fbpx Studenter er misfornøyde med sykepleierutdanningen i Stavanger Hopp til hovedinnhold

Studenter er misfornøyde med sykepleierutdanningen i Stavanger

Bildet viser Truls Aamodt

Sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger har konsekvent havnet blant de dårligste når studenter i Norge gir poenger til studiet sitt gjennom spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Vi spurte sju studenter om hvorfor.

I 2020 var Universitetet i Stavanger (UiS) på bunnen av Studiebarometeret igjen. Hva er det de ikke får til?

Sykepleien har spurt sju studenter. Seks går der nå, og en ble ferdig i fjor sommer. Fem av dem er, eller har vært, tillitsvalgt i klassene sine.

Dekan Kristin Akerjordet sier de er bekymret over resultatene i Studiebarometeret og naturlig nok ikke fornøyd med tilbakemeldingene fra studentene.

Hennes svar på studentenes påstander kan du lese her.

Ville ikke anbefalt utdanningen

Bildet viser "Vilde"

– Jeg ville ikke anbefalt noen å ta sykepleierutdanningen ved UiS. Jeg er helt sjokkert over hvordan de behandler studentene, sier tredjeårsstudenten som vi kan kalle Vilde.

Hun tør ikke bruke sitt virkelige navn, fordi hun frykter at det vil gi ubehagelige konsekvenser. Det samme gjelder fem av de seks andre studentene også.

– Hva er det UiS ikke får til?

– Jeg har også en annen høyere utdanning og arbeidserfaring fra flere veletablerte firmaer, men har aldri blitt møtt med en så ovenfra-og-ned-holdning som jeg har opplevd i møte med ledelsen og de ansatte på sykepleien ved UiS, sier Vilde og utdyper dette lenger ned i saken.

Fakta
Dette er Studiebarometeret
  • Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse blant studenter i tredje semester både på bachelor og master ved Norges universiteter og høyskoler.
  • De blir blant annet spurt om kvaliteten på utdanningen, undervisning, praksis, trivsel og overordnet tilfredshet med studieprogrammet.
  • Tallene fra året før kommer hvert år i februar.
  • Undersøkelsen dekker nesten 1800 studieprogrammer.
  • Undersøkelsen utføres av Nokut på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • På studiebarometeret.no kan du finne svar fra den siste undersøkelsen, men også historiske data.

Kilde: Nokut

Nye ledere hjalp ikke

Sykepleien skrev sist om bunnplasseringen til UiS i oktober 2017.

Den gangen trodde den nye dekanen ved helsevitenskapelig fakultet, Kristin Akerjordet, at det ville endre seg, siden de var i en omorganiseringsprosess, og hun hadde fått nye ledere rundt seg.

– Med nye koster og nye folk håper jeg vi kan løfte oss opp og sikre kvaliteten, sa hun da.

Men studentene vi snakket med, tvilte på om det hadde noe å si.

– Ny dekan og nye prodekaner tror jeg ikke hjelper, for jeg tviler på at våre klager går så høyt opp i systemet, sa en tredjeårsstudent til Sykepleien da.

Tallene som kom i år, ga studenten rett. Nok en gang skårer UiS dårligst.

Fikk 2,4 av 5 mulige

Spesielt dårlig gjør UiS det på tilbakemelding og veiledning fra faglig ansatte. Skåren her er bare 2,4 av 5 mulige.

Overordnet tilfredshet med studieprogrammet ved UiS fikk i 2020 en skår på 2,8 av 5 mulige.

Gjennomsnittet for studenter ved høyere utdanning har i alle år ligget på 4,1 for overordnet tilfredshet, men sank i koronaåret 2020 til 4,0.

For sykepleierutdanningene lå gjennomsnittet i 2020 på 3,9. UiS ligger altså langt under snittet for sykepleierutdanningene i Norge.

Under halvparten svarte

Men svarprosenten var bare på 46.1 prosent ved UiS i 2020, og i tillegg må vi huske at det altså bare er tredjesemestersstudenter som har muligheten til å delta, det vil si andretrinnsstudenter.

