Mottar mer alvorlige, psykiske bekymringer fra barn og unge under pandemien

Ung.no er en offentlig informasjonstjeneste drevet av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). I fjor besvarte fagfolk tilknyttet tjenesten 75 521 spørsmål fra barn og unge mellom 13 og 20 år. Det er en økning på 55 prosent fra året før, ifølge Ung.nos årsrapport.

Brukerne kan spørre om hva som helst, og aller flest henvendelser faller inn under kategorien «kropp og helse». Den nest største kategorien er «psykisk helse og følelser».

– Under koronaen har vi sett en generell økning innen alle typer spørsmål, også helse og psykisk helse.

Det forteller redaktør for Ung.no og avdelingsdirektør i Bufdir, Håvard Atle Skaug, til Sykepleien.

Antallet helsespørsmål har ikke økt mer enn andre kategorier, ifølge Skaug, men de observerer likevel en foruroligende tendens.

– Etter koronautbruddet har vi sett at alvorlighetsgraden har økt betydelig, spesielt når det gjelder spørsmål om psykisk helse, forteller han.

– Spørsmål som går på utenforskap og ensomhet er blitt langt mer alvorlige og hyppige.

25 prosent spørsmål om selvmord

Krisetjenesten Kirkens SOS har også meldt om høyere alvorlighetsgrad i henvendelsene.

25 prosent av de 2391 samtalene Kirkens SOS fikk inn i løpet av påskeuka, omhandlet selvmord, ifølge en pressemelding. Påsken 2020 var andelen 21 prosent, mens i 2019, før pandemien, utgjorde samtaler om selvmord kun 11 prosent av henvendelsene.

Les også: Erna Solberg lover at barn og unge vil prioriteres når samfunnet gjenåpnes

– I fjor, da vi så på påskestatistikken, sa vi at vi sjelden har opplevd at det er så mange samtaler preget av et slikt alvor og smertetrykk, kommenterer generalsekretær Lasse Heimdal via pressemeldingen.

– Denne trenden har dessverre vedvart gjennom store deler av året som har gått, og vi ser også denne påsken at det har vært utrolig viktig at vi har vært til stede.

40 helsesykepleiere svarer

Under pandemien har flere uttrykt bekymring for sårbare barn og unge som følge av blant annet hjemmeskole, redusert tilbud fra skolehelsetjenesten og omdisponering av helsesykepleiere.

Skaug i Ung.no sier de ikke kan fastslå at trykket på deres tjeneste har en direkte sammenheng med dette.

– Vi vet at enkelte har sagt at de ikke har en helsesykepleier, så de henvender seg til oss, men vi har ikke ført noe statistikk på området.

Les også: Tallenes tale: Ja, det er en sterk økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge

Rundt 220 fagfolk med ulik kompetanse besvarer henvendelsene til Ung.no, og Skaug forteller at nærmere 40 helsesykepleiere bidrar. I tillegg har tjenesten tilknyttet seg blant annet spesialsykepleiere, jordmødre, leger, psykologer, lærere og utdanningsrådgivere.

– Helsesykepleierne er en veldig viktig gruppe blant våre fagfolk, og de bruker hele bredden av sin kompetanse, sier Skaug.

Økt stress blant barn og unge

– Hvilke koronarelaterte spørsmål får dere inn?

– En del spørsmål går på omgang med venner og kjærester. Mange kjenner på et savn her. Noen går lenger og uttrykker at de ikke klarer mer av koronaen. Ofte er dette barn og unge som har hatt litt problemer før, og som får dem forsterket under pandemien.

En del av dem som henvender seg, forteller ifølge Skaug om opplevelse av meningsløshet og nærmest panikk.

– Det er mye økt stress blant barn og unge der ute, men jeg må understreke at ikke alle har det slik. Mange kommer til oss med spørsmål om fine ting, sier Skaug.

Forelskelse, sex, utdanning, familie og vennskap er også store kategorier hos spørretjenesten, og de tre mest leste artiklene på nettsiden i fjor var «20 tegn på at noen liker deg», «Hvordan skrive jobbsøknad» og «Vegen til førarkortet».

Økt behov for psykisk helsehjelp til barn og unge

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (Ukom) presenterte tidligere i vår tall som viste en tydelig økning i behovet for psykiske helsehjelp til barn og unge under pandemien.

De to første månedene av 2021 ble det registrert 21 prosent flere henvisninger til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) enn tilsvarende periode året før. Ifølge Ukom var det en stor økning etter sommeren 2020.

En nærmere titt på årsakene til henvisningene viser at mistanke om depresjon har økt 7 prosent blant 13–15-åringer og 11 prosent for 16–17-åringer fra 2019 til 2020.

Håper myndighetene holder sine løfter

Skaug i Ung.no har uansett et ønske om at myndighetene holder sine løfter om å prioritere barn og unge under gjenåpningen av samfunnet etter pandemien.

– Vi ser hvor alvorlig dette har vært for dem, og det er en utsatt gruppe fra før, sier han.

– Ungdomstiden er en tid med mye usikkerhet og spørsmål. Med pandemien på toppen er det ikke vanskelig å forestille seg at det er en gruppe som har behov for ekstra hjelp og støtte i denne perioden.