fbpx – En varslet krise – men likevel ikke forberedt Hopp til hovedinnhold

Koronakommisjonen: – En varslet krise – men likevel ikke forberedt

Stellefrakk, praksis, student, Høgskolen i Telemark
SØPPELSEKK: Da kommunen manglet stellefrakker, ble sykepleierne bedt om å klippe til søppelsekker og bruke disse i stell av pasientene. Foto: Marit Fonn

Koronakommisjonen feller en knusende dom over tilgangen til smittevernutstyr da pandemien kom. Det er alvorlig for sykepleiere og annet helsepersonell. Og det er alvorlig for pasientene og oss alle, skriver Anne Hafstad.

Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom. «Vi mener det er en alvorlig svikt», sa lederen for koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, da han tirsdag presenterte kommisjonens konklusjoner. Kritikken var nærmest nådeløs på en rekke punkter.

Mye kjenner vi igjen fra både evalueringsrapporten Direktoratet for Sivilt beredskap (DSB) utarbeidet etter svineinfluensaen i 2008, og Gjørv-kommisjonen etter terrorhandlingene i 2011.

Alvorlig svikt på mange fronter

Regjeringen var ikke godt nok forberedt. Det manglet beredskapsplaner og planverk. Det var ikke smittevernutstyr nok. Det var uklare ansvarsforhold mellom sentrale aktører og lite involvering av og koordinering med andre sektorer enn helse. Det var ikke vurdert hvilke konsekvenser smitteverntiltakene kunne få for andre samfunnsområder enn helsetjenesten. Helsedirektoratet ville ha inngripende tiltak, men forberedte dem for dårlig. Tidspresset ble større enn nødvendig frem mot nedstengning 12. mars, 2020. Folkehelseinstituttet gikk utover sin rolle som kunnskapsleverandør.

Dette er noen av punktene fra kommisjonen.

Og det stopper ikke med det. Staten tok for lite hensyn til kommunene. De fikk mer ansvar enn de var forberedt på. Det ble krangling om smitteverntiltak mellom byråkratene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Til dels manglende kunnskapsgrunnlag for dramatisk inngripen i vanlige mennesker liv. Barn og unge har båret en høy tiltaksbyrde.

Kommisjonen peker også på manglende kapasitet på intensivavdelingene, og at tilgangen på respiratorer er kritisk. Jeg skulle gjerne sett at dette ble viet mer plass i rapporten. Jeg skulle også gjerne sett en grundigere behandling av vaksinesituasjonen, men forstår at det er en utfordring vi fortsatt står i. Nærmest daglig ser vi hvordan uforutsigbarheten i vaksineleveranser gjør det nærmest umulig å planlegge godt. Den norske vaksineringsplanen med prioriteringen av sykehjemsbeboere og eldre vil nok bli diskutert i lang tid fremover.

Norge har likevel fått det til

Det er ikke akkurat lystig lesning de 450 sidene fra koronakommisjonen som ble levert Erna Solberg sist tirsdag. Samtidig gir kommisjonen regjeringen mer enn bestått. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god, slår kommisjonen fast. For selv om det er all mulig grunn til kritikk, så må vi ikke glemme at Norge så langt har kommet bedre ut av pandemien enn de fleste andre land. Vi er blant landene i Europa med lavest dødelighet. Og vi er blant landene som så langt er minst rammet økonomisk.

Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

At det har gått så bra, skyldes en imponerende innsats på alle nivåer. Det gjelder alt fra regjeringen, byråkrater, ledere og den enkelte ansatte i helsetjenesten og andre steder.

Ikke minst skyldes det at folk flest her til lands har stor tillit til hverandre og til myndighetene. Når vi får beskjed om å holde oss hjemme, holde avstand, begrense vår sosiale omgang med andre og vaske hendene, ja, da gjør de fleste av oss det. Selv om det fra tid til annen kan glippe for noen hver – også en statsminister. Vi har alle vært med på dugnaden. Det har gitt resultater. Det er grunn til å være stolte.

Mangel på smittevernutstyr ble vanskelig for helsepersonell

Sett med en sykepleiers briller er nok den dårlige beredskapen for smittevernutstyr noe av det som gjør mest inntrykk på meg når jeg leser kommisjonens lange og grundige rapport. Det skapte unødige utfordringer for sykepleiere og annet helsepersonell, enten de jobber i sykehus eller kommuner. Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

Den ene rapporten etter den andre fra både DSB og Helsedirektoratet har satt faren for pandemi som den mest sannsynlige krisen som kunne ramme oss. Da burde noe så enkelt som et beredskapslager med smittevernutstyr vært på plass. Så vil det selvfølgelig alltid være en vurdering av hvor mye penger det er fornuftig å bruke på utstyr vi kanskje kan komme til å trenge en gang i fremtiden. Penger det er fristende å bruke på noe som kommer pasienter til gode her og nå, snarere enn på noe som kanskje aldri kommer til å skje. Det er prioriteringens evige dilemma.

Nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss!

Hjemmesykepleier i en norsk kommune

Kommisjonen går imidlertid langt i å antyde at konsekvensen av at vi ikke hadde smittevernutstyr, kan ha kostet liv. Det er alvorlig og må ikke gjenta seg neste gang det kommer et virus vår vei. Det er å håpe at våre politikere nå evner å bruke risikovurderingene og kunnskapen disse gir, på en bedre måte enn vi har sett til nå.

Gode rapporter som legges i en skuff, har liten verdi. La oss håpe at fremtidige helseministere slipper å kjenne noen som kjenner noen i Kina, som kan skaffe oss utstyret vi trenger. Jeg er forresten glad for at helseminister Bent Høie (H) brukte sine kontakter rått og skaffet til veie helt nødvendig smittevernutstyr. Han fortjener ros snarere enn kritikk for akkurat det.

Søppelsekker som smittevern i kommunene

Sykepleiere har mer enn de fleste av oss følt mangelen på smittevernutstyr på kroppen. De og annet helsepersonell har fått en tilleggsbelastning de burde ha sluppet. Ikke bare har de jobbet mye. Mange har satt livet med familie og venner på vent for å hjelpe dem som er blitt smittet og syke av korona, og for å holde hjulene i gang i den øvrige helsetjenesten. Behovet for behandling, pleie og omsorg stopper ikke opp under pandemien. Mange sykepleiere har utsatt seg selv og dem rundt seg for smittefare for å hjelpe andre.

Når vi i Sykepleien får høre historier fra alle deler av helsetjenesten om mangel på helt nødvendig smittevernutstyr, så er det en fattig trøst at kommisjonen er krystallklar på at her har det sviktet. Historiene sykepleiere forteller oss, men som de ikke tør å fortelle offentlig av redsel for represalier, er nesten ikke til å tro.

«Her er det mye kaos og generelt dårlig info fra ledelsen. Vi ansatte ble pålagt å alltid bruke stellefrakk i stell og ved pasientkontakt der det er fare for søl av kroppsvæske. Vi er allerede tomme for stellefrakker, og nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss! Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine! Trodde det var spøk fra virksomhetsleder, men nei da».

Det skriver en sykepleier som jobber i en middels stor kommune til oss. Det er ikke til å tro, og sånn kan vi ikke ha det.

Koronakommisjonen med kritikk mot beredskapen

DOMMEN: Statsminister Erna Solberg (med ryggen til) måtte tåle til dels sterk kritikk av myndighetenes pandemihåndtering koronakommisjonen ved leder Stener Kvinnsland, la frem sin 450 sider lange rapport onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Koronakommisjonen mener at myndighetene tok for lite hensyn til kommunene, blant annet i fordelingen av smittevernutstyr. Se kommisjonens konklusjoner her.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, mener koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Nærmere ett år etter opprettelsen avla koronakommisjonen sin rapport [pdf] onsdag 14. april.

Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig

Stener Kvinneland, leder av koronakommisjonen

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom. Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak. Smittevernloven gir muligheter gir mulighet til å stenge ned store deler av samfunnet. Regjeringen var likevel ikke forberedt på å bruke slike tiltak, sier Kvinnsland.

Han sier kommisjonen verken fant planscenarioer, øvrige planer, eller at man hadde øvet på de faktiske scenarioene.

Kommisjonen, som har vært ledet av lege og professor emeritus Stener Kvinnesland, fikk i april i fjor i oppdrag fra regjeringen å vurdere ulike sider ved myndighetenes håndtering av pandemien.

Kommunene får skryt

I rapporten fremheves kommunenes viktige bidrag under pandemien, samtidig som sentrale helsemyndigheter må tåle kritikk for ikke å ha tatt nok hensyn til kommunenes behov:

«Kommunenes innsats og økte aktivitet har trolig redusert trykket og sykdomsbyrden i sykehusene. Statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten gjennom pandemien og i mindre grad greid å se kommunenes behov i helse- og omsorgstjenesten.»

Rapportskriverne påpeker blant annet at kommunene har måttet omorganisere virksomheter og omdisponere personell i helse- og omsorgstjenesten for å ivareta smittesporing, testing og andre nødvendige tiltak i forbindelse med pandemien.

«Det kan virke som om prioriteringsnotatene fra Helsedirektoratet i for stor grad tok utgangspunkt i en bekymring for mangel på intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten, uten å ta innover seg det helhetlige bildet og samfunnsoppdraget til den kommunale helse- og omsorgstjenesten,» heter det i rapporten. 

Improvisering på sykehjem

Selv om smitteutbrudd og dødsfall ved sykehjem har fått myte oppmerksomhet det siste året, konkluderer kommisjonen med at sykehjemmene har håndtert smittesituasjonen godt og i hovedsak unngått store smitteutbrudd.

«Det kan se ut som at det enkelte sykehjemmet selv har måttet finne gode løsninger i pandemihåndteringen, og at det kan være behov for en overordnet plan og mer læring på tvers av institusjoner.»

Mangel på smittevernutstyr

Kommisjonen kritiserer blant annet regjeringen for ikke å ha sørget for å bygge beredskapslager for smittevernutstyr. Dette til tross for at de visste det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi:

«Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager.»

Kommisjonen påpeker at hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten og skriver i sin oppsummering:

«Det lyktes etter hvert å skaffe smittevernutstyr takket være stor handlekraft hos mange. I fordelingen av utstyret tok Helseog omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene.»

Kommisjonens hovedkonklusjoner

Koronakommisjonen oppsummerer sin evaluering i følgende punkter:

  1. Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
  2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
  10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
  11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
  12. Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
  13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
  14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
  16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
  17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Riktig med nedstenging

Kommisjonen mener det var riktig å ta en beslutning om nedstenging 12. mars i fjor, framfor å vente på mer kunnskap. den mener likevel tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, uttaler Kvinnsland.

Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli

Stener Kvinnesland, leder koronakommisjonen

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli. Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene frem til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

Koronakommisjonen

Uavhengig kommisjon nedsatt av regjeringen i april 2020.

Kommisjonen har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Mandatet har vært å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien.

Kommisjonen har blant annet sett på:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Nettside: koronakommisjonen.no

Ifølge VG skal kommisjonen ha gått gjennom 23 000 dokumenter og i tillegg hatt innspillsmøter og intervjuer med 34 sentrale personer. De skal derimot ikke snakket med toppledelsen ved tre av de fire regionale helseforetakene, noe Norsk Sykepleierforbund (NSF), ved leder Lill Sverresdatter Larsen reagerer på.

Savnet sykepleiere 

Ved oppnevnelsen var NSF-leder Larsen også kritisk til at ingen sykepleiere var representert i kommisjonen.

– Granskning er nødvendig, men sykepleierperspektivet er fraværende og det er en alvorlig svakhet for kommisjonens arbeid på vegne av befolkningen, uttalte hun den gang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.