Grafen nedenfor viser noen av tallene som kom frem for de ulike utdanningene:


Forskjellsbehandling i tildeling av praksisplasser

Vildes problemer har mye med praksis å gjøre, akkurat som for de to studentene fra UiS som Sykepleien intervjuet i 2017.

På grunn av koronasituasjonen og frykt for smittespredning, har utdanningen i år åpnet opp for at den siste praksisperioden (fordypningspraksis) kan gjøres på det stedet studentene jobber ved siden av studiene på.

Dersom dette er ønskelig, har UiS bedt om å få dokumentasjon på arbeidsforholdet fra studentene. Vilde og en medstudent fikk begge likelydende bekreftelser på arbeidsforholdet fra avdelingsleder ved Stavanger Universitetssykehus (SUS).

– Jeg fikk ikke godkjent denne dokumentasjonen, men det fikk medstudenten min, enda det var prikk lik dokumentasjon skrevet av samme avdelingsleder. Jeg fikk beskjed om at det måtte være en ordentlig arbeidskontrakt som også var underskrevet av meg, sier Vilde.

Sykepleien har sett begge de like bekreftelsene fra SUS og de to ulike tilbakemeldingene fra UiS, som de fikk på samme dato.

Avdelingslederen ved SUS kontaktet UiS og formidlet at de helst ville ha alle de tre som allerede har et arbeidsforhold som praksisstudenter, og hvis de ikke kunne få det, ville de bare ta to.

– Det betyr at skolen mister en praksisplass, siden de ikke godtar at jeg får den. Jeg er fryktelig sint og veldig lei meg for denne forskjellsbehandlingen, sier Vilde.

Fire av seks praksiser med eldre pasienter

Hun har havnet i den kategorien med studenter som får trukket et sted å ha praksis på, og hun er redd for at hun i stedet vil havne i praksis på sykehjem.

– Hvis jeg havner på sykehjem, vil jeg i fire av seks praksisperioder ha jobbet med geriatriske pasienter.

Da Vilde uttrykte dette overfor UiS, sier hun at hun fikk dette svaret: «Du møter den geriatriske pasient overalt».

– Jeg følte meg både liten og dum da jeg ble møtt med en slik respons. Som om dette handlet om at jeg ikke ville jobbe med eldre. Jeg har bare gode opplevelser fra praksisperiodene mine, men trodde litt av poenget med praksis var å få variert kunnskap. Jeg hadde ønsket meg en noe bredere erfaring ved endt studie. Slik det er nå, føler jeg at jeg har en fordypning i geriatri.

En tid etterpå fikk Vilde tilbudt en annen praksisplass som hun takket nei til fordi hun allerede hadde forberedt seg til den plassen hun hadde fått tildelt i utgangspunktet.

– Dette handler mest om måten jeg ble møtt på da jeg tok kontakt med dem i første omgang. Hadde de møtt meg med litt mer forståelse, hadde jeg nok sittet igjen med en bedre opplevelse enn det jeg gjør nå. Det skal egentlig ikke så mye mer til.

– Læregleden min har forsvunnet

Vilde føler ikke at hun har fått den utdanningen hun skulle ha. Hun ligger våken om natta og sier hun kjenner ikke seg selv igjen.

– Læregleden min har forsvunnet. Det dummeste valget jeg har gjort, var å si nei til studieplassen ved VID i Oslo og takke ja til UiS. Jeg håper fremtidige studenter som vurderer UiS, går en ekstra runde med seg selv og tenker over valget hvis de leser dette, sier hun.

– Er det systemet eller enkeltpersoner som er årsaken?

– Det er mange enkeltpersoner.

Se hvordan UiS har kommet ut de fire siste årene på Studiebarometeret sammenliknet med gjennomsnittet for alle sykepleierutdanninger i Norge.

Blant de tre dårligste i 2018

Khrono skrev i 2019 om de dårlige resultatene til UiS i 2018-undersøkelsen til Studiebarometeret. Da kom UiS blant de tre dårligste institusjonene og hadde en svarprosent på 76,2 prosent.

Der trakk dekan Akerjordet frem at utdanningen ved UiS var den mest søkte sykepleieutdanningen i Norge:

– Det har vi vært de siste årene, og det er vi utrolig stolte av. At vi er den mest søkte sykepleieutdanningen, kan være en indikator på at vi er populære, samtidig undrer vi oss over diskrepansen mellom dette store søkertallet og at vi skårer såpass lavt på helheten, sa hun da.

Det stemmer ikke helt at UiS har det mest søkte sykepleiestudiet, dersom vi ser på antallet søkere fra Samordna opptak. Men studiet i Stavanger er ganske populært: Bachelor hos UiS var det femte mest søkte sykepleierstudiet i 2017, det tredje mest søkte i 2018, det fjerde mest søkte i 2019 og det sjette mest søkte i 2020.

– Systemet er hovedutfordringen

Tredjeårsstudent Truls Aamodt er tillitsvalgt, fylkesrepresentant i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Rogaland og sitter i NSF Students styre. Han bekrefter flere av inntrykkene og historiene de anonyme studentene gir i denne saken.

– Men jeg mener helt klart det er systemet som er hovedutfordringen, selv om det finnes flere enkeltpersoner som er utfordrende å forholde seg til. Mange av lærerne er dyktige og hyggelige, men de havner i et system og en kultur hvor det virker som at de skal undergrave eller dempe studentenes meninger, frustrasjoner og tilbakemeldinger, sier han.

Som tillitsvalgt er han i fire–fem tillitsvalgtmøter i året, hvor han videreformidler det som studentene kommer med til ham. Der er det lærere som skal fungere som et bindeledd mellom studentene og ledelsen.

– Blir ikke tatt på alvor

– De hører hva vi sier, men det skjer ikke noe mer. Tidvis oppleves det som om våre meldinger stopper her, og dermed ikke når opp til ledelsen, for ledelsen tar overhodet ikke studentenes tilbakemeldinger på alvor, sier han.

– Hva slags tilbakemeldinger kan det være snakk om?

– For eksempel eksamensformen. Jeg er nokså sikker på at vi er den eneste utdanningen i landet som kun bruker multiple choice med fire svaralternativer i sykdomslære. 800 spørsmål gjenbrukes. Det betyr at hvis man har tilgang til gamle eksamensbesvarelser og pugger dem fremfor å lese pensumet, kan man stå. Det er en eksamensform som er grei for universitetet, men ikke for studentenes læringsutbytte.

Bildet viser Truls Aamodt

Aamodt har tatt opp eksamensformen på flere møter og har skissert alternative løsninger, men ingenting skjer.

Han nevner også at det er lite dialog rundt tilrettelegging av praksis.

– En del studenter med små barn blir ikke hørt, og studentene mangler et vern rundt seg når de klager. Mange slutter å si ifra når de har prøvd det fem ganger før, uten å bli hørt. Jeg forstår at folk blir lei.

Gamle lokaler og mange studenter

Truls Aamodt kjenner flere som tok sykepleierutdanningen samme sted tidlig på 90-tallet.

– Det er nesten ingenting som har endret seg siden da, verken i undervisningen, ferdighetstreningen eller i lokalene, til tross for at antallet studenter er fordoblet. Det eneste er at det har kommet en ny lab, men det er veldig trangt her nå. Tidvis får ikke studenter plass i forelesningssalen, fordi det er booket for lite rom i forhold til kullets størrelse.

Høsten 2017 ble det gitt tilbud til 442 studenter, mens 291 møtte til undervisningsstart. Høsten 2020 ble det gitt tilbud til 484, mens 310 møtte opp, viser tall fra Samordna opptak:

bildet viser søkere og opptakstall for UiS

I 2017 ble 180 uteksaminert med bachelor ved UiS, inkludert 20 fra nettbasert studium. I 2020 var antallet uteksaminerte steget til 215, viser tall fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

– Flere fullfører, men det er fordi de har økt inntaket av studenter til studiet. Det er underlig å ta opp flere og flere studenter, uten å gjøre noe med rammene rundt. Det går ut over kvaliteten på studiet, sier Aamodt.

Ber UiS se på tilbakemeldinger

– UiS burde finne ut hva som gjør at folk dropper ut og lære av det for å gjøre utdanningen bedre, sier Truls Aamodt.

– Studiebarometeret viser at studentene ikke er fornøyde med faglig veiledning og tilbakemeldinger på eget arbeid. Jeg tror noe av årsaken er at det er for få lærere og for store klasser og kull, sier han og legger til:

– Men det første de må gjøre, er å se på tilbakemeldingene fra studentene og faktisk gjøre noe med dem ved å iverksette tiltak.

Fikk fravær for å amme barnet under praksis

Bildet viser "Norunn"

«Norunn» går også tredjeåret ved UiS.

– Jeg tror problemene skyldes mest ledelsen, sier hun og utdyper:

– De er veldig rigide og lite løsningsorienterte.

Hun nevner også det hun opplever som en ovenfra-og-ned-holdning.

– Det er et krav at vi skal være fleksible for at endringer kan skje, men selv har de veldig vanskelig for å strekke seg ekstra eller tenke utenfor boksen.

– Har du et eksempel?

– Jeg har to barn i barnehage som ikke kan leveres der hvis de hoster eller er snørrete. Fraværsgrensen ble først utvidet fra 10 til 15 prosent for praksis under lockdown våren 2020. Men fra høsten 2020 ble den satt ned til 10 prosent igjen, med mulighet for å søke om utvidet fravær på 20 prosent ved behov. Likevel fikk jeg høre fra skolen at det var «ønskelig at jeg heller tok igjen fravær enn at jeg søkte om utvidet fravær, det var jo ikke snakk om så mange timer».

Norunn fikk også fravær da hun måtte amme barnet sitt under praksisen, og da hun måtte pumpe seg på toalettet.

– Det er studiestedet som bestemmer hvordan dette med ammefri skal reguleres. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne velge å jobbe det inn igjen. Pumping ble det beste alternativet for å bruke minst mulig av fraværet. Derfor ble ofte alternativet å bruke matpausen på å pumpe, slik at det skulle gå opp i opp.

Fordypningspraksisen skal bli avgjort med loddtrekning. Norunn har fått beskjed om at hun kan komme til å havne langt vekk, for eksempel Egersund, selv om hun har små barn.

– Stort gap mellom ledelse og studenter

Tredjeårsstudent «Mina» synes det største problemet er at studentene ikke blir hørt.

– Det er et stort gap mellom ledelsen og studentene. Mange opplever å ikke bli tatt på alvor når ting blir tatt opp, sier hun.

Hun sier det er to vage svar som går igjen fra lærere og ledelse når studenter tar opp ting: «Vi skal ta det videre», eller «Nei, det er det vanskelig å gjøre noe med».

– Det har ført til at mange har mistet tilliten til ledelsen, dessverre.

– Hva må til for å bedre dette?

– Vi savner å bli møtt på halvveien og med forståelse.

Følte seg avfeid av veilederen i praksis

Andreårsstudent «Emilie» forteller at hun fikk en veldig flink sykepleier som kontaktsykepleier i praksis.

– Men hun var utrolig dårlig til å lære bort. Hun forklarte lite av det hun gjorde. Jeg fikk ikke lært noe, hevder hun.

Da Emilie tok dette opp med veilederen sin fra UiS, opplevde hun at hun ble avfeid.

– «Jeg har aldri opplevd at en student har mistrivdes i praksis», sa veilederen. Det ble stress for henne at jeg tok det opp. Jeg syntes det var oppriktig ekkelt, sier Emilie og legger til:

– Det er jo bare trist at vi blir møtt slik, for det fører til at studenter gir opp.

Student sluttet

Bildet viser "Trine"

Tredjeårsstudent «Trine» har som tidligere tillitsvalgt støttet en student som opplevde problemer rundt praksis. Det handlet både om manglende tilrettelegging av bostedsforhold og en midtevaluering med flere punkter som ble betegnet som ikke tilfredsstillende. Studenten kjente seg ikke igjen i det som ble presentert. Heller ikke Trine eller nåværende tillitsvalgt for denne klassen kunne kjenne henne igjen.

– Vi blir jo oppfordret til å stille undrende spørsmål. Da studenten spurte hvorfor sykepleierne skulle barbere en pasient til tross for at han kunne klare det selv, fikk hun tilbakemelding om at hun manglet evne til å se helhet, forteller Trine.

– Videre fikk hun vite at hun var for selvstendig, samtidig som arbeidsplassen sa at de ikke hadde kommet i mål hvis ikke hun hadde vært så selvstendig.

Det hele endte med at studenten sluttet og gikk andre året om igjen ved et annet studiested.

– Vi blir nikkedokker for det ledelsen sier. Denne studenten følte seg i tillegg som en kasteball. Det er ille at en student skal oppleve å bli presset ut av studiet på den måten, sier Trine og avslutter:

– Lærerne foreleser om Katie Eriksson, Kari Martinsen, etikk, empati og barmhjertighet. Men når studenter står i vanskelige situasjoner viser de ikke noe av det selv.

– Mange slet psykisk

Bildet viser "Camilla"

Sykepleier «Camilla» ble ferdig utdannet ved UiS sommeren 2020. Hun var tillitsvalgt i sin klasse over flere år.

– Det vervet er bare tull. Vi ble ikke tatt på alvor i det hele tatt, sier hun.

Camilla forteller om flere kritikkverdige forhold rundt praksis og evaluering av praksis som det blir vanskelig å omtale her med anonymiteten hennes i behold.

– Mange av lærerne har ikke vært ute i felten på mangfoldige år. Det er et tunggrodd system som er forankret i veggene der. Jeg vet ikke hvorfor de er så lite fleksible, men jeg tror ikke det hadde hjulpet med et generasjonsskifte.

Camilla sier hun så studenter som slet psykisk.

– Jeg kjenner studenter som hoppet av og søkte seg inn ved andre utdanninger, selv om de da måtte gå et år om igjen. Det mest ironiske er at de som jobber der, er sykepleiere og oppleves som så dårlige rollemodeller.

Studentene føler seg presset 

Mens Sykepleien venter på tilbakemelding fra dekanen på det studentene kritiserer i denne artikkelen, får hele kullet med tredjeårsstudentene høre fra studieprogramleder Bodil Bø på zoom:

«Vi har fått en sak fra sykepleien.no som jeg forstår at flere av dere er involvert i. Jeg håper dere har lest hvordan saken blir fremstilt av journalisten. For oss som er ledelsen av denne utdanningen så er det voldsom lesing og det gjør noe med oss dersom dette går i trykken som det nå står – det gjør noe med oss som personer og som ledelse for en utdanning med studenter vi er stolte av», sa hun.

Bodil Bø kommenterer dette slik overfor Sykepleien:

– Det var et uttrykk for hvordan vi som studieledelse opplever å lese det som er skrevet. Jeg opplever det som åpen og ærlig kommunikasjon, noe som også var hensikten min med å si det, sier hun.

Studenter som hørte dette, reagerte slik:

– Vi tolket det som at hun ba oss om å tenke oss om en ekstra gang før denne publiseres, så nå føler vi oss presset fra ledelsen. Det er ikke gøy å stå i denne situasjonen, skriver flere av studentene som uttaler seg i denne artikkelen.

Dekan Kristin Akerjordets svar på studentenes påstander kan leses her.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse