fbpx Helsepolitisk barometer: Ingen er mer opptatt av helse enn velgerne i Nord Hopp til hovedinnhold

Helsepolitisk barometer: Ingen er mer opptatt av helse enn velgerne i Nord

Cecilie Dae
NATURLIG: – Befolkningen i nord kjenner utfordringene tettere på kroppen enn folk i resten av landet. De ser at gode helsetjenester er viktig å ha tilgang på, sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

– Det er naturlig at du kanskje vekter helsetjenester høyere enn arbeidsledighet og klima når du sitter i andre deler av Norge enn innenfor Ring 3 i Oslo, sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

Helsepolitisk barometer, som ble lagt frem i dag, viser at velgere som tilhører Helse Nord, i størst grad ser oppgavene i helsetjenesten som en utfordring for Norge i årene fremover (54 prosent).

Over halvparten mener saken har høyest prioritet og mener helse er viktigere enn å bekjempe arbeidsledighet (41 prosent) og håndtere klimaendringer (37 prosent).

Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, har lest rapporten.

– Helse er spesielt viktig i nord

– Hvorfor er velgere som tilhører Helse Nord jevnt over mer bekymret for tilgang og kvalitet på helsetjenesten, enn i resten av landet?

– Jeg vet ikke om jeg vil si det slik. Jeg tror det handler mer om at befolkningen i nord kjenner utfordringene tettere på kroppen, enn folk i resten av landet. De ser at gode helsetjenester er viktig å ha tilgang på. Jeg vil derfor ikke si de er mer bekymret, men at de er mer bevisst på hvor viktig dette er, sier Daae.

Velgerne i nord har også lavest tillit til at de får de helsetjenestene de trenger når de blir eldre og pleietrengende (48 prosent).

– Er dette velbegrunnet skepsis, slik du ser det?

– Nei. De har ikke større grunn til bekymring, men både demografien og geografien her oppe tilsier at de føler utfordringene tettere på kroppen. Det er naturlig at du kanskje vekter helsetjenester høyere enn arbeidsledighet og klima når du sitter i andre deler av Norge enn innenfor Ring 3 i Oslo, sier hun.

– Viktig funn

– Hvis tilliten skal økes, hva må til?

– Dette kan ses i sammenheng med det jeg sa tidligere, om at befolkningen er bevisst de utfordringene vi står i. Tilliten kan økes når vi som skal levere, utvikle og forbedre helsetjenester, viser at vi klarer å løse det. Endringer vil komme framover, og det enkleste eksempelet på det, er innføringen av digitale helsetjenester. Vi som bor på et enormt geografisk område, må vise at vi løser geografi med teknologi, sier hun.

Daae mener imidlertid dette er et viktig funn som de sammen med regionens to statsforvaltere og tilhørende kommuner vil se nærmere på.

– Folk skal føle seg trygge på at helsetjenestene er likeverdige, uavhengig av hvor de bor. Vi jobber mye med å sikre godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, så dette er noe jeg vil ta med meg inn i samarbeidsforaene vi har, sier hun.

– Resten av landet vil oppleve det samme

Sykepleiermangel er om mulig en enda større utfordring i nord, enn de fleste andre steder.

– Sykepleiermangel er noe vi jobber strategisk med, slik vi også gjør med andre yrkesgrupper vi har mangel på. For tiden holder vi på å revidere vår utviklingsplan, hvor dette er et av temaene, sier hun.

– Men dere kan ikke bare produsere flere sykepleiere?

– Til en viss grad mener jeg vi kan det. Vi har allerede et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og miljøer i våre helseforetak for å få dette til. Men vel så viktig er det å beholde dem vi har, sier hun.

Daae mener utfordringene som er så tydelige i nord, fort kan bli virkeligheten for resten av landet.

– På grunn av vår demografi og geografi vises utfordringene i helsetjenesten her oppe tidlig og raskt. Jeg tror, dessverre, at resten av landet vil oppleve det samme. Det er bare et spørsmål om tid, sier hun.

– Så, vil du gi økt lønn til sykepleierne?

– Lønn er ikke akkurat noe jeg vil kommentere rett før et lønnsoppgjør. Jeg regner med at både NSF og Spekter vil opptre profesjonelt og ta dette der, sier Daae.

Les også: Helsepolitisk barometer: Halvparten mener sykepleiernes lønn bør økes

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.