fbpx Venter på koronavaksine: Postsykepleiere er frustrerte og redde Hopp til hovedinnhold

Venter på koronavaksine: Postsykepleiere er frustrerte og redde

Bildet viser Marita Wollheim Nygård.
INGEN AV SYKEPLEIERNE ER VAKSINERT: Marita Wollheim Nygård er gravid og ikke anbefalt å ta vaksine. Men verken hun eller kollegene på gastrokirurgisk sengepost på Ullevål har fått tilbudet. Foto: Reidun Antonsen

Bare 1 av 8 ansatte på Oslo universitetssykehus har fått to doser koronavaksine.

– Vi behandler sårbare pasienter, og vi er redde for å smitte dem.

Det sier Marita Wollheim Nygård, sykepleier på gastrokirurgisk sengepost på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

Hun forteller om stor frustrasjon blant postsykepleierne over at de ikke er prioritert for vaksine.

– Det gjelder ikke bare min avdeling, gastrokirurgen, men over hele sykehuset, understreker hun.

Blant OUS sine 24 000 ansatte er det satt i underkant av 6000 doser med koronavaksine. 3000, det vil si 1 av 8 ansatte, har fått to doser.

Noen vurderer sykmelding

Mette Neergård, hovedtillitsvalgt for sykepleierne i klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, sier hun får mange henvendelser fra frustrerte sykepleiere og deres ledere.

– Det samme gjør hovedtillitsvalgte i andre klinikker og foretakstillitsvalgte, opplyser hun.

– Noen ansatte har sagt de vurderer å sykmelde seg, fordi de er redde for å gå på jobb.

Hun understreker at frustrasjonen ikke handler om prioriteringen av vaksiner internt i sykehuset, men mangelen på vaksiner.

– I hovedsak er mitt inntrykk at vaksinene OUS har fått, er prioritert godt.

Men hun stiller seg undrende til at OUS ikke har fått flere vaksiner.

– Vi er ikke bare et sykehus for Oslo, men for hele landet, påpeker hun.

– Vi har kritiske spesialfunksjoner, og vi opererer i et område med mye smitte. Jeg kan forstå at sykepleiere på OUS kan reagere når de snakker med kolleger i kommuner med svært lavt smitte, som har fått vaksine.

Bildet viser Mette Neergård.
JOBBER PÅ NORGES BAKVAKT: Mette Neergård sier OUS har spesialiserte landsfunksjoner. Et utbrudd her vil ikke bare få konsekvenser for pasienter i Oslo. Foto: Privat

Får heiarop, men ikke vaksine

På OUS er blant annet personell på intensivavdelinger, covid-19-kohorter og laboratorier som håndterer koronatester i stor grad vaksinert. Men Marita Wollheim Nygård minner om at det ligger sårbare pasienter også på andre avdelinger i sykehuset.

På gastrokirurgen er ingen av sykepleierne vaksinert.

Hun synes det er paradoksalt at myndighetene uttrykker redsel for at helsevesenet skal bryte sammen, samtidig som de ikke prioriterer vaksine til helsepersonell.

– Alle er samstemte om hvor viktige vi er, men vaksine må vi vente på, sier hun.

Redd for konsekvensene

Også enhetsleder Nina Sofie Høyesveen opplever at frustrasjonen over vaksinemangelen er stor.

– Sykepleierne blir mer frustrerte og redde når det tar så lang tid å få vaksinene, sier hun.

I en så spesialisert avdeling som gastrokirurgen, og med liten tilgang på vikarer som følge av pandemien, er hun helt avhengig av hver enkelt av sine ansatte.

– Jeg forsøker å støtte dem og tilrettelegge så godt jeg kan.

For eksempel ved å ta gravide ut av pasientnært arbeid og heller gi dem administrative oppgaver.

Hun har meldt frustrasjonen oppover til sine ledere.

Hun sier sykepleierne er redde for å bli smittet selv, men også for konsekvensene det kan ha om de bringer smitte inn i avdelingen. Noen er redde for å dra med seg smitte hjem til sine nærmeste. 

Hun har også ansatte som er gravide, og som ikke er anbefalt å ta vaksine.

Kan ikke holde to meter i stell

Marita Wollheim Nygård er en av dem, gravid i 29. uke.

Hun kjenner på en bekymring for å bli smittet selv.

– Men mest er jeg redd for å smitte pasienter, sier hun.

Nygård peker på at sykepleierne er nødt til å komme tett innpå dem de pleier.

– Vi holder avstand til andre ansatte, men greier ikke å holde avstand til pasientene. Vi står i sårstell og andre prosedyrer, og dette er en avdeling med mye kroppsvæsker, sier hun.

Hun kjente på stresset da ortopedisk avdeling, i etasjen over, fikk et utbrudd med så langt 21 smittede.

Da la enhetsleder til rette for at hun kunne jobbe administrativt.

– Men jeg kjenner på at det går ut over bemanningen der ute, sier hun.

– Det blir én erfaren sykepleier mindre som jobber med pasienter. Hvis mange forsvinner, for eksempel ved et utbrudd, er vi sjanseløse. Det gjelder ikke bare gastrokirurgen, men alle sengeposter.

Bidrar til utdanning

Enhetsleder Nina Sofie Høyesveen peker også på et annet aspekt: Som universitetssykehus er OUS ansvarlig for å lære opp sykepleierstudenter. Praksis på blant annet sengeposter er en viktig del av deres utdanning.

 – Hvis vi skulle få et utbrudd, og driften stopper opp, vil det ikke bare gå ut over pasientbehandlingen, men også medføre at det ikke blir utdannet nye sykepleiere, sier hun.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Over 2 millioner doser med koronavaksine er nå satt i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). 

27. desember 2020 ble første koronavaksine satt i Norge, og natt til onsdag var det oppdaterte tallet på satte doser 2 021 310, ifølge FHIs oversikt.

1 505 957 personer har fått sin første dose, og 515 353 personer har fått sin andre dose med vaksine.

Bidrar til gjenåpning

– Jeg vil si tusen takk til alle dem som står på ute i kommunene og sørger for så god fremdrift i vaksineringen. Jeg er veldig glad for at vaksineringen i Norge fortsetter i godt tempo. Framover vil det komme enda flere vaksiner, og med det vil tempoet i vaksineringen øke ytterligere. Dette er også en av faktorene som bidrar til at gjenåpningen av Norge kan fortsette utover våren og sommeren, sier helseminister Bent Høie (H) til NTB.

Den første koronavaksinen som ble satt i Norge, var produsert av Pfizer og Biontech.

15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell før den etter hvert ble satt på pause.

Usikkert med vektor-vaksinene

Både FHI og Vorland-utvalget – som har sett på bivirkningene av Astrazeneca og Janssen-vaksinene (såkalte vektor-vaksiner) – ønsker å ta disse ut av vaksineprogrammet, men er uenige om frivillig bruk.

Regjeringen har ennå ikke tatt en avgjørelse om bruken av de to vaksinene.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

De 130 000 helsearbeidere som har fått en dose av Astrazeneca-vaksinen, vil få tilbud om Pfizer-vaksinen som andre dose.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.