fbpx – Vi må oppsøke innvandrere med vaksineinfo Hopp til hovedinnhold

– Vi må oppsøke innvandrere med vaksineinfo

bildet viser Olivia Obtinario
IMAM PÅ NRK? Olivia Obtinario skulle gjerne sett en imam som lar seg vaksinere mot korona på Dagsrevyen. (Foto: Eivor Hofstad)

Olivia Obtinario er vaksinekoordinator i Sauda kommune. Hun er ekstra opptatt av å få med innvandrerbefolkningen, og hennes beste tips er å oppsøke folk der de samles.

Folkehelseinstituttet (FHI) har nylig publisert «Verktøykasse for et likeverdig vaksinasjonstilbud».

Det handler om tilrettelegging og informasjonstiltak som kan sette grupper med ulike forutsetninger i stand til å ta et informert valg om vaksinasjon.

– Kapittelet er utarbeidet i forbindelse med koronavaksinasjonsprogrammet, men deler av innholdet vil ha overføringsverdi også til annet vaksinasjonsarbeid, sier sykepleier og seniorrådgiver Ragnhild Storstein Spilker ved enhet for migrasjonshelse hos FHI.

Spesielt for sykepleiere

Spilker og kolleger jobber tett sammen med avdeling for smittevern og vaksine for å legge til rette for at helsepersonell og andre kan nå ut til alle med god informasjon om vaksiner og vaksinasjon. Det gjelder spesielt deler av innvandrerbefolkningen, men også andre utsatte grupper som kan ha risiko for ikke å ta vaksinen, for eksempel eldre og rusmisbrukere.

– Sykepleiere har en sentral rolle i dette informasjonsarbeidet, og det er viktig at de tilrettelegger kommunikasjons- og informasjonstiltak til ulike grupper. Det håper vi at verktøykassen fra FHI kan hjelpe dem med, sier Spilker.

bildet viser Ragnhild Storstein Spilker
USIKKERT: – Vi vet egentlig ikke om det virkelig er større vaksineskepsis blant innvandrergruppene, påpeker Ragnhild Storstein Spilker. (Foto: privat)

I verktøykassen får de som organiserer vaksineringen, råd om å identifisere grupper som kan være sårbare for «et lavere vaksineopptak», det vil si at de i større grad enn andre grupper ikke vil ta vaksinen.

– Innvandrergruppene er nevnt her, men vi vet egentlig ikke om det virkelig er større vaksineskepsis blant disse gruppene. Det kan være at de rett og slett ikke har fått den informasjonen de trenger for å ta et informert valg, sier Spilker.

Kontaktet voksenopplæringen

Ved Sauda legesenter jobber sykepleier Olivia Obtinario som enhetsleder og vaksinekoordinator.

– Innvandrere vet ofte ikke hvem de skal spørre, eller hvor de skal gå, for å få informasjon. Derfor må vi som er helsepersonell, drive oppsøkende virksomhet. Vi må dra til steder der de samler seg for å treffe dem og hanke dem inn, slik de gjorde i Groruddalen i Oslo, sier hun.

Obtinario henvendte seg derfor til kommunens ansvarlige for voksenopplæringen og spurte om hun kunne komme på besøk for å informere om koronavaksinen. Også deltakere på kommunens introduksjonsprogram for flyktninger kom på møtet. Menneskene hun snakket til, var flyktninger, og noen var familiegjenforente.

Mange spørsmål

– De hadde mange gode spørsmål om vaksinen, blant annet om hvordan den var laget, hvordan den kunne fremstilles så raskt og hvorfor såpass mange av de eldre døde etter vaksinasjon, slik mediene rapporterte om til å begynne med, før man visste om det hadde noen sammenheng med vaksineringen.

Obtinario svarte så godt hun kunne og henviste dem til FHI sine nettsider, hvor de kan finne informasjonsmateriell både om korona og vaksine på mange ulike språk.

Nå er kommunen godt i gang med koronavaksinasjonen.

– Heldigvis holder vi til innerst i Ryfylkefjorden, så viruset har ikke riktig funnet veien til oss ennå. Vi har bare hatt noen få tilfeller av smitte, den siste i november, sier Obtinario.

– Tror du at innvandrergruppene vil vaksinere seg i like stor grad som resten av befolkningen nå?

– Jeg håper det, særlig dersom vi får de ulike religiøse lederne til å snakke om hvor viktig det er, slik jeg vet biskoper på Filippinene gjør under messe. Der følger også kirkene strenge smitteverntiltak. Hvis man får se en imam som vaksinerer seg på Dagsrevyen, er mye gjort.

Flerkulturelt helsepersonell i smittevernberedskapen

FHI skriver i verktøykassen at det tiltaket med størst positiv effekt på vaksineopptak er en personlig anbefaling fra en helsefaglig person de stoler på.

Ragnhild Storstein Spilker legger til at de har fått innspill på at helsepersonell med samme kulturelle bakgrunn er noe som kunne hjulpet.

– Derfor mener jeg at helsepersonell med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn skulle vært en del av smittevernberedskapen, sier hun.

Laget helsekort for asylsøkere

Bildet viser Olivia Obtinario med helsekortet
KARTLA 84 KOMMUNER: Olivia Obtinario har dokumentert at mange asylsøkere blir undersøkt for tuberkulose to ganger fordi helsestasjonene ikke har fått informasjon i tide fra de tidligere oppholdsstedene i Norge. Det kan helsekortet forhindre. Foto: Eivor Hofstad

Olivia Obtinario har laget et helsekort for asylsøkere for å lette arbeidet til helsepersonell og forhindre kostbar dobbeltbehandling. Men Helsedirektoratet sier nei.

Da Sauda kommune fikk ansvaret for mange nye asylsøkere i fjor, syntes Olivia Obtinario det var frustrerende å se at helsesøstrene kastet bort mye tid på kontorarbeid i stedet for å undersøke helsa til asylsøkerne. Hun er egentlig operasjonssykepleier, men jobber som enhetsleder ved Sauda legesenter.

– Halve dagen kunne gå med til å finne ut hvor en familie kommer fra, og om det var tatt IGRA-test, røntgen og psykisk helsekartlegging som må gjøres innen tre måneder etter at asylsøkerne er kommet inn i landet. I dag finnes ingen verktøy eller prosedyrer for å sikre det kliniske forløpet av helseundersøkelser av asylsøkere, derfor laget jeg helsekortet, forteller hun.

Hensikten er altså å kvalitetssikre og effektivisere det kliniske forløpet av helseundersøkelsene av asylsøkere.

Komplisert med elektronisk

Obtinario drar fram et grønt kort hun har fått laget i grønn, stiv papp. Inni er det fem sider å skrive på. Det er lite og lett, på størrelse med et pass. Der skal personens navn, og diverse identifikasjonsnummer stå (DUF- og D-nr), hvilket land vedkommende kommer fra og hvilket språk han/hun snakker. En side er avsatt til reiseoversikt for hvilke asylmottak vedkommende har vært på tidligere. En side gir vaksineoversikt og de to siste gir oversikt over helseundersøkelser og konsultasjoner.

– Helst ville jeg hatt en elektronisk løsning, men det blir for komplisert med alle de ulike ID-registrene som skal passe sammen, sier hun.

Bak kortet ligger et grundig arbeid, som Obtinario har gjort i forbindelse med at hun deltar på et lederutviklingsprogram, «Leadership of Change», som Norsk Sykepleierforbund driver i samarbeid med International Council of Nurses.

Dobbeltarbeid og dobbelt kostnad

Hun sendte ut 140 spørreskjemaer til 132 kommuner. Hun fikk 84 svar med mange utfyllende kommentarer. Kartleggingen viste at over halvparten av mottakene gjennomførte tuberkulosekontroll, men uten å videresende informasjonen til neste sted i tide. Helsestasjonene i kommunene fikk dermed ikke helseinformasjonen og satte i gang tuberkulosekontroll unødvendig.

– Dagens praksis gir unødvendig påkjenning for asylsøkerne i form av flere blodprøvetakinger, samt en fordobling av kostnad og tid brukt til helseundersøkelsen, sier Obtinario.

Ble oppmuntret til pilotundersøkelse

Underveis i arbeidet ble hun oppmuntret av Helsedirektoratet til å teste ut kortet i en pilotundersøkelse. De ønsket å trekke lærdom fra hennes pilotprosjekt, fikk hun vite. Det har hun planer om å gjøre i Østfold på Råde i fire måneder.

Når Sykepleien spør Helsedirektoratet hvordan det går med arbeidet deres med helsekort for asylsøkere, som deres prosjekt «System for asylsøkeres helseinformasjon» skulle jobbe med, får vi til svar at de har gått bort fra tanken om et slikt kort.

Flere utfordringer

– Vurderingene som ble gjort i fjor høst i samarbeid med kommuner og asylmottak, viste flere utfordringer med et slikt kort, som gjorde at vi valgte å ikke jobbe videre med den løsningen, sier Christopher Le, seniorrådgiver ved avdeling for minoritetshelse og rehabilitering hos Helsedirektoratet.

Han nevner utfordringer som språk, mangel på kunnskap om norsk helsevesen, asylsøker som eneste ansvarlige for å bringe helsekortet og informasjonen videre og manuell jobb med utfylling hos helsepersonell.

– Dette gjorde at vi anså at løsningen var lite egnet for behovene et slikt kort skulle dekke, sier han.

Olivia Obtinario synes argumentene som brukes ikke holder vann:

SYND: Olivia Obtinario tilbakeviser helsedirektoratets argumenter mot helsekort og synes det er synd at ikke Helsedirektoratet ser nytten av et veldig enkelt verktøy som kan være til stor hjelp for helsepersonell i kommunene.

– Jeg synes det er uklokt av Helsedirektoratet å si nei til prosjektet nå før piloten er gjennomført og evaluert. Kartleggingen viser at helsepersonell ønsker et slikt verktøy. Helsepersonell som jobber direkte med asylsøkere har skrevet i kartleggingen om deres erfaringer og mulig måter å forbedre flyten i arbeidet på, samtidig som kvaliteten på tjenesten sikres.

Om språklige utfordringer sier hun:

– Språklige misforståelser er nettopp det vi prøver å minske ved helsekort. Kortet er allerede oversatt til engelsk. Enkel og kort informasjon om helsekortet kan skrives på flere språk. Dette kan legges ved når kortet blir utdelt.

Om mangel på kunnskap om norsk helsevesen, sier hun:

– Her blander direktoratet kortene. Asylsøkere får informasjon om norsk helsevesen i kommunene der hvor de venter på intervju og svar på sin søknad om asyl, ikke på ankomstsenter. Helsekortet fokuserer på flyten av arbeid og helseundersøkelse, ikke på formidling av kunnskap om norsk helsevesen.

Om asylsøker som eneste ansvarlige, sier hun:

– Vi bruker alle vaksinasjonskort der det står hvilken vaksinasjon vi har fått. Det fungerer veldig bra, hvorfor skal ikke asylsøkere også klare det? For at helsekort skal fungere, må asylsøkere passe på og ta kortet med til alle helserelaterte undersøkelser. Dermed har asylsøker et stort ansvar med å bringe helsekort, men informasjon om helsen ligger også i journalen som helsesøster har i fagjournalen og kan sende videre til neste stopp. Ved hjelp av helsekort kan helsesøster ganske fort finne ut hvor journalen skal sendes eller etterspørres.

Om manuell jobb med utfylling av kortet, sier hun:

– Det går sannsynligvis lengre tid hvis vi skal spørre om det samme når asylsøkere kommer til kommunene. For å finne prøvesvar eller vite om det er igangsatt behandling, må helsepersonell ringe rundt til tidligere bosteder for asylsøkeren, eller slå opp på data hvor kun informasjon om tuberkulosescreening finnes.

Flere fordeler

I tillegg nevner Obtinario flere fordeler med kortet: Det er en kvalitetssikring av tjenesten, en økonomisk løsning siden man sparer penger ved å unngå dobbeltbehandling eller dobbeltundersøkelser, det er oversiktlig for helsepersonell og den enkelte asylsøker og har dessuten en positiv psykologisk effekt for den enkelte asylsøker.

– Nettopp på grunn av språklige utfordringer lurer asylantene ofte på hvorfor de må gå gjennom samme undersøkelser flere plasser. Hva er det vi leter etter? Følelsen av at man er smittebærer er veldig nedverdigende, sier hun.

Overrasket

Obtinario er overrasket over Helsedirektoratets snuoperasjon.

– Det er veldig synd at ikke Helsedirektoratet ser nytten av et veldig enkelt verktøy som kan være til stor hjelp for helsepersonell i kommunene. Vi får bare håpe at vi ikke får så stor tilstrømming av asylsøkere igjen, som vi fikk i fjor høst!

Dagens praksis gir unødvendig påkjenning for asylsøkerne i form av flere blodprøvetakinger, samt en fordobling av kostnad og tid brukt til helseundersøkelsen.

Olivia Obtinario
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.