og så vil jeg at dere skal jobbe enda mer systematisk med å innføre tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Takket hele helsetjenesten

Men selve talen handlet i år om hvordan helsevesenet har taklet at Norge ble rammet av en pandemi.

Helseminister Bent Høie skrøt mye, og det hørtes ut som det kom fra hjertet:

– Pandemien viser hvor mye vi får til i helsetjenesten. Jeg vil si tusen takk!

Og videre:

– Ledere får ofte ikke ros og takk, men kriser krever mye av ledere. Jeg er imponert over måten ledere har stått frem og gjort en solid innsats landet over, i avdelinger og enheter, ved sykehusene og i helseregionene. Jeg er imponert over gjennomføringsevnen i hele helsetjenesten under utbruddet. Både i kommuner og sykehus. Tusen takk til alle medarbeidere, for en formidabel innsats for den norske helsetjenesten!

– Det er mye bra

– Den takken fra Bent Høie skal vi ta til oss. Han peker på alt det vi har fått til i lag, og det er mye bra, ikke minst med å digitalisere en del av helsetjenestene, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun fortsetter:

– Han peker også på behovet for å evaluere det hele når det er over. Det er flott at vi har en helseminister som er så tydelig på at vi skal lære av feil!

Videre sier Larsen at NSF selvfølgelig også er fornøyd med Høies satsing på intensivsykepleiere. I talen gjentok han at han har bedt sykehusene om minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.

– Samtidig får dere i oppdrag å styrke arbeidet for å rekruttere, utdanne og beholde intensivsykepleiere. Dette skal helseregionene planlegge for på kort, mellomlang og lang sikt, sa statsråden.

Savnet tydelighet rundt sykepleiermangelen

Men Larsen synes helseministeren kunne vært tydeligere når det kom til selve bestillingen til RHF-ene.

– Han kunne sagt at han forventer at helseforetakene prioriterer arbeidet med å gjøre noe med sykepleiermangelen. At RHF-ene må gjøre en grundigere satsing på arbeids- og lønnsforhold.

– Når vi nå skal ta igjen etterslepet som har kommet på grunn av koronapandemien, blir det merarbeid, og det er allerede en knapphet på personale. Da må RHF-ene skjønne at det krever noe ekstra av dem.

– Ekstra midler må øremerkes

– Høie lover jo ekstra midler for å kunne ta igjen det tapte – er ikke det et signal til RHF-ene om at dette vil koste, både personal- og lønnsmessig?

– Foretakene har jo allerede fått ekstra midler. Det kommer ikke til å øke personell, og det har ikke ført til økt lønn for å sikre rekruttering, mobilisering eller å beholde livsnødvendig kompetanse. Enkeltutbetalinger løser ikke de langsiktige utfordringene, og ekstra midler må i så fall øremerkes til å sikre kvalifisert personell.

Larsen legger til at hun vet at store deler av tariffansvaret er satt bort til partene i arbeidslivet.

– Men det fratar ikke ministeren dette ansvaret på et overordnet nivå. Han har jo et ansvar for å sørge for at beredskap og kvalifisert helsepersonell er tilgjengelig også i en normalsituasjon, sier hun.

– Vi ser ikke prioriteringen i psykisk helsevern

Videre lovet Bent Høie en fortsatt prioritering av psykisk helsevern.

– Han har prioritert det i åtte år, men vi ser det ikke. RHF-ene gjør det ikke. Og det har bare blitt verre under koronapandemien. Aftenposten viste nylig hvordan pasienter i rusbehandling har blitt utskrevet det siste halvåret uten å ha noe oppfølgingstilbud i kommunen. Da må Høie spørre: Hvorfor skjer ikke denne prioriteringen i RHF-ene? Er det noe galt med finansieringen, med organiseringen, eller er det moralisme hos dem som skal sørge for tjenestene, tipser Larsen.

Tiltak for pasientsikkerhet: personell

Høie etterlyser tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Her er jo prioritet nummer én å ha nok kvalifisert personell som er uthvilt når de kommer på jobb, hevder Larsen og utdyper:

– Høie er opptatt av pasientens helsetjeneste, at pasientene skal bli møtt i øyehøyde og spurt om hva som er viktig for dem. Ja, å bli hørt er viktig, men at det faktisk er personell til å ivareta meg, er viktigst av alt. Det nytter jo ikke at pasienten forteller «hva som er viktig for meg» når det ikke er noen der som kan lytte!

Larsen mener dette ikke går lengre, men at situasjonen skriker etter tiltak:

– Vi vet at 49 prosent av sykepleierne i kommunene vurderer å bytte jobb i normalsituasjon, hva nå, under koronaperioden? Vi vet fra Sintef at 30 prosent av sykepleierne enten har sluttet eller vurderer å slutte i etterkant av pandemien. Det er en økning på 10 prosent, og det er alvorlig.

– Verken «pasientens helsevesen», en tilfredsstillende beredskap eller et kvalitativt godt helsetilbud til befolkningen vil være mulig uten å stoppe den lekkasjen av sykepleiere vi har nå, hevder Lill Sverresdatter Larsen.