Riksrevisjonen: Sykehusene må gjøre det lettere for pasienter å delta i kliniske studier

I dag la Riksrevisjonen frem sin rapport om kliniske behandlingsstudier i helseforetakene.

Riksrevisjonens undersøkelser viser at sykehusene ikke er flinke nok til å gi pasienter tilgang til kliniske behandlingsstudier. Sykehusene får også kritikk for at studiene ikke er godt nok integrert i pasientbehandlingen.

Ulik tilgang

Det er et politisk mål at pasienter har mest mulig likeverdig tilgang til å delta i kliniske behandlingsstudier. Riksrevisjonens undersøkelser viser imidlertid at det er store variasjoner i tilgangen til å delta i slike studier. Variasjonene viser forskjeller mellom sykdomsgrupper, helseforetak og landsdeler.

«God informasjon om relevante og tilgjengelige studier er en forutsetning for å få flere pasienter til å delta. Her har helsepersonell en nøkkelrolle. Undersøkelsen tyder samtidig på at leger husker best studier de eller deres nærmeste kolleger er involvert i. Det kan bety at aktuelle pasienter ikke får muligheten til å bli vurdert til å delta i studier,» heter det i rapporten.

Styrets ansvar

Det er helseforetakenes styrer som har det overordnede ansvaret for å nå de helsepolitiske målene, blant annet mål om kliniske behandlingsstudier og annen forskning.

– Ettersom forskning er én av de fire lovpålagte hovedoppgavene til foretakene, må styret ha informasjon om forskning. Videre bør styret ha klare forventninger til helseforetakenes forskning og utfordre administrasjonen og ledelsen dersom målene ikke nås, skriver Riksrevisjonen.

Kun halvparten av alle styrene har i løpet av 2019 hatt forskning som egen sak.

«Av 2500 styresaker som ble behandlet i helseforetak og regionale helseforetak i 2019, hadde 23 forskning som hovedtema», kommer det frem i rapporten.

Det mener Riksrevisjonen er kritikkverdig.

Brukte mindre enn en prosent til forskning

Riksrevisjonen mener helseforetakene kan styrke kliniske behandlingsstudier hvis de tilrettelegger bedre for helsepersonell på klinikk- og avdelingsnivå.

I tillegg mener Riksrevisjonen sykehusene bør samarbeide mer med næringslivet og mellom helseforetakene på andre områder enn legemidler, og innenfor andre sykdomsgrupper enn kreft.

«Flesteparten av helseforetakene som ikke er universitetssykehus, brukte mindre enn én prosent av sine totale driftskostnader på forskning i 2019», står det i rapporten.

I tillegg påpekes det at det er store forskjeller mellom de regionale helseforetakene og hvordan og hvilke virkemidler de tar i bruk.

«For eksempel overfører Helse Midt-Norge RHF mer midler til forskning i helseforetakene enn de andre regionale helseforetakene,» heter det.

Må tilrettelegge bedre

Forskning skal være integrert i både planlegging og gjennomføring av pasientbehandling. Den kliniske forskningen foregår i klinikker og ved avdelinger på sykehusene.

– Hvordan forholdene er lagt til rette lokalt påvirker derfor helsepersonellets muligheter til å drive med studier, påpeker Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har gjennomført en caseundersøkelse som viser at det er fire faktorer som er særlig viktig å legge til rette for på klinikk- og avdelingsnivå for at helsepersonell skal kunne drive med studier:

• Skjermet tid til studier.
• Forskningsstøtte i form av støttepersonell som kan gi råd og avlaste.
• God nok tilgang til rom og nødvendig utstyr.
• Ledere som ser verdien av og prioriterer forskning.

Riksrevisjonen sier at mange sykehus ikke er flinke nok til dette. I tillegg viser undersøkelsene at mange helseforetak har en lite systematisk oppfølging av målene de selv har satt for forskning.