Desperat mangel på oksygen i mange land

Fra flere land rapporteres det om at mangel på oksygen tar liv. Både i Afrika og Latin-Amerika opplever man nå en krise i mangelen på leveranser av medisinsk oksygen.

Ifølge Peter Piot, direktør ved London School of Hygiene & Tropical Medicine er tilgjengelighet på medisinsk oksygen et av de viktigste helseproblemene i vår tid.

Selv overlevde han en alvorlig koronainfeksjon takket være oksygentilførsel.

Var ikke mangel i vår

Også i USA har mangel på medisinsk oksygen vært et problem i forbindelse med koronapandemien.

Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, er ikke bekymret for at dette kan bli situasjonen i Norge.

– Vi har gjort en kartlegging blant firmaer som leverer oksygen til den norske helsetjenesten, og per i dag ser vi ingen problemer med tilgangen på oksygen, sier han.

Madsen peker på at det ikke var mangel på oksygen da antall innlagte koronapasienter var på sitt høyeste våren 2020.

– Men hvis antall innleggelser som skyldes covid-19 øker veldig, er det da grunn til bekymring?

– Nei, det mener vi det ikke er.

Er selvforsynte

Grunnen til det, sier Madsen, er at Norge er selvforsynte med oksygen, altså at det fremstilles oksygen til medisinsk bruk i Norge.

Han peker på at mangelen på oksygen i noen land også skyldes mangel på kolber.

I Norge har mange sykehus store oksygentanker på sykehusområdet, og det går oksygen i rør inn til de ulike avdelingene med uttak i vegg. Kolber brukes på sykehjem og i hjemmesykepleie.

Men Madsen har heller ikke grunn til å tro det blir problemer med tilgang på kolber i Norge.

Desperat jakt

I andre land er situasjonen en helt annen.

Familier til pasienter i mange land går noen ganger i ren desperasjon til det svarte markedet.

I Peru har folk sovet ute i kø for å skaffe seg oksygenbeholdere til syke pårørende.

I Amazonas i Brasil ble det avslørt forsøk på salg av brannslukningsapparater, malt som medisinske oksygentanker.

På et sykehus i Kampala i Uganda hadde man gitt pasienter oksygen fra rustne flasker. Det førte til at minst to pasienter døde, skriver avisa Daily Monitor.

Kritisk behov

John Nkengasong, leder av Afrikas Senter for sykdomskontroll og forebygging, sier at det er et stort og kritisk behov for medisinsk oksygen på kontinentet med rundt 1,3 milliarder mennesker.

Det var også mangel på oksygen før pandemien brøt ut.

Leith Greenslade er koordinator i den private organisasjonen Every Breath Counts Coalition, som jobber for tilgang til medisinsk oksygen i verden. Greenslade forteller at det alt i fjor vår ble sagt fra om den faretruende mangelen.

– Men svært lite ble gjort. Nå har du en ny bølge, ikke bare i Afrika, men også i Latin-Amerika og Asia, og mangel på medisinsk oksygen er nå kritisk, forteller hun.

Denne mangelen er nå hovedgrunnen til at covid-19-pasienter her har større fare for å dø.

Nå øker produksjonen

Det tar omtrent tolv uker å etablere et sykehusanlegg for oksygen. Deretter går det litt mindre tid å omgjøre industriell oksygenproduksjon til produksjon av medisinsk oksygen.

Oksygenproduksjonen øker nå i Afrika sør for Sahara, mye takket være internasjonale donorer. Men ikke alle nye anlegg klarer å produsere oksygen som er ren nok til bruk for de dårligste pasientene.

Av 6000 anlegg, klarer bare 119 å tilfredsstille de strengeste kravene.

Økte priser

Mangelen på nok oksygen fører også til at prisen går til værs flere steder.

En lege ved et sykehus i Lagos forteller – under løfte om anonymitet – at prisen på en oksygenflaske er blitt tidoblet.

Prisen er nå på 260 dollar (cirka 2190 kroner) – noe som tilsvarer en gjennomsnittlig månedslønn. Og en kritisk syk pasient kan trenge opp til fire flasker om dagen.

Verdensbanken gir penger

Verdensbanken har satt av 50 milliarder dollar (over 421 milliarder kroner) til verdens fattigste land under pandemien. Men bare 30,8 milliarder dollar er blitt tildelt, deriblant 80 millioner dollar for oksygenrelatert oppgradering.

– Vi stiller pengene til disposisjon, men det er landenes regjeringer som tar beslutningen om hvordan de disponerer pengene, sier Mickey Chopra i Verdensbanken.

Produksjonsanlegg krever imidlertid god infrastruktur, elektrisitet og teknikere – en miks det ofte er mangel på i utviklingsland